Og mens vi venter…

I går. EN dag mellom regnværsdager…

Da får man bare svinge seg rundt og gjøre viktige ting…

Alt lå tilrette…

Søster var i hytteleiligheten,

jeg hadde hatt fri fra jobb så jeg slapp å sove bort dagen,

hun som skulle ordne viktige ting for oss hadde heldigvis tid…

og mens vi venter…

tok vi noen bilder, kanskje de siste av oss,

fra mors leilighet…

Søster og jeg venter her på at fotografen skal komme og ta FIIINE bilder…,

av leiligheten.

Så megler kan legge den ut for salg.

Fotografen sa wow med det same hun kom inn og gikk rett bort til vinduet og nøt utsikten.

Er derfor vi måtte vente på den ene godværsdagen, for utsikten herfra er virkelig wow!

Håper mange kommer og kikker når vi er klar om etpar uker for visning.

Det er like spennende som altid når man selger og kjøper bolig, synes jeg.

Noe senere på dagen tar søster og jeg en tur og ser solen gå ned ved Rambogen.

Godt å komme seg ut selv om det var tålig glatt å gå hit. Men vi greide å holde oss på beina…

Enda senere, når jeg setter meg i bilen for å kjøre på jobb, har jeg go-følelse over denne ene fine dagen.

Måtte det komme mange flere av de, det er snart VÅR dere…:)

Eg ser deg nesten sånn som før…

Bilde er tur alene for flere uker siden, og nå er det på tide å ta fatt igjen…

I går var jeg, etter litt forskjellige stopp…,

hos eldste sønn og familie.

God fiskemiddag fikk jeg spist der, selv om ettermiddag er nærmere frokost for meg…

Småen på fremdeles 2 år spiste så mye fisk og grønnsaker at farmor var helt overgitt…

Når Magnus var lagt og vi to voksne hadde tid for oss selv, -for mammaen hadde et ærend ut noen timer-,

fikk min sønn hjulpet meg med ting jeg ikke greier alene…

Vi fikk oss en god prat om viktige ting…

og han viste meg en videosnutt han hadde, som var for bare en liten stund tilbake.

Magnus sitter på fanget til oldemor og prater med henne…

Jeg lurer på når han er stor nok til å skjønne at oldemor ikke er mer, for det er vel litt forskjellig når barn greier forstå hva død betyr.

“Eg ser deg ennå øvealt

i et liteblad som falt

I ei sky som driv forbi

På en himmelhøge sti

Fly i fred nå e du fri”

Sangen av elle melle spilte vi av i mors begravelse. Melankolsk og vakker er den.

 

Forrige helg feiret vi søster nr. 5 sin 50-årsdag. Sorg og glede går hånd i hånd, som jeg fikk i en kommentar, er absolutt sant…

Da var vi sammen en hel helg , vi 6 søstre, og hadde det kjekt sammen som vi alltid pleier når vi samles…

Hun disket opp med alt mulig godt som dere ser…

Helgen ble litt travel…

Feiringen hadde vi planlagt for lenge siden, timeplanen til å få til søstersamlingshelg kan være et puslespill…

Samtidig passet det godt denne helgen å dele mor sine ting.

Etter helgen har vi gått flere runder med det som ble til overs, og jeg synes vi har gjort en god jobb med å ikke kaste for mye. Man kan ikke ta vare på alt , men en del kan man gi bort…

“Takk for det som va

Takk for kvært et lite minne

Takk for alt du ga

Alt som aldri heilt forsvinne

vinterdagen blei så brått på hell

skyer e som reine snø i kveld”

 

“Eg ser deg nesten sånn som før

i ei liden fuglafjør

I ei sky som dreiv forbi

På en himmelhøge sti

Fly i fred nå e du fri

 

God helg!