Dette er oktober bilder . Det er da man virkelig kan se fargeskifte i naturen .
Se bare på de store trærne på bildene her. Var jo fuglene på strengen jeg egentlig tok bilde av …
Her er trærne mest bare grønnfarget, men på bildet under, bare en uke senere, er de i fullstendig gulldrakt.
Magnus en oktoberdag. Da han og andre i familien var på middagsbesøk her. Han sitter og ser etter de som dro på skogstur…, De kommer vel snart nå…
Naturen er et trist syn i november. Synes jeg…
En som slipper å oppleve triste novemberdager mer er tante. Hun reiste fra hele sørgeligheten…
Den første novemberdagen.
Jeg unnet henne det så veldig….
Tante har bodd her i tomannsboligen sammen med onkel, de fleste årene av livet sitt.
Dette bildet er det siste jeg har av henne. Tatt akkurat to måneder før hun døde.
Da skulle hekken til “pers”, uansett om hun skulle gjøre det selv… I døråningen med rullator står onkel og bivåner det hele .
I den andre døråpningen stod jeg på krykker…
Vi fikk bare beskjed om å ha oss innigjen…:)
Mange er minnene jeg tar med meg om henne…,
både fra barndommen min, da jeg bodde her med far og mor og søstrene mine,-
vi som bodde i nordre enden rekte opp og ned trappene til tante og onkel
like mye som vi gjorde hos oss selv…,
og minner fra hele voksenlivet mitt.
Men aller mest kontakt har vi hatt etter at jeg flyttet hjemigjen i barndomshjemmet mitt for 5 og et halvt år siden.
Mye levd liv sitter igjen i veggene og jeg kommer vel til å gjøre som jeg gjør med mor,
som dro i desember i fjor…
prate høyt med henne fra tid til annen..:)
Livets harde realiteter som vi må gp igjennom. Må leve på de gode minnene.
Jeg er enig meg deg om november måned. Her er det som regel regn, mørk og kaldt. Helsigvis, vi har det godt og varmt inne:)
Ja , leve på de gode minnene…jeg hadde reist bort i novembermnd om jeg hadde hatt mulighet
Det er fint å prate høyt med de fra tid til annen
Det gjør bare godt <3
Ja, sant…
Kondolerer. Ja, man snakker med den inni mellom, de som har gått foran oss. Tomt når de reiser, men sånn er jo livet. Folk fødes, lever og så er det siste reise…….Klemsiklem:)
Takk. Ja, vi kommer ikke utenom det…
Kondolerer, trist at hun er borte. Tenker på at det høres ut som dere har hatt en veldig god og fin nærhet. Bo slik. Men for henne var sikkert livet godt levd. Det er viktig. Og så føle dem likevel, de som er borte, snakke med dem høyt…eller bare i tankene. Det er godt å kunne. Klem <3
Ja er trist selvom…ja for meg er det naturlig å snakke høyt med de, det er litt lettere da selv om jeg savner…, synes jeg
<3