Går så det suser…?

Kan i allefall bevege fingrene…

og hodet har kommet seg når jeg har kuttet ut mye av medisinene og ikke bruker de sterkeste lenger…

Bildet over er en vest til min datter,  og som skal være til en Embla bunad hun har så lyst på.

Og boken bak der. Vel , jeg har i grunnen god tid om dagene…, og tok for meg en av dagbøkene jeg skrev fra ungene var små.

Akkurat i denne handlet det  om turen til Spania , og tiden etter…

Det var den gangen jeg tok med meg mine tre minste og sammen med en venninne skulle overvintre i Spania. Jeg tok permisjon fra jobb, solgte en bil og lot eldste mann bo igjen hjemme. Vi skulle overvintre i Spania, en venninne med sine to barn og meg . Jeg skulle være lærer , og barna var i 5 ulike klasser!

Begriper ikke i dag at vi kunne gjøre det, men en opplevelse på godt og vondt…

Vi dro hjem igjen etter tre måneder. Da var det ikke varmt lager der vi var, min venninne var syk, og jeg lengtet fælt hjem.

Det var lenge før jeg ble vær-og vintersyk  igjen…:)

I går hadde jeg besøk av eldste sønn og familie. De hadde pizza med som jeg plutselig fikk så lyst på  å spise …

så jeg sendte de til en av pizzabakerne på veien hjem til meg. Blir en stund til jeg inviterer til middag igjen her hos meg, jeg lager bare enkle middager til meg selv en stund fremover nå…

Magnus på 3 år måtte forresten hjelpe farmor med å kjøre bort søppelvognen til plassen den skulle stå på, før han dro hjem til seg selv igjen…:)

Jeg har vært en liten tur rundt huset de siste dagene, inspisert tilstanden i hage og bed og klør i fingrene etter å gjøre noe, men det får bare vente…

Ellers så er det ikke så aller verst , jeg greier å sitte på en sittepute og drikke morgenkaffen og få i meg mat , jeg har ingen store smerter lenger , prøver så godt jeg kan å gjøre øvelser og kjenner at det går sakte men sikkert fremover.

Men må skynde meg sakte, noe annet tør jeg ikke…

Jeg sliter litt med det for de som kjenner meg vet at jeg alltid har hatt raske bein…

Folk som ser meg kan tro jeg stresser men det gjør jeg ikke, har bare alltid fått ting unna og hatt fart på beina.

Yngste sønn sier at jeg hadde fått ADHD diagnose, men vi hadde ikke slikt føritiden. Tror jeg…:)

God søndag!

6 kommentarer

      1. Ja måtte prøve…, men husker hvor glad jeg var lenge da vi hadde kommet hjem igjen. Været betydde ikke så mye som før… Eldstemann var vel 18 eller 19, en grei gutt og så hadde jeg søstrer i nærheten😁

    1. Godt det går framover. Nydelig strikking!!! Tøffing du som forsøkte å «overvintre» i Spania!!! Jeg var alt for pysete da barna var små. Men de var intolerante og allergiske, så det var ikke alltid lett. Sikkert et festlig minne for dere. Fortsatt god bedring. Klemsiklem

      1. Tusen takk! Ja var nok mye mer vågal før, vi hadde planlagt det lenge å reise og er glad vi turte selvom… ja nå går det riktig vei, kjenner meg mye bedre enn for bare en uke siden hvertfall

    2. Har du hatt så sterke smerter i ryggen at du ikke har kunnet bevege fingrene?
      Men du er tøff, og det å legge i vei til et annet land med barna måtte være en opplevelse. Angrer på at jeg ikke rakk å skrive da barna var små, begynte men så fikk jeg det ikke til fordi det ble for mye annet. Fortsatt god bedring til deg <3

      1. Hele kroppen har føltes som en verkebyll, men heldigvis går det bede nå…
        Jeg har hatt mye nytte av dagbokskriving . Er så mye man ikke husker og plutselig så bare står det der og man greier å bla tilbake i tiden…:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg