Jeg har igjen sett på TLC-24 timer på legevakten.En av pasientene er en gammel enkemann som savner sin kone, og forteller om en av sine kjærlighetsgester til henne : «Jegla meg alltid 10 minutter før hun la seg, og da på hennes halvdel av sengen , så når hun kom, hadde jeg varmet sengen til henne, og lagt meg over på min egen kalde halvdel?»Noe så skjønt!
Men det sier jeg, håper hun ikke hadde problemer med overgangsalderen, for da hadde det vært bedre med en stor ispose i sengen. Når hun kom for å legge seg, hadde det vært fint om mannen satte på en vifte ved hodeputen på kald luft , såen vifte ved fotenden på kald luft. Deretter kunne han finne frem den tykke dundynen sin og holde seg under den så bare nesetippen synes, og det hjelper ikke be om nåde, for damer i overgangsalderen er mektige og vet hvordan de må ha det?.
En av godene med overgangsalder (ja, jeg innrømmer det), er å være singel og ha sin egen 1,80 seng i det kaldeste soverommet i huset?Her inne er så kaldt atungene, når de skal hente sjokolade og brus (her er oppbevaringsrom for disse sortene her så det holder seg kaldt og ute av syne..)lurer på om noen har dødd her .
Det finnes en lang rekke midler for overgangsalder, fra de mest harmløse sakene til mer farlige saker, les: hormoner, som man kan proppe seg full av , men også kan dø av?
Julaften var på hell, nissen hadde vært her, og den aller minste var oppvartet på alle mulige og tenkelige måter, og hadde omsider kapitulert til drømmenes land. Gavene var åpnet, ingenting måtte byttes, og vi var en svært fornøyd gjeng. jeg har,- av en eller annen grunn-, barn som alltid har vært glad i spill. Noe jeg aldri har likt. Husker med gru Ludospillingen som barn, jeg tapte alltid og var en sur og dårlig taper?
I alle fall , her skulle spilles, de unge benket seg i ene enden av stuen og mor ble høflig spurt om å være med enda de visste svaret. Jeg befant meg heller i sofaen, med føttene høyt hevet og god vin i glasset, klokken var tross alt godt over midnatt. Men her var en annen gjest her, som for første gang skulle sove her, og ikke gikk med på noe annet (dvs. eierne gikk ikke med på noe annet) enn å være med i det gode selskap. Han er av en litt annen rase enn meg og vi satt der og skulte på hverandre. Jeg tør aldri være alene med han, selv om det skulle være interessant å vite hvordan vi hadde reagert, begge to?. Men han satt i min nyervervede stol som ikke engang katten får sitte i, og jeg fortalte han at jeg egentlig ikke var så fornøyd med det, men siden det tross alt var Jul? og siden han har så nydelige øyne?, og siden det blir lenge til neste gang?
Gjesten er hunden til min datter og hennes familie og er en Husky med noen vakre blå øyne, det er forresten en hun?vi holder ut med hverandre når vi må, for man kan ikke velge sin familie ?
Og min skjønne pusekatt , den var henvist til et annet soverom i huset , men den hadde det ikke så verst, god mat hadde den, og egen katteluke til å komme seg ut og inn i huset, og den greide selvsagt å klore den blåøyde Huskyen før den ble plassert på rom for seg selv?..
Vi er inne i en tid for omtanke og ettertanke. Det blir litt mer synlig hvem som bryr seg om hverandre, og hvem som slett ikke gjør det . Vi snakker jo om det,- hvor skal du være i år, og med hvem. Noen er alene uten å velge det selv, eller er alene fordi de har valgt det.
De fleste vil være sammen med andre som betyr noe for dem, de man kjenner godt, er glad i ,de allernærmeste. Noen har dårlig råd og strever med det, andre har nok med penger men kanskje ingen å være med i år. Noen er ensomme for valg de har gjort, eller andre har gjort for dem?
Noen reiser bort fra Jul og julefeiring. Andre betyr ikke julen noen ting som helst for.
Media tar opp omtrent det samme hvert år, Og noe er vel litt sant for mange av oss. Vi bruker for mye penger, vi gir for mye og for store gaver, vi gir ikke nok til de som trenger det, vi spiser for mye, drikker for mye, vi er ikke inkluderende nok osv.
Når man har voksne barn, og spesielt når man får barnebarn, blir Julen annerledes. Det er ingen selvfølge at vi skal være allemannsamlet lenger. Det blir kanskje annenhver jul med noen. Det skjedde oss i fjor, at min nærmeste kjernefamilie var splittet, siden rettferdigheten sa annenhver jul med barnebarn.
Min datter skrev et nydelig brev til oss på Julaften:
«Hei og god Jul i huset.Det blir en annerledes Jul i år, spesielt for meg. Jeg kommer til å savne alle. Savne til å le i kirken med A, og få halvhjertet kjeft av mamma for det. Jeg kommer til å savne når mormor ler høyt av lett dårlig humor, og F sine ikke helt seriøse kommentarer til morfar. Morfars blikk når det kommer noe ekstra i kaffen. Og vårt alvorlige fjes når mormor leser bibelvers. Jeg kommer til å savne når J blir litt plaget bare for at vi er glad i han, og ikke minst mammas stress. Og når mamma senker skuldrene og kan le med mormor. Regner med maten på T er cirka lik, og håper på hjemmelaget riskrem. Uansett så må nye tradisjoner skapes enten man vil eller ei. Og E (mitt barnebarn) er uansett verdt såpass. Kos dere masse i Julen. Jeg kommer til å tenke på dere hele tiden. Glad i dere.
Klem fra årets outsider»
I år samles vi hjemme her på selve Julaften, mor og barn pluss barnebarn og en annen «outsider».
« svensken» i familien har allerede gjort entre, vi har hatt besøk og skal i besøk, Oglever noen ukermed fare for høyt blodsukker og for høyt kolesterol.
For meg blir det viktigere med årene at klanen samles, har tid til å treffes, være sammen og snakke sammen. Og selvsagt god mat er en viktig ingrediens her.
Siden vi er inne i denne tiden for omtanke og ettertanke, la oss i det minste gjøre det så godt vi kan, for dem som på en eller annen måte angår oss, og for dem som vi bryr oss ekstra mye om. La oss være snille med hverandre!
Om det er noen vi ikke bryr oss om- la oss gi dem fred .Ønsker alle en GODJULETID OG JULEFRED
Blir denne ferdig til jul kanskje?
Hilser også fra min firebeinte og kameravennlige samboer
Min voksne og fremdeles hjemmeboende sønn , som alltid har ting på gang og sjelden befinner seg på hjemmebane,- og derfor er ok å bo med-, har nå tatt mors plass i sofaen samt kontroll over tv`n.
Vi snakker MANDELOPERASJON.
Jeg forstår at han gjennomgår et lite Helvete. Mor var svært god å ha da han for første gang skulle få narkose, og slett ikke var sikker på å våkne igjen..mor tilbød seg selvsagt å holde han i hånden mens han gled inn i narkosen og være den første til å holde rundt han når han våknet igjen som en skjelvende bylt.
Da han etter en stund kom til hektene og fikk tilbud om smertestillende i stikkpilleform av legen-her var snakk om mandler store som fotballer må vite- , var han litt kjekkere :» å, nei, ikke denne gutten nei, der går grensen, stikkpiller øh nehei. Alt skulle gå peroralt for seg. «ta stikkpillene dine du gutt», sa legen, som visste hva han snakket om.
Da han senere på dag kastet inn håndkleet og bønnfalt mor om å komme seg på apotek etter stikkpiller, var det ikke mye tøffe toner igjen.
Slik gikk dagene:
Dag 1: stikkpiller og saftis.
Dag 2: stikkpiller og saftis.
Dag 3: Litt lunken havresuppe, saftis, milkshake. Snart avmagret nå..
Dag 4: Litt mer avansert i dag: Tynn potetstappe, rett i koppen suppe, og saftis?
Dag 5: Kjæresten kommer med energidrikker, men vi måtte sende henne hjem fordi hun begynte å kaste opp, og forhåpentligvis er det en bivirkning av en penicillinkur hun tar nå, men om det er oppkastsyke , guhjelpe meg , det er det det siste han trenger nå?
Dag 6: Paralginforte supp er hentet på apotek, fremdeles tyntflytende føde, han drømmer om hamburgere, pommes frites og annen søppelmat, for ikke å snakke om yoghurtnøtter som er det beste han vet, og han får løfte om at mor skal lage himmelsk god mat når han bare kan spise igjen.
Og når kan han begynne å snuse igjen? Det er for øvrig den eneste fordelen med mandeloperasjon?
Slik går nå dagene?
I dag ville han «gjøre noe». Han fant frem finskoene og ville pusse sko, for her var fest i luften om en uke. Jeg plager han litt, tar snapchat og sender rundt til øvrige familiemedlemmer og sier at det er ikke sikkert han får bruk for de skoene lenger, Hihi, mor har jobbet for mange netter nå, det er omtrent som å være litt fyllesyk.
Som voksen singel nattarbeider kan jeg, når jeg har fri, sitte oppe så lenge jeg vil uten at noen arresterer meg av den grunn. jeg har ikke lenger barn som må følges opp om morgenen, jeg har ingen mann som vil legge seg klokken 22.00 og ha middag på bordet dagen etter , jeg har fjernkontrollen for meg selv-slipper å se på krigen eller ,for meg, uinteressante «fiske tuna» programmer , og jeg har funnet noen favorittprogrammer jeg liker å se på kanalen TLC.
24 timer på legevakten-reality program fra ett akuttmottak i London-, er ett av mine favorittprogram om natten. Da jeg reflekterte over hvorfor jeg liker akkurat dette programmet, tenker jeg det er fordi det er et reality program, spennende, uforutsigbart-her er mennesker som overlever mot alle odds, og mennesker som dør.
Jeg liker dette programmet mest fordi man får høre historien til menneskene som man først starter bekjentskap med i en svær sårbar situasjon- på vei inn til akuttmottaket-, man får høre livshistoriene deres, og hvordan det gikk med dem i ettertid. Jeg liker livshistorier. Dette programmet blir man også kjent med mange av de fantastiske menneskene som jobber her på akuttmottaket.
En av dem sier: «Når man er på vei inn til akuttmottaket og noe alvorlig har skjedd, glemmer man ubetydelige ting og innser at det eneste som betyr noe er om man overlever eller dør : Det som som virkelig betyr noe da , er om du er elsket og at du ikke er alene?»
I sårbare situasjoner i livet, noe vi alle vil oppleve, blir det mer tydelig . Har jeg noen som bryr seg om meg, er noen her for meg?, er jeg elsket av noen?, er det noen som tenker på meg?, noen som vil meg vel? Noen jeg kan stole på?
Gode relasjoner er viktige hele livet , og spesielt blir det viktig når vi trenger trøst og hjelp med livet..
Long Island Medium: Det handler om et medium, en voksen dame som snakker med de døde. Hun hjelper mange til å få det bedre på vår side av livet , og overbringer viktige beskjeder fra de som har gått bort. Mange kan få det bedre i dette livet når de snakker med et medium, det være seg ting man lurer på, noe uforklarlig man har opplevd? jeg tror på at skytsengler finnes, de er der for å ta vare på oss og hjelpe oss når livet er vanskelig. Det kan også være noen som opplever det frustrerende og føler seg hjemsøkt og utrygg i eget hjem. Det åndelige finnes i så mange ulike former. Jeg kjenner et dyktig medium , så om det er noen som føler for det så ta kontakt
Bloggen Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.
Hashtags Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/
Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.
Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.
