Noen steiner lagt på ulike steder på en tursti

får man til å smile…

selv om vi fikk noen dråper i hodet på vei hjem fra tur en dag. Søster og jeg.

 

Etter litt å spise, -og dette er en enkel og grei sak å lage til lunsj…,

dro vi av gårde på en passelig langtur i vind og ver.

Paien jeg tilberedte kjøpte jeg ferdig bunn til…

Utenom så liker jeg jo helst å lage all mat fra bunnen av…

Inni kan man jo ha det meste.

Vindfullt som sagt og det har det fortsatt med gjennom uken.

De siste dagene har jeg bare gått “runden”- en halvtime-,  siden jeg jobber tre netter og ikke har hverken overskudd eller tid å gå langt…

I dag stod jeg opp litt tidlig, selv om jeg skal på min 3.nattevakt. Jeg fikk litt lys i øynene…

Det første jeg gjorde var å ta ut et ferdigstrikket og vasket babyteppe…

Jeg tenkte det kunne få litt frisk luft å tørke seg ferdig  i…

Så tok jeg fatt på runden…

Jeg skulte bort på møkkakjerren i det jeg gikk, men den virket til å stå godt parkert…

På tilbakeveien, da jeg bare hadde etpar minutter før jeg var hjemme, var den ikke der…

Den hadde begynt å bevege seg faretruende nær huset mitt og jeg forsto hvor den hadde tenkt seg hen.

Da løp jeg. Jeg løper ganske fort når jeg må…

I fullt firsprang grabbet jeg tørkestativet med teppet på og fikk kastet meg innenfor døren i det den spydde ut alt F..skapet…

Det rant ut noen saftige gloser..

fra meg da… Jeg forbante både bonden og kjerren…, men det var ingen som hørte meg…

Om man bare kunne fått en tidsfrist på dette her,

og ikke

tja, noen uker i april og mai…

Etterpå gikk jeg ut med gressklipperen, og slo gresset  på plenene for første gang i år.

Det fikk smilet mitt frem igjen.

Nå har jeg laget meg noen helgeplaner,

som gjør det litt lettere å jobbe i natt,

og stå opp i skapelig tid i morgen

God helg!