En uke siden, en travel uke siden…

Vi samlet oss , slik vi får til en og annen gang med nøye planlegging…

Ikke lett å finne en søsterhelg når 3 av 6 søstre jobber turnus med hver 3 arbeidshelg…

Helgen som plutselig har blitt dager som er forbi var en helg med mye latter, mye alvor, mye å snakke gjennom …

Søster med de raskeste strikkepinnene jeg vet om…

hadde strikket labber til oss alle…

Jeg innrømmer at jeg har tatt de med i sengen for å holde meg varm på føttene om natten…

Hvem skulle tro det om meg…:)

For noen er dette aldri mer…

Jeg tror aldri jeg har sett gresset  høyere enn i år …

og markene aldri vært så  gule.

Rosene i bedet var mange i sommer , og vakre, bortsett fra de røde rosetreet som er mors…

men de kommer nok igjen , jeg beholder det,

til neste sommer…

En sommerdag her hjemme med Magnus som får lære seg hvordan plukke blomster …,

av mammaen

og på tur til småskogen med hånden trygt i pappas hånd…

Når man går ut grinden her, eller le da, som det egentlig heter…,

da må man trekke pusten godt inn og puste godt ut, for da forsvinner alle vonde tanker og problemer for en stakket stund og man kan bare være…

Alt dette fine er aldri mer.

For mor.

Hun er i sin livs høst, og får aldri mer oppleve det.

Hun er så inderlig klar over det, men jeg vet ikke om noen som greier å  finne lyspunkter oppi alt…

Hun slipper jo å fryse mer i vinter, f.eks.

Hun er klar. En dag om gangen. Fremdeles kan dagene være gode.

Jeg er ikke klar…

Ikke enda…