Gårdsdagens besøk kom med roser.

Ikke at jeg fortjente det, men,

jo kanskje…

Jeg hadde jo skutt en hjort om natten slik at det ble middag på bordet til de besøkende…

I hvertfall i drømme hadde jeg noe å skyte med…:)

Ellers var jeg oppe natten i forveien  med å holde på med denne hjorten.

Jeg bar den fra kjøleskap der den lå og tinte seg og la den på kjøkkendisken…

Men så tenkte jeg at den kanskje tinte for fort der så jeg bar den videre til et litt kjøligere rom.

Alt om natten.

Tidlig opp i går …

Jeg var jo spent på å tilberede dette til de besøkende. Blir litt usikker på mat jeg ikke har laget før.

Og for ordens skyld fikk jeg gode tips av han som virkelig hadde hatt arbeidet med både skytingen og alt det andre i mellom før jeg bare hentet en steik og la i frysen…:)

Hjorten ble til alt overmål veldig god!  Det var alle enige om . Til og med minstemann, som har oldefar sitt navn spiste seg god og mett.

Jeg var selvsagt veldig fornøyd , for nå vert jeg at jeg kan lage det ved en annen anledning.

Da jeg satt alene i går kveld, surret det litt i hodet av samtaler vi hadde hatt og ting som ble fortalt…

Jeg kjente at det plutselig ble tungt å puste for jeg tenkte så på det min sønn fortalte…

at de var sekund fra en bilulykke på lørdag.

En som hadde forvillet seg inn på motorveien i motsatt kjøreretning…

Det var uhyggelig å tenke på, og jeg har sendt mange takk oppover for at det gikk godt.

Den gamle mannen i bilen som kjørte motsatt kolliderte like etterpå, men trolig må det ha gått bra med de innvolverte.

 

For noen dager siden fikk jeg også blomster. To søstre på lunsjbesøk …

Vi minner hverandre på hvor heldige vi er som kan møtes slik på en hverdag…

selv om vi alle har jobber og nok å gjøre ,

greier vi å finne dager der vi kan møtes og bare “sludre” litt og slikt…:)

Det er viktig.

I dag ble det salg forresten…

Det var veldig spennende. Det pleier det å være når hjem blir solgt…

Det var mor sin leilighet. Heldig hun som kjøpte den!

For oss et kapittel som er i ferd med å avsluttes…

Som en søster kommenterte da jeg sendte smilefjes med tårer.

“Det er lov å være glad-trist”…