Ja, det gjør jeg , i nattens mulm og mørke…
Jeg spiser bare det jeg selv kan drepe og det må jeg øve meg på…
Som dere sikkert skjønner er jeg ingen morder, men på fisketur…
Min onkel på 85 er fremdeles skipper på egen båt og kjenner sjøen her svært godt, det er nemlig flere undervannsskjær dit vi drar , og de er ikke merket, så her gjelds å være lommekjent…
Vi prøver først med fiskestang , men det er når det begynner å bli mørkt det magiske skjer…
Vi dorger og plutselig begynner fisken å bite på, både hos meg og min tante.
Som dere ser har jeg arbeidshansker på…:)
Min tante på 83 år har gjort dette mange ganger og viser meg hvordan å holde fisken, og hva jeg må gjøre for å ta livet av den og få den i bøtten. Etter noen ganger å ha sett på tør jeg litt etter litt selv, med mye rabalder på meg og latter fra min onkel…:)
Jo mørkere det blir jo tøffere blir jeg. Og til slutt gjør jeg alt selv. Jeg kakker den i hodet med knivskaftet, får sluken ut før eller etter og så må man skjære strupen over…
Tar ikke bilder av blodbadet, men jeg kjenner meg tilfreds over å drepe min egen mat…
Jeg spiser hverken kjøtt eller fjærkre men fisk vil jeg spise.
På vei innover til land sløyer tante fisken, og vasker båten og jeg bare er full av beundring.
Selv om det var ekstra kjekt å få mye fisk så var det aller beste for meg å komme meg ut på sjøen i båt.
Dere ser jo hvor flott her er…
Aldri tenkt på deg som voldelig “drapsmann”..hehe..… Fiske er gøy men mange år siden jeg fiska nå..får dreisen på den “kværkinga” etter hvert ja 🙂 Koselige bilder fra sjølivet..Vakkert sted <3<3
Ha, ha, nei det håper jeg ikke du har…:) Tusen takk!
Det så ut som en flott fisketur. Sprek tante og onkel du har. Jeg lærte å knekke nakken på fisk da jeg var barn. Huser jeg imponerte faren i en familie jeg passet barn for da jeg var ung. Jeg satte mark på kroken og knakk nakken på fisken når jeg tok med sønnen på fisketur.
Litt stilig at du kun spiser mat du selv har drept. Jeg vokste opp med at vi nesten bare spiste mat vi kjente navnet på. Egennavnet, sli som høna Gustava og oksen Benjamin. Unntak var selvfisket fisk og vilt som selvsagt var skutt av familiemedlem eller jaktlaget til familiemedlem
Ja, de er spreke! Det var jo en vri med å spise maten man “kjente”…
Så spennende 🙂 Jeg har fisket kun EN gang i mitt liv, og det var med oter og ikke stang.. Jeg følte meg klossete og dum.. 😀 Men fikk en ørret på oteren, stor 😀
Skulle hatt deg en fiskestang , du som farter endel…
Det må ha vært en helt fantastisk tur! Flotte bilder, og gøy å få fisk da! Klem 🙂