På vei oppover…

Skogsstiene er bratte oppoverbakker  den 3. vandringsdagen vår…

vi blir skikkelig svette i varmen…

På et platå stopper vi . Her er det en kirke, vi ser oss omkring og tenner lys før vi setter oss ned utenfor.

Like ved kirken er det et herberge, og det er nok populært å overnatte her. Flotte omgivelser, og halvveis til vi er helt oppe på toppen.

Vi hviler oss en stund og spiser litt før vi igjen tar fatt på veien…

Jakob og meg…

Vi møter Jakob mange steder på pilgrimsleden .

” Apostelen Jakob ble begravd i Galicia, i den byen som i dag heter Santiago de Compostella. Etter hvert ble graven glemt, men på 800-tallet ble den gjenfunnet, og det ble bygget en praktfull  katedral over graven. Den dag i dag finer du Jacob sine levninger i et sølvskrin nederst i kirken”

Vi går gjennom flere små, koselige  og velholdte landsbyer i dag og her er alberque for overnatting mange steder vi drar forbi.

Her er vi nesten oppe . Se hvor bratt det er i bakkene hvor kuene beiter.

Etter å ha forsert kuskitruker så godt vi kan,  og en søster har brekket seg av den sterke lukten , er vi fremme ved herberge vi har bestilt for natten, Alberque la escuela.  Jeg kaster et blikk inn på den kompakte sovesalen og er lettet over at vi har fått et eget rom for natten..  Da gjør det ingenting å dele bad med andre.

Denne natten er vel kanskje den verste når det gjelder søvn. Bare fordi det var et himla spetakkel hele natten av hundeglam like utenfor.

 

Vandredag 4.   1.august.

Vi trodde vi hadde enda langt med oppoverbakker foran oss, men vi ble positivt overrasket da vi oppdaget at det hadde vi unnagjort etter etpar km.. Vi går 2 km til O Cebreiro (1300 m.o.h)

Utenfor kirken Santa Maria la Real- som er en av de eldste kirkene som står langs pilgrimsveien til Santiago-er det et minnesmerke over en som var prest her i mange år(1929-1989). Det var hans ide å merke pilegrimsveien med gule piler for å hjelpe pilegrimene på rett vei.

For en lykke for slike som meg…:)

Frokost før vi igjen begir oss videre…

Vi pleide å gå en time eller noe før vi satt oss ned og spiste frokost. Det er noe med å bare stå opp, pakke sekken, vandre i vei…

Veien er god i dag, med godt underlag å vandre på og passe temperatur . Sol til å begynne med, men lenger fremme er det tåkedis  vi går inn i. Vi velger en alternativ vei for å slippe å gå langs bilveien. Siste del av veien er det mye oppover og nedover bakker . Bratte  og lange nedoverbakker tar på for knær og føtter. Blir litt skjelven etterhvert…

Vi ankommer Triacastela og overnatter i en fin leilighet som tilhører et herberge. Utenfor er det restaurantgate så heldigvis bare noen få skritt mer for å spise middag. Vi har hatt endel stopp underveis, for å hvile, spise , skifte av sokker og sko, men har vært på vei i 9 timer. Vi har tilbakelagt  ca. 27 km.

Forts. følger…

 

10 kommentarer

      1. Ja, en flott opplevelse, men lurt å planlegge i god tid alt etter hvor langt og lenge man vil gå. Kanskje det blir din tur snart…

        1. Kjenner et par som gikk hele strekningen, de hadde to hviledager, mener jeg. De fortalte om turen, forberedelser, viste bilder, etc. Dette som et foredrag kirken. Han var prest i Drammen, hun kateket i kirken vår. 🤗

          Ønsker deg god tur videre! 🤗🤗

          1. da har de gått i ukesvis, tenker man bruker ca. 6-8 uker og har noen hviledager…Tror ikke jeg kunne greid det…Men man kan jo gå etappevis og litt hvert år e.l
            Takk, men er hjemme nå…:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg