Jeg innrømmer at jeg synes jeg har det utrolig godt her jeg sitter en fredag kveld. Alene?, ja, med en iskald Corona, og ser på Sex og singelliv, og innrømmer at jeg liker de damene der. De er fornøyelige, kommer med ordentlige sannhetskorn innimellom og man kan kjenne seg igjen i mye …..og flire av mye….
Later til å kose seg i mitt selskap også. Savner jeg kanskje en armkrok av og til? Kanskje, men som karidansen sa i et av sine innlegg, da må man ta med alt det andre også, og der er jeg ikke sikker på om jeg er enda…… Godnatt med dere, drøm noe kjekt 🙂
I dag stod jeg opp tidlig etter nattevakt for å benytte dagen, vi var blitt lovet litt varme og sol. Det er 40 minutter å kjøre fra der jeg bor til barndomshjemmet mitt og flotte “autostradoer” utover så jeg tråkket litt ekstra på gassen selv om jeg ikke skulle rekke noe, bare fordi det er så fristende, ellers pleier jeg å holde fartsgrensene. (FY skam meg..) Så skrudde jeg opp musikken ,-de fineste av Elvis, litt for høyt siden jeg skulle synge med 🙂 , og synes livet var herlig.
Min mor hadde hentet far tidligere på dagen,-på sykehjemmet-, så han kunne få kose seg sammen med oss i dag. Han har gått litt rundt fra vindu til vindu og snakket om hvor fint alt ser ut, Rhodendendrontrær og mye annet står i full blomst og det er virkelig vakkert her ute.Og det er så kjekt at min far enda kan legge merke til og gi tilbakemelding på, alt han ser og synes om. Enda. Mr. Alzheimer har ikke helt tatt over.
Jeg pleier alltid få lyst å flytte “på landet” på denne årstiden, men det går over når høsten kommer. Men jeg får litt ro i sjelen hver gang jeg kommer ut til sjøen. Bildet over er fra en av flere broer jeg kjører over på veien hjem.
Siden det var denne ene dagen foreløpig det ikke skulle regne så fant min mor ut at hun skulle slå plenen. Min far og jeg stod i vinduet og kommenterte sprekingen der ute. Men etter en stund så var det tv som var det viktigste. “Kan du slå på tv apparatet”. “ja da”, sier jeg og blar gjennom de få kanalene som finnes her i huset. Det blir Nrk 1 som vanlig, men jeg skrur av lyden for det er nyheter på samisk. “Må ha på lyden”, sier min far. ” Javel, men det er nyheter på samisk”. ” Det er nå rart at det alltid skal være nyheter på samisk når du slår på tv apparatet”. “Ja, ja , sier jeg , jeg går ut på trappen og slår av en prat med onkel , så får du sitte her og høre imens.”
Her er utsikten fra trappen.
Når det er tid for å dra tilbake på sjukeheimen er det den alltid kviefulle trappen som venter. Det går slett ikke verst denne gangen, og vi klapper når du kommer deg ned og sier “dette er ny rekord, du skal snart få komme hjem igjen så flink som du er til å gå i trapper”. Min far er med på notene, og tøyser med oss på veien ut.
Oppi all elendigheten med Alzheimer er det godt for oss at min far er enkel å få med seg hjem og enkel å få med seg tilbake til sjukeheimen. Han trives begge steder, og får bekreftelse på før jeg forlater han der, at vi kommer og henter han hjem igjen en dag om ikke så lenge….
Jeg har vært litt bortskjemt med å få gratis fisk, men siden det var tilbud på kveite på Obs, og det er en av fiskesortene jeg synes er aller best å spise, så kjøpte jeg noen stykker i dag. Min sønn som bor hjemme vet jeg aldri om kommer eller går, og min eldste var opptatt med andre ting, så jeg laget meg et herremåltid alene.
Pus ble kastet ut, for hun får ikke fisk som koster 150 kr. for tre biter. Og alle “luker” skalket, for den katten blir gal når hun lukter fisk.
Mens de fleste er opptatt med å drømme, eller i det minste sove, så lager jeg middag. Som det nattmenneske jeg er. Så sent blir det noe lettvint. Jeg deler opp gulrøtter og løk, surrer det i litt olje og krydder-( i dag gurkemeie og paprika) , heller oppi ris og vann og lar det koke til risen er ferdig.
I mellomtiden tar jeg scampi i hvitløksmarinade (kjøpt i frysedisken på Rema-den sausen er utrolig god), og har over i en liten ildfast form som jeg har i ovnen på ca.200 grader 10-15 min. Jeg slenger også inni litt broccoli oppi sausen. Enkel og god nattmiddag!
I dag har det vært et lite streif av sommerfølelse. Jeg har passet barnebarnet mitt noen timer siden min datter som jobber skift har kveldsvakter hele uken. Pappaen ville på fisketur og mormor hadde anledning til å komme en tur. Det var fint noen timer med været ,så det gikk bra å være ute og finne på ting. De har en stor tumleplass rundt huset og mange frodige vekster , både spisende og andre blomstrende .Mens småen var opptatt med å grave etter makk, -noe mormor ville ha seg fritatt for å være med på-, tok jeg heller noen bilder. Her har de plantet noen jordbærplanter utenfor drivhuset , ganske kreativt synes jeg.
og gressløk er vel dette her. De er så heldige at det ikke har funnet vei noen brunsnegl på område der ( enda), og jeg tar med meg en klatrehortensia som jeg skal prøve å få til , samt en annen staudeblomst. Man skal visst stjele avleggere, men jeg spør og får beskjed om å ta med det jeg vil. De har rikelig , og mye er plantet fra før de kjøpte huset for noen år siden.
Når det er tid for kveldsmat går vi inn igjen, og jeg får “det vanlige” spørsmålet: ” Liker du kaptein sabeltann mormor? “. “Nei, det gjør jeg ikke , han bare kjefter”.
“ja, men han har diamanter”. ” Ja, da kan du si til han når du treffer han i sommer at om han har diamanter til meg , så liker jeg han ” 🙂
Småen sovner nesten før han treffer puten i kveld, pappaen kommer hjem ,og mormor drar hjem igjen til seg selv . Nå skal jeg skynde meg å plante de “stjålne” avleggerne mine, så kanskje de vokser litt i løpet av sommeren. Klatrehortensia er fin å ha på terassen også.
Denne boken leste jeg for noen år tilbake, da jeg var “vel forsynt” med alt som hadde med menn å gjøre. Det var både det artige bildet på bokomslaget og tittelen på boken som appellerte til meg. Og litt “felles skjebne-felles trøst tenking…. 🙂 ,(selv om jeg heldigvis ikke har vært gift med noen i 30 år)
“Når mannen du har vært gift med i 30 år plutselig en dag forteller at han trenger pause, og pausen viser seg å være en ung, fransk kollega, reagerer du da med å:
– Tenke at det sikkert er et innfall som snart går over?
-Bli rasende og forlange skilsmisse?
-Få sammenbrudd?
-Trekke deg tilbake til et trygt sted og tenke deg om?
Mia Fredricksen får først sammenbrudd, så reiser hun hjem til mors varme favn hvor hun kan rase ut og forbanne sin skjebne. Noe motvillig dras hun inn i livene til menneskene rundt seg: moren og hennes frodige vennekrets på gamlehjemmet, småbarnsmoren med den høyrøstede, voldelige ektemannen, de djevelsk utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i poesi.
Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia ikke tristere, snarere klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser.”
Boken er som omslaget full av humor. Den tar også med samspillet generasjoner i mellom, samspillet mellom kvinner /jenter i ulike aldre
HUSK: Det er mange lydbøker på markedet, så om du ikke ,- av en eller annen grunn-, orker å lese, så er det likevel en fin mulighet.
