I dag stod jeg opp tidlig etter nattevakt for å benytte dagen, vi var blitt lovet litt varme og sol. Det er 40 minutter å kjøre fra der jeg bor til barndomshjemmet mitt og flotte “autostradoer” utover så jeg tråkket litt ekstra på gassen selv om jeg ikke skulle rekke noe, bare fordi det er så fristende, ellers pleier jeg å holde fartsgrensene. (FY skam meg..) Så skrudde jeg opp musikken ,-de fineste av Elvis, litt for høyt siden jeg skulle synge med 🙂 , og synes livet var herlig.
Min mor hadde hentet far tidligere på dagen,-på sykehjemmet-, så han kunne få kose seg sammen med oss i dag. Han har gått litt rundt fra vindu til vindu og snakket om hvor fint alt ser ut, Rhodendendrontrær og mye annet står i full blomst og det er virkelig vakkert her ute.Og det er så kjekt at min far enda kan legge merke til og gi tilbakemelding på, alt han ser og synes om. Enda. Mr. Alzheimer har ikke helt tatt over.
Jeg pleier alltid få lyst å flytte “på landet” på denne årstiden, men det går over når høsten kommer. Men jeg får litt ro i sjelen hver gang jeg kommer ut til sjøen. Bildet over er fra en av flere broer jeg kjører over på veien hjem.
Siden det var denne ene dagen foreløpig det ikke skulle regne så fant min mor ut at hun skulle slå plenen. Min far og jeg stod i vinduet og kommenterte sprekingen der ute. Men etter en stund så var det tv som var det viktigste. “Kan du slå på tv apparatet”. “ja da”, sier jeg og blar gjennom de få kanalene som finnes her i huset. Det blir Nrk 1 som vanlig, men jeg skrur av lyden for det er nyheter på samisk. “Må ha på lyden”, sier min far. ” Javel, men det er nyheter på samisk”. ” Det er nå rart at det alltid skal være nyheter på samisk når du slår på tv apparatet”. “Ja, ja , sier jeg , jeg går ut på trappen og slår av en prat med onkel , så får du sitte her og høre imens.”
Her er utsikten fra trappen.
Når det er tid for å dra tilbake på sjukeheimen er det den alltid kviefulle trappen som venter. Det går slett ikke verst denne gangen, og vi klapper når du kommer deg ned og sier “dette er ny rekord, du skal snart få komme hjem igjen så flink som du er til å gå i trapper”. Min far er med på notene, og tøyser med oss på veien ut.
Oppi all elendigheten med Alzheimer er det godt for oss at min far er enkel å få med seg hjem og enkel å få med seg tilbake til sjukeheimen. Han trives begge steder, og får bekreftelse på før jeg forlater han der, at vi kommer og henter han hjem igjen en dag om ikke så lenge….
Så bra du har noen gode stunder med faren din :-)klem
Ja, som vi har nevnt før : Det er viktig å se lyspunktene i stedet for å gråte over det som kunne ha vært…. hvis bare….. 🙂
frodith: Ja, det gir meg en god følelse hver gang jeg besøker han, om det er hjemme eller på sjukeheimen
karidansen: ja, lyspunktene blir de minnene vi kommer til å samle på
Å kjøre slik alene i bilen og ha musikken høyt på kan være veldig deilig..litt sånn frihetsfølelse….men ikke når det er mye trafikk da.. :))
Så hyggelig at dere har slike fine stunder sammen med faren din..selv om han har Alzheimer..og at han fortsatt kommer hjemmom..:) Ønsker deg en fin helg videre :))Ser ut som flotte omgivelser på bildene….
Høres ut som en fin dag med familien:) Det har jo vært en nydelig dag i Bergen idag, håper det blir flere sånne dager! God helg:))
Hørtes ut som en veldig fine dag!
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å miste noen så nær til Alzheimers, det må være helt fælt! Men godt å høre at han fremdeles er tilstede! <3
Håper dere får mange kjekke øyeblikk sammen fremover og ønsker deg en god natt videre <3
annebe: nei, det må være åpent landskap og frie veier når jeg trår gassen og spiller høy musikk. 🙂 Fin helg til deg også.
Féline: Godnatt til deg også, drøm nokke kjekt!
Høres ut som en meget herlig dag.
Ramona2010: Ja, alt til sin tid, var en fin dag…
Min pappa hadde også Alzheimer, men det nådde ikke å komme så langt før han gikk bort. Derfor var det litt ekstra varmt og kjekt å lese dette innlegget her. Det viser den varmen og gleden over dem man er glad i <3 Og selv om det er vondt når sykdom rammer, er det like viktig å ta vare på tiden sammen 🙂
Ut i fra bildene, som var litt små, så ser det vakkert ut der. Skjønner godt at du finner roen der, om sommeren 🙂
Eva: Vær glad for det med din far, at han slapp det med langtkommen Alzheimer, selv om det uansett er vondt når noen man er glad i dør. Selv om jeg jobber med demente er det likevel facinerende å følge min far , fordi det utvikler seg litt ulikt fra person til person.
Og , ja det er vakkert der ut med havet …..