Kommunikasjon mellom mennesker kan være  så mye. Man kommuniserer på ulike måter alt etter hvem man kommuniserer med, hvor man befinner seg, man kommuniserer mye non-verbalt når man står over for hverandre  (signaler formidlet gjennom kroppsholdning, bevegelser, ansiktsuttrykk, stemmebruk, og berøring) , og mye av kommunikasjonen vår er tillært både gjennom oppvekst, erfaring , omgangskrets og f.eks yrke man velger.  Man kan si svært mye om kommunikasjon . Det skal jeg ikke gjøre , men gjennom lang arbeidserfaring og videreutdanning i psykisk helsearbeid, har jeg  lært endel om profesjonell kommunikasjon i yrkesrollen som hjelper.

På min jobb, selv om det er en lukket demenspost, så har brukerne svært ulikt nivå av  hvor mye de kan kommunisere verbalt , og hvor mye de forstår. 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Kommunikasjonen blir deretter, det er ikke alltid nyttig å realitetsorientere, man må på en måte “være der ” brukeren er. 

Jeg har lyst til å fortelle om noen episoder fra på-jobb-i-natt. Det var siste nattevakten min på over en uke og jeg så frem til morgenen. Når man er nesten besvimt av trøtthet på morgenkvisten , så er det lett å bli-jeg snakker for meg selv – litt lite profesjonell. Men vi er bare mennesker…

Det første som møtte meg var tidlig på kvelden -kl.22 : jeg gikk inn på et rom fordi jeg hørte noen rope på hjelp. Da jeg kom inn lå en mann på gulvet, fullt påkledt, uten alarm på seg, kunne ikke komme seg noe sted, fordi kroppen svikter , og hadde tisset seg ut. Han er en stor mann på godt over 100 kg. Denne mannen både forstår godt og husker godt og man kan kommunisere som normalt. Det er atferden hans som gjør at han er hos oss, noe jeg ikke skal komme nærmere innpå. Etter mye slit og møye greide vi sammen og få ordnet han i seng. Jeg hadde imens dette stod på, bitt tennene sammen og tenkte jeg skulle ikke si “ett vondt ord”, for her var flere som ikke hadde gjort jobben sin…Vi var ganske fornøyde begge to, jeg fordi jeg greide “holde kjeft” og han fordi han kom i seng uten å “tape ansikt”. Det er forøvrig noe av det viktigste for denne pasientgruppen.

Så over til en dame som også har et godt språk. Vi kan holde en “normal” samtale gående lenge , men den avsluttes ofte med, -før hun legger seg- ,  at hun spør : “skal jeg på skolen i morgen” , og jeg svarer hver gang: “Nei, det er lørdag, du har fri” .Hun er like lettet hver gang, og jeg “lyver” hver gang, fordi noe annet har så liten hensikt.

Så har vi en dame som ikke alltid er så blid, hun kan snakke og oppføre seg ganske så voldsomt. Men i dag tidlig opplevde jeg noe nytt. Jeg hadde hatt min vanlige runde inn til henne om morgenen, satt på musikk og gitt henne noe å drikke. Da jeg var på vaktrommet like etterpå kom hun inn til meg med alle smykkene sine i en pose . ” se her, dette er til deg, ta alt sammen”. Hun var tydelig glad for å forære meg det. “jeg låner de hos deg så får du de igjen etterpå”. Og selv om hun mange ganger har “gitt bort ” smykkene sine, så var det min første gang, og jeg kjente at det varmet….

Den siste pasienten min på listen til å se inn til, før jeg skulle på min lille miniferie , var han som lå på gulvet i går kveld. Han hadde hatt en god natt søvn, litt uvanlig, men i alle fall, så spurte han meg : “Lever eg”?. Han synes nok han hadde sovet svært så godt etter all dramatikken i går kveld. Og da bare datt det ut av meg: “Ja, desverre”

Ikke særlig profesjonelt, og jeg kunne nesten bitt tungen av meg, men han har galgenhumor , som jeg, så vi flirte godt begge to.

Nå har jeg en uke fri, og skal prøve så godt jeg kan å være våken om dagen og sove om natten…..

Lar du deg forundre?

Telepati, eller tankekraft er når vi sender og mottar informasjon uten fysiske begrensninger,- og utover de  sansene vi har. Om du tenker etter, så har du kanskje opplevd noe du ikke helt kan forklare, med fysiske lover…….?

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I vår familie, storfamilie, -og vi er mange-, er det “høyt under taket” både for telepati, åndelige opplevelser og forunderlige hendelser. Jeg tror gjerne det også er snakk om å legge merke til at det skjer….

Det skjer ganske ofte at jeg får sms eller telefon fra en jeg ikke har snakket med på en stund, akkurat i det øyeblikk jeg driver og tenker på vedkommende. Tenker gjerne høyt at nå skal jeg ringe , jeg skal bare…Dette skjer mest oss jenter i familien imellom…

En dag ,for en stund tilbake, var jeg på vei til min datter, og sa høyt mens vi kjørte utover: ” lurer på om jeg skal kjøpe med…(det var noe med mat, husker ikke hva).Akkurat i det jeg sier det får jeg en sms om å kjøpe med den bestemte tingen.

Men av og til har jeg en overdreven tro på mine “evner”. Jeg skulle ha middagsbesøk og manglet noe, (det var nok ikke noe viktig, for da hadde jeg  nok ringt.) Jeg sa i alle fall til de som hadde kommet mens vi ventet på min eldste sønn:” Nå skal jeg tenke sterkt på at F skal gå innom butikken og kjøpe det jeg mangler, så skal dere se at han gjør nettopp det”. Og jeg tenkte så det knaket…Da min sønn ankom en stund senere spurte jeg om han hadde kjøpt det jeg manglet, og forklarte han at jeg hadde tenkt så sterkt på det bare for å teste tankekraften min..Han bare så dumt på meg og spurte om jeg ikke var riktig klok………ha, ha, sånn kan det også gå……

Men tilbake til alvoret med underlige hendelser. For jeg tillater meg å forundre meg…

For ikke så lenge siden kom jeg i kontakt med en mann mens vi ventet…og selv om Bergen ikke har mer enn 275000 innbyggere, så” arkiverte” jeg dette under underlige hendelser. Mannen hadde ikke bare bodd i samme bydel som meg , ei heller ikke bare i samme blokk, men i akkurat samme leilighet som jeg engang bodde i…

Har du opplevd telepati eller  forunderlige hendelser ?

Bildet er lånt av moseplassen

Humler trenger hjelp nå for tiden. “Vi er avhengige av at humlene bestøver blomstene på frukt og grønnsaker, for uten bestøvning kan de ikke sette frø og frukt, og dermed får vi ikke noe mat å spise” (moseplassen).

Så vær med på å berge humla, kjøp humleblomster. Det skal jeg love å gjøre, -kjøpe i allefall  noen humleblomster-, når jeg drar til et hagesenter i kommende uke.

Det var forøvrig   karidansen     som minnet meg på det i en kommentar for litt siden. Og her en nattevakt ,det var så fredelig ,satt jeg meg ned og laget en liten liste over humleblomster å se etter på hagesenteret.  Så herved oppfordres alle til det samme……

LItt sommer mat tåler man selv om det ikke er sommervarmt. En god pastasalat som foruten glutenfri pasta har salatingredienser som crispysalat, perletomat, agurk, paprikasnack, vårløk, mais, og fetaost. Picknickskinke ved siden av for kjøttspisere.  cashewnøtter er også godt tilbehør.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Focaccia-brød ved siden av. Det finnes litt ulike oppskrifter men denne fikk jeg hos min søster og hadde i soltørkede tomater som jeg fikk tips om i kjersti sandnes sin blogg.

OPPSKRIFT FOCACCIA-BRØD:  350 gr. hvetemel, 2 ss olivenolje, 1/2 ts. salt , 1 pk tørrgjær, 2,5 dl fingervarmt vann. Bland alt og la heve 1-1,5 time.

Elt deigen noen minutter. Ha i timian og basilikum. Krydder eller friske ,(jeg foretrekkker krydder)(og i dag også soltørkede tomater.) Legg i form . Lag små groper i deigen og tøm litt olivenolje i /på. Dryss maldon havsalt over.

Stekes 190 grader i ca. 25 min.

Focaccia-brøder godt til “alt”.

Dette var maten i dag når min datter og barnebarn kom på besøk. Min datter har begynt å få stor mage nå-er 6 mnd. på vei og  jeg forstår ikke at hun skal gå tre mnd. til. 🙂

Dette treet står rett foran terassen min , huset ligger på en haug,og det skygger ikke noe for solen, men tar litt utsikt. Men jeg greier ikke bestemme meg for om jeg skalfå saget det vekk, for det luner litt når det blåser og er kaldt, jeg innbiller meg i allefall det. Og så blir det ltt mer innsyn.

Her er rett til høyre for treet. Og som du ser ser ikke naboen og jeg noe særlig til hverandre  på denne årstiden. 🙂 Skal jeg rett og slett sage ned hele “skiten”, eller beholde. Jeg greier ikke bestemme meg , og i mellomtiden gror jeg inne…..:)

Dette bildet er av en flott orange ryggsekk, mens min veldig gamle, men enda “i live” orange ryggsekk, ligger på loftet hos min mor. Jeg hadde den med på turen jeg vil fortelle om. 

Det har seg slik at jeg i år for første år på svært lenge har over fire uker ferie der jeg ikke har noen planer. Jeg har reist sammen med noen nesten alltid,-i juni i fjor var jeg i Tyrkia sammen med tre av mine barn-,men det virker til å skjære seg litt i år. Min guide de siste årene (min yngste datter), skal jobbe akkurat de samme ukene jeg har fri. Hadde jeg opplevd å ha sommervær her hjemme i ferien, så hadde ikke valget vært vanskelig, da hadde jeg blitt værende hjemme, for her finnes så mange fantastiske steder i passe avstand  fra meg, som jeg kan dra til. Men å gå her i drittvær i flere uker , det gjør jeg IKKE, da er jeg tilbøyelig til å ta første fly jeg får plass på, til et sted med sol. 

MEN , tør jeg bo på hotell alene? Jeg er ikke særlig lysten til det, for jeg hadde en skremmende opplevelse for lenge siden, men den sitter i kroppen enda…,jeg har aldri likt å overnatte alene på hotell etter den opplevelsen.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

HISTORIEN er: Jeg hadde aldri vært utenlands før, annet enn en danmarkstur, og hadde blitt overtalt av en veninne til å dra på loffen alene = Interrail. Aner ikke om det finnes det samme i dag. Man kunne i allefall komme seg nesten til verdens ende for en billig penge, ved å reise med tog. 

Jeg pakket den orange ryggsekken og en sovepose og dro i vei. Jeg var vel 21 år den gangen. Jeg tok toget nesten non stop til Athen og hadde mange rare opplevelser , og traff selvsagt mange artige mennesker underveis, som var ute i samme ærend. Da jeg kom til Athen sent på kvelden var jeg utslitt og hadde bare lyst til å finne meg et hotell i stedet for et vandrehjem, å overnatte på. Så jeg tok en taxi og ba han finne et ok hotell for en natt. 

Hotellet var et ganske fint hotell, og jeg husker jeg synes det var dyrt da jeg betalte på forhånd. Rommet var i øverste etasje, helt inne i en gang , og etter å ha dusjet hadde jeg bare tanke om å få meg litt søvn. MEN, etter eller annet i underbevisstheten min forstyrret meg, eller kall det intuisjon. Jeg følte meg slett ikke trygg. Jeg stod opp , satte en stol foran døren, så ikke noen kunne ta ned dørhåndtaket, la meg igjen og sovnet etter det.

Så våknet jeg plutselig av at noen prøvde å komme seg inn til meg ved hjelp av nøkkel, men ikke greide det pga. stolen jeg hadde satt foran. Rett etter ringte telefonen på rommet , jeg tok den uten å svare, og hørte bare noen som snakket på et språk jeg ikke forstod. Jeg bare følte at jeg var i fare, og hoppet i klær, løp ut av rommet og ned i resepsjonen, Der oppførte jeg meg ikke særlig hyggelig. Men jeg var livredd! 

Jeg er helt sikker på at noen som jobbet på hotellet hadde tenkt å komme seg inn på rommet mitt denne natten. Jeg turte ikke være der mer,men  fikk ikke pengene mine igjen, gikk bare ut i natten og hang meg på en annen interrailer jeg møtte. Så satt vi i en park resten av natten.

Man kunne være borte en hel måned på samme biletten den gangen ,men jeg dro hjem etter ca. en uke, da var jeg vel fornøyd. Jeg hadde mange sprø opplevelser og har aldri hverken før eller siden møtt så mange og ulike menn som ville utnytte meg. Om det var den naive utstrålingen min, eller det var den orange ryggsekken vites ikke….:)

I alle fall så er det det verste med å reise alene , det å ligge alene på hotell , for jeg trives i eget selskap og lar ikke være å reise av den grunn.

Kanskje jeg skal gå på loftet til min mor å finne frem den orange ryggsekken igjen, er ikke godt å vite hva jeg kan finne på…..:)

Har du barn, barnebarn eller andre du leser for, eller har lyst å gi en barnebok til ,så anbefaler jeg denne på det varmeste. Den har stor tekst på sidene, passelig  mye tekst på hver side, mange fine illustrasjoner og har en fin historie man kan kjenne seg litt igjen i.

En enkel og samtidig rørende fortelling. Jeg har alltid problemer med “en klump i halsen “, når jeg leser den, så det er i grunnen en utfordring å lese til barnebarnet mitt…:)

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

Handler om en mor og sønn, det er bare de to hovedpersonene i boken. De bor alene og vi får være delaktig i morsomme små og store opplevelser til gutten blir voksen og flytter for seg selv.

Boken slutter med at mor blir gammel og da er det sønnen som må holde rundt den gamle moren sin:

” sønnen gikk bort til moren , klemte henne og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake og sang:

Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg…

“Da sønnen kom hjem den kvelden, stod han lenge og så ut vinduet.

Så gikk han inn på rommet hvor den nyfødte datteren hans sov. Han løftet henne opp og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake mens han sang:

Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever ,vil jeg alltid elske deg.

Tekst av Robert Munsch, illustrert av Anthony Lewis

Dette var det jeg hadde lyst på til frokost i dag. Helst flere stykker og en med sjokolade på. NAM Det er det beste man kan servere meg til frokost, jeg spiser det helst hver dag når jeg drar til syden…

Men i dag er jeg ikke i syden, her er det tåkevær og regn og jeg har bestemt meg for å få på treningsskoene etter frokost, som i stedet for croissanter ble dette

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Havregrøt med mandler og eple. Ikke særlig godt men magen vil takke meg. Dessuten, hvem kan spise frokost klokken 14 om dagen og gå på trening etterpå? jeg er en av de heldige. (slik driver jeg og kjefter på meg selv, når jeg egentlig ikke har lyst på hverken havregrøt eller trening.:)

Så skal jeg jobbe de tre neste nettene, “heldige meg”, kjefter jeg videre. Og , ja , jeg er heldig som både har en jobb og kan jobbe, jeg vet da det…

Dessuten kan jeg sove bort de neste tre dagene, som jeg jo bare må når jeg jobber om natten, og det er bare drittvær her så det gjør jo ingenting, for meg da…

Men snart er det sommerferie og da får jeg ” kjefte oppover”, for er egentlig sugen på både sommerferie og sommervær nå.

God dag til dere alle, husk å spise havregrøt…)

Jeg vant over meg selv i dag, selv om det holdt hardt. Hadde absolutt ikke lyst å gå på trening, men hadde bestemt meg da jeg satt og spiste  stekte raspeballer klokken 02 i natt ,at i morgen, da er det avgårde. Og det gjør jo så godt etterpå! Den gode følelsen holder resten av dagen. Jeg går aldri på oppsatte timer, liker apparattrening når jeg bare kommer meg innforbi dørene. Da har jeg selvdisiplin nok til alenetrening. 

Det er omtrent som å sitte på buss eller bane når man trener. Det er lett å høre hva andre som samtaler snakker om. Av og til synes jeg synd på de personlige trenerne , som også fungerer som “psykolog”, da det foregår en del “sjelevrenging” fra den som trener. Jeg har hørt noen historier om grusomme ekser osv. 🙂 

Men jeg har spurt en PT før, og de blir kurset i dette også, hvordan forholde seg til den de er PT for. Jeg beundrer de i alle fall, for de fleste,- i alle fall der jeg går -er unge mennesker som naturligvis ikke har så mye livserfaring. I alle yrker der man kommer tett på mennesker, det gjelder også i mitt yrke, skal man være bevisst sine egne grenser og også den man skal hjelpe.

Raspeballer ble middagen i dag når jeg fikk besøk av min eldste sønn, min eldste datter, samboer og barnebarn. Sist jeg laget raspeballer ble de rett og slett ikke god . Derfor kikket jeg på ulike oppskrifter og laget de på to litt ulike måter. Den ene med litt kokte poteter i røren , den andre “vanlig”. Den fant jeg frem til oppskrift på bloggen til matmors  

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Viktigste tenker jeg, det er å bruke en til tre deler med mel. tre deler byggmel og en del hvetemel. Det er greit med raspeballer for man kan ha tilbehør både til kjøttspisere og vegetar. Jeg hadde både bacon og svineknoke og pølser til gjengen, mens jeg fant soyapølser til meg selv. Og kålrabistapp som er noe av det bestejeg får.

Gjengen synes middagen var god , og da er jeg fornøyd. Is etterpå, for dette er tung mat.

Det var engang noen værsyke Bergensere som bestemte seg for å overvintre i Spania. Vi var to veninner med tilsammen 5 barn som hadde planlagt dette lenge, og nå var tiden kommet.  

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

De to eldste guttene våre ble værende igjen hjemme og passe hus og hjem. Jeg solgte en bil og hadde ved siden av, barnetrygd og bidrag å leve på. Permisjon fra jobben var ordnet og vi hadde bestemt oss for å være i alle fall et halvt år, til våren kom. Jeg var dessuten lei av alt og alle , og var svært motivert for å komme meg bort en stund.

Barna våre gikk på 5 ulike klassetrinn og det var jeg som skulle ha ansvaret for å være lærer, med god hjelp fra min veninne. Det var forøvrig en oppgave som jeg synes var kjekk å ha. 5 av barna gikk i barneskolen og 1 på ungdomsskolen. 

Den yngste min, som er svært hjemmekjær, var mest opptatt av om vi hadde penger nok til biletten hjem igjen. 🙂 Og var vel den av alle som var gladest da vi satte “snutene” hjemover etter bare tre måneder. 

Vi bodde i to leiligheter rett ved siden av hverandre, hadde badebasseng i hagen og bodde i et strøk som var mest befolket av engelske, noen norske og ellers spanske. Dette var i Torrevieja. Forøvrig en by jeg ikke kunne tenke meg å dra tilbake til. Vi hadde mange opplevelser der, reiste bl.a til Benidorm noen dager. Og fikk besøk hjemmefra av min mor og sønn . 

Når man har vært på et sted mer enn noen uker får man mer følelse av hvordan det er å bo der. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt på at jeg skulle lengte slik hjem. Den gangen , dette var i 2001, skrev man brev. Det kjekkeste var å hente post i byen – vi bodde et stykke utenfor-, og få brev hjemmefra. Det hadde så mye å si for oss. Min far sendte ofte brev og de begynte med : KJÆRE DYKK SPANJOLER… Han henviste oss til å komme hjem igjen og skrev ellers på en så humoristisk måte at jeg lo hele veien tilbake til leiligheten, så ungene var like flau over meg hver gang. 

Av ulike grunner så ble vi der i bare tre måneder. Vi hadde også i vår familie fått et nytt medlem og dro rett på klinikken når vi kom hjem. Etter denne historien så har jeg egentlig ikke vært ordentlig værsyk, og jeg vet at jeg aldri kunne tenke meg å bo i et annet land. Jeg ønsker å tilbringe mer tid i solen jo eldre jeg blir, og det tror jeg at jeg skal få til, men bo , det gjør jeg bare her. I drittværsbyen.Det handler for meg om tilhørighet, familien min , trygghet og alt jeg er glad i . Så får det heller bare bli som det vil , dette været…..