Huset har fått flere enn meg som er her om dagene og nettene.
Det er koselig å stå opp og lage frokost, være sammen, ha det litt travelt med å rekke over alt, og mye lyd…
og det er godt å komme seg i seng om kveldene når det er normalt på døgnet…
Det er svenskene som er hjemme noen dager…
Min yngste datter, Ailo på 5 år og Julian på 7 mnd. Godt hun kunne ta turen når hun er i permisjon .
og yngste sønn som også ville være her i helgen.
Innhøsting av bær er slutt for i år, jeg har passe nok av blåbær, tyttebær og bringebær som har blitt syltet eller lagt i frys.
Forhåpentligvis var det slutt på plenklipping også for etpar dager siden…
Ganske dumt å tenke slik, siste gang for det ene og siste gang for det andre, men slik er jeg når det gjelder å lukke døren for sommeren og åpne for høsten…
Linerlen så jeg for ikke så mange dagene siden. Den drar sist og kommer tilbake først…
Tomater høster jeg av enda, men snart må jeg ta inn de grønne så de får rødme inne når det blir for kaldt i hagehytten…
Min del av tomannsboligen er nesten ferdigmalt -litt igjen på innsiden av terrassen, men det får bare være til neste vår. Var en siste dag med maling også…
Bildet for noen uker siden. Eldste barnebarnet mitt på 11år.
Her på besøk hos oldemor en helg jeg hadde han og 8-åringen på overnatting.
8-åringen skal vi feire igjen i morgen, vi feiret han i forgårs, men da mest voksne…
Imorgen er det mulig jeg må ta på hørselsvern… for det blir garantert mye lyd. Jeg har sagt jeg skal være kjøkkenhjelp og sjåfør da…:)
I går var vi igjen hos mor med oldebarn, da med de jeg har besøk av nå. Julian fikk hun hilse på for første gang…
Mor har ikke vært så bra i sommer, og har vært lite ute , men det er stadig et rek med folk hos henne…:)
så hun er heldig tross alt…
og det vet hun, og setter pris på, når hun bare kan styre det litt selv…
Nå skal jeg legge meg på hjul igjen. Mine besøkende som tok buss til byen i dag for å farte rundt må hentes hjemigjen og jeg skal møte de hos eldste sønn, der de har tatt inn…
Og forresten har de laget vegetarlasagne til meg…:)
Når jeg er på jobb er en stor oppgave å fremme søvn.
Hvordan natten blir vet man ikke. Er det mange som er våken og ikke finner ro…?
skjer det noe ekstra…?
Vel, det kan man ikke vite på forhånd…
En liten bit av natten kan forløpe slik:
Jeg tar runden innom alle og ønsker “godnatt” til de som ikke har sovnet, og “må du drømme noe fint da”…
Det er helt ulikt hvordan beboerne responderer på det, men pr. i dag har vi mange som har språket i behold og de forstår hva jeg kommuniserer.
Jeg går inn til Alma og bruker litt tid der, hun er den eneste som synes jeg er verdens snilleste…:)
og hun blir glad når jeg sier hun må drømme noe fint…
For kanskje det er en av de få tingene de har igjen, de som ikke husker hvem det er, hvor gammel de er, hvor de er-de er jo på reise, de fleste på en båt…, og flere kjenner ikke sine nære igjen.
Men drømme når de sover , det er jeg sikker på at de gjør, og jeg håper på at de har et fint drømmeliv…
Litt senere går jeg inn til han som sjelden sover og som ikke har et altfor stort vokabular å ta av lenger,
han sier av og til når jeg kommer smilende og vil få han i seng ” meeeget pen, men altfor gammel”…:)
Jeg ser at høreapparater er på plass, at gebiss er der de skal være. Heldigvis er det ikke så mange som har det lenger…
En kveld det nye gebisset hadde blitt bortevekk for jeg vet ikke hvor mange ganger…,
var vi sikker på at de hadde gått i bosset…Vi hadde letet mange dager og er det noe vi er god på er det å lete etter ting på de finurligste steder…
Triumferende finner jeg det i en kjøkkenskuff, sammen med noen brukte strømper..:)
Jeg går inn til Ole, han som i løpet av sin karriere har hatt “minst tusen ting” å ordne opp i for “alle”,
han sover ikke så ofte om nettene nå…
For en plage for han, når han skal avgårde på noe, og begynner å få dårlig tid…
han befinner seg jo i en tid for mange år tilbake, en tid der han har hatt et stort ansvar …
Denne kvelden har han også mye han har ansvar for, i sitt hode…
Og jeg , jeg kan ikke ordne transport eller bare svippe han bort…, hvor mye han enn ber på sine knær om det….heller ikke i det minste slippe han ut…
Det blir senkveld etter mye støy med blant annet å riste i andre sine dører og rope høyt ut sin frustrasjon, så “går luften ut av han” og han står oppgitt midt på gulvet og ser på klokken.
Så sier han: “Nå er det en time til festen begynner…”
Og her står du i pysjen og kommer deg ingen vei. For en forferdelig følelse det må være….
Gjett om jeg følte meg som verdens verste festbrems da…
Om en liten stund skal jeg innom bygdefest, og jeg sier innom , for det er min jobbehelg…
Synd jeg bare tar med meg brus, for i grunnen hadde det passet godt å sitte ut i de små timer å drikke litt vin, det er nemlig så kort vei hjem..:)
Håper alle får en god kveld der, og håper ingen skal på fest der jeg skal være i natt…
Kalvene er her enda, håper de kan gresse lenge utenfor vinduet mitt . De pleier legge seg til her av og til for natten. Har vokst seg store og fine allerede. Håper de får nyte friheten lenge for de har et stort område å gresse på og virker ikke til å ha en eneste bekymring…
Et screensh. fra 11 august. Min sønn som snappet til meg…
I morges da jeg var på vei hjemover fra nattevakt i gråvær og bilkø, så jeg store trekk som dro avgårde.
Jeg får alltid et snev av melankoli over meg ved synet av de som drar sydover…
Akkurat det tror jeg aldri vil forbedre seg.
Her foran hagehytten min har jeg i år plantet en syrinhortensia. Har ikke hatt det før men jeg ble så betatt av synet av denne busken da jeg var på ferie i fjor- pilgrisvandring med søstre. Det var på siste hotellet vi overnattet på at de hadde trær med disse store flotte hvite blomstene på.
Da “Hans” dro forbi her ble flere greiner knekt, men satser på at de overlever vinteren og kommer friskt tilbake til våren igjen.
For det blir det jo… Vår igjen…
Noen som har erfaring med denne sorten forresten? Kan de plantes i potter også, og skal de da tas inn om vinteren da?
Nå har det sluttet å regne her og jeg skal ut på bærsanking igjen. Troe det blir rødt og blått, har hvertfall forsikkerhetsskyld tatt med meg to bokser…
Noe lystbetont når det er litt grått, på utsiden og innsiden…
I allefall, det var disse jeg var på utkikk etter . De finnes i rikelig monn i år, så har du ork og sjanse til det så ta med en boks når du likevel er ute og går. I naturen.
Her på hjemvei. Og egentlig er det jo ikke “min mark” jeg har plukket flere liter bær i den siste uken, men jeg husker jeg leste noe om at blåbærplukkere er en utdøende rase…
så da er det vel greit hvor jeg enn plukker…?
Håper ikke det er riktig at det er færre nå enn før som høster bær. Du gjør deg selv en stor tjeneste med å plukke bær, sylte, legge i frys eller spise de etterhvert…
I dag har jeg vært i “min mark “og funnet full pott der også. Det blir ikke siste turen. Jeg har bestemt meg for å plukke så mye jeg rekker og finner…
I fjor var det jo svært sparsomt med bær jeg fant…
Dagene mellom nattevakt og soving i det siste har gått til blåbærplukking og maling. Enda noe pirk igjen med å male hus, men med god hjelp blir jeg i hvert fall ferdig før høsten kommer…
Ja, for det er jo lenge til…, eller?
Dagen i dag har vært en fridag midtimellom 8 jobbenetter ,og det kjennes godt å ha benyttet den,
selv om jeg måtte sove en stund utover formiddagen.
Etter skogstur dro jeg til mor siden vi hadde avtalt å spise middag sammen. Laks til meg, dynket med bernaisesaus, og ørret til mor. Med smør og rømme.
Siden solen fremdeles skinte, måtte jeg ut og gå. Jeg går jo egentlig både natt og dag , men litt annerledes og mye bedre å gå i skog og mar, enn på steingulv og linoleumsgulv som jeg gjør på nattestid.
Denne måneden er jeg langt flere netter på jobb enn jeg har hjemme.
Fra kveldstur. En liten time som ble litt lenger da man må stoppe opp og nyte. Lyset.
Det forrige innlegget var fra utsiden av huset, og jeg hadde jeg lyst å vise fornyelsen jeg har gjort på innsiden da jeg flyttet opp i huset. Bodde jo i underetasjen de tre første årene, og da jeg flyttet opp hadde jeg lyst å gjøre NOE nytt…
Jeg fornyet både tak, gulv , vegger og innedører, samt belysning.
Inne fra soverommet ved ett av vinduene der. Ser ut mot gangen og til skyvedøren inn til kjøkken.
Sengen er en 180 seng. Ikke fordi jeg trenger det, men jeg liker en stor seng. Og siden jeg ikke har noen mann ved siden av meg er det plass til “alt”, ja F.eks klær…:)
Jeg fornyet helt inngangsparti og to soverom. To soverom ble til ett, da jeg tok bort en dør som ble vegg mot gangen og gjorde litt om på innearealet .Dette så jeg kunne få et “walkin” som jeg hadde ønsket meg…
skyvedør fra soverom og inn hit.
Veldig glad for at eldste sønn hjalp meg med å planlegge løsning og sette opp dette. Fra Ikea.
Forøvrig er både tak, vegger, gulv og to vinduer fornyet her.
På disse to rommene sov her vel på det meste 5 personer. Jeg lå i etasjeseng med en av søstrene mine…:)
Min del av tomannsboligen som jeg bor i skulle være grønn før høsten…
To ting har har forsinket det litt. Vann fra oven og høydeskrekk.
Jeg har vært avhengig av hjelp…
Først fra min eldste datter som ikke er så redd for høyder…
Men det er ingen ide å sende barna opp i stigen uten noe sikring…
Det hjelper vel kanskje litt at jeg står nede i timesvis og holder i stigen, men tenk om…
Lykkelig var jeg når jeg fikk fatt i stillas på andre siden, for nå skulle vel alt gå lett som en plett…
Men akkurat her var det bråstopp for meg.
Ja, jeg kunne fint klatre opp her og sitte på knærne , men man skal jo jobbe også…
Høydeskrekken min vant.
Da var det å vente på at yngste sønn hadde anledning til å komme ut å hjelpe…
Den ene siden er nesten ferdig , bare ett strøk til på vinduskarmene jeg ikke rekker…
og så ser dere hvor høyt jeg har klatret opp på kortsiden av huset . Der mangler det andre strøk på de øverste panelene. Hit men ikke lenger…
I går ventet jeg til langt ut på ettermiddagen med å male på trappesiden, der jeg har stillas som jeg tør å stå på ved kjøkkenvinduet, men bare om jeg holder pusten på det høyeste og er veldig mindful, og ikke beveger føttene før jeg ser hvor jeg trår…
Vel, langt ut på ettermiddagen gjorde jeg meg klar, regnet hadde jo uteblitt…
Jeg hadde såvidt dyppet penselen i malingen da jeg kjente regndråper, men jeg gjorde meg ferdig med første strøk,
før jeg kapitulerte og gikk inn og laget fiskekaker
De ble gode, var hyse jeg laget av, og jeg bruker samme oppskrift uansett hvilken fisk jeg har.
Nå henger tåken tett rundt meg her, mens jeg skal gjøre meg klar til en lang kystpasstur i høyden med søster…
Forhåpentligvis letter det etter hvert, og det skal ikke være regn!
Og i dag er det forresten en svenske som feirer bursdagen sin. Hele 5 år, og stolt storebror har han jo blitt også siden forrige bursdag…
Mormor er ikke tilstede , men heldigvis har onkel tatt turen til Stockholm, og jeg vet han får noe han ønsker seg av meg…:)
I natt ved 02.30-tiden var det et voldsomt uvær her med lyn og torden, som nok gjorde sitt til at strømmen var borte, da jeg krøp ut av dynen i formiddag.
Jeg ble sittende her som en furie og vente på at jeg kunne lage meg morgenkaffe.
Det ordnet seg etter en stund…
Bildene er fra kystpasstur til Grana i Telavåg, med søster, for halvannen uke siden.
Det er skulpturen Livets Portal. Den er en av 3 skulpturer i Øygarden som er plassert ute , en i hver av de gamle kommunene, som nå er blitt til en storkommune.
Selve turen til dette stedet, synes jeg er en av de fineste kystpassturene, og det er en av de korte turene.
Men tilbake til overskriften.
Jeg har faktisk gruet meg i flere dager, -ikke akkurat til å begynne på jobb igjen, for jeg kjefter på meg selv og forteller meg selv hvor heldig jeg er som enda kan stå i jobb…-,
men det er så gresselig tungt å begynne på igjen når man har hatt 4,5 ukers ferie…
Det er direkte vondt å måtte holde seg våken hele nettene, og ikke kunne legge seg før nærmere 09 om morgenen.
Men ja, jeg er av de heldige, som kan jobbe!
Da jeg var sykmeldt i mange uker før juletider i fjor, kjente jeg på følelsen av å ikke være til nytte for noen, være ubrukelig, satt på sidelinjen…
Det var ingen god følelse og samtidig var det smertefulle dager…
Så jeg har blitt enig med meg selv at jeg skal være glad for
at jeg igjen kan komme meg avgårde, gjøre noe nyttig, ha helse til å kunne begynne å jobbe igjen etter ferien, og å få lov til å være viktig for de jeg jobber for…
En liten titt i en av bøkene jeg leste på en solseng- ved bassenget, på terrassen, eller liggende ved sjøen,- på bildene her.
Jeg synes denne boken var veldig god! Man begynner å humre seg gjennom nesten halvparten, så får tårene trille fritt resten av boken…
Jeg leste mest de fire første dagene. I tillegg til denne var det de to siste bøkene i De syv søstre- serien. En serie der jeg har ventet med å lese de to siste bøkene til jeg kunne lese de ute på en soldag …
Etter de fire første dagene var jeg ikke lenger alene og da ble det heller lesing innimellom alt annet…
Fire dager var dessuten nok alenetid…
Etter at resten av gjengen kom skulle jeg ønske at døgnet hadde flere timer. Ja, til “alt”…
Her har eldste datter trådd til som badevakt. Eskil og Even skulle være trygge, for det var et yrende liv i bassengene om dagene…
Jeg er glad jeg slapp ansvaret for barna ved bading i sjø og basseng, for de trenger å ha øyne på seg hele tiden, både store og små barn…
Noe med det beste å bo på familiehotell er at det er dørgende stille om kveldene. Og bassengområdet var tomt og stille ved 18-tiden…:)
Bilde her fra terrassen min kl. 06.30 om morgenen. Tidlig oppe var jeg hver dag,
og tidlig i seng…
Mest mulig lystimer…
Frokost kl.08. Koselig å spise sammen hver dag med eldste sønn og familie, da de kom.
Ikke ofte jeg spiser frokost sammen med noen, og slett ikke om morgenen…:)
Og heller ikke ofte jeg spiser så til de grader mye, men det var så mye og god mat å velge mellom…
Man lager seg fort rutiner forresten. Etter frokost tuslet jeg ned til stranden der yngste datter var tidlig ute med Julian. Den aller minste måtte være innendørs når det ble varmt, og på stranden kunne jeg sitte under parasollen med småen mens mammaen fikk seg litt sol og bad.
For meg er båttur et “must”, hvertfall når man har 14 sydendager. Såå godt å komme seg på sjøen en tur.
Yngste sønn var med, og sammen fikk vi en lang tur -tror den varte i 8 timer. Det gikk en tid med henting og bringing av passasjerer. Det var litt vind og sjø helt til vi kom til Lindos der det var blikkstille. Vi var der lenge nok til å ta oss en tur opp til Acropolis av Lindos , og en aldri så liten handletur. Lunchet fikk vi også tid til der.
Et stykke fra Kallithea var en søster og hennes mann på sin ferie samtidig med oss.
To av dagene møtte jeg de, og her er vi inne i Rhodos by.
Der hadde vi vært tur i gamlebyen og etterpå ute og spist middag. Så på bystranden for å ta bilder. Yngstesønn ,- som også var med her, er fotograf for anledningen.
Ikke første gangen vi er på Rhodos sammen, jeg har “hengt meg på” søster og hennes mann flere ganger i årene som har gått, og feriert her sammen med de.
I år har 5 av oss søstre Rhodos som et reisemål i ferien!
Må ha med et bilde av Ailo som kan ha det så “mysigt” som han bare vil. og får…,
når han er på ferie…:)
Etter å ha vært hjemme i snart to uker, kjenner jeg fremdeles den gode feriefølelsen inni meg.
En timeout fra hverdagslivet og med solgaranti hver dag, gå til “duk og dekket bord “sammen med så mange av mine nærmeste gjør godt lenge. Tusen takk til alle som var med på å skape gode minner!
