er å kle godt på seg og gå ut å redde uteplantene,
og få de inn i hagehytten så de ikke drukner eller blåser bort…
Pelargoniene her har overvintret og overlevd i kjelleren og jeg blir litt stolt når de greier seg gjennom…
og kommer blomstrende frem igjen…
I samme renn som jeg var ute og noterte meg at det blir litt å gjøre når uværet i juni har rast fra seg…
tok jeg like godt en Peon med meg inn, så kan den være til glede for øynene inne , for det blir noen innedager nå…
Egentlig har jeg ikke lov å sure meg, juniværsuremeg…
Selvom det ikke var sommervarmt i helgen som var, så var det mulig å være ute hele dagene, og henge med Even som ikke var vond å overtale til å bli med på tur både til sjøen og vasse med bare bein…,
og på en litt lang tur – synes han-, der vi ikke fant frem til stedet vi hadde planlagt
men som likevel ble en fin tur.
Vi finner det en an gang, det er vi enige om.
Vi hadde med oss mat og drikke og hadde fine timer ute både lørdag og søndag.
Nå er det på tide med nattevaktfrokost.
Men jeg bare spør: ” blir du litt juniværsur i slikt vær som ganske mange her i landet har akkurat nå? “
Mor og Eskil har reist avgårde for å være sammen med en gjeng musikanter og sover på store sovesaler…
Jeg har gjort det selv noen ganger da mine var små og det frister ikke igjen..:)
Jeg har sovet som en stein i Eskils seng, min datters rom går jo ikke å ligge på .
For meg…
Jeg dro rett fra nattevakt ut hit , lettere enn å dra hjem først, og tenkte det var greiest for alle parter…
Even spesielt da, å være hjemme hos seg selv i helgen. Da har han alle tingene sine rundt seg og slipper bilkjøring.
Og vi kan passe pusene samtidig.
De har forresten en bod de kommer seg inn i og kan være i om de ikke kommer seg inn i huset om natten når menneskene deres er bortreist…
Så jeg må si de har det som plommen i egget…
De går ut og inn dagen lang, akkurat som det passer de, og bor på landet i flotte omgivelser…
I dag har vi noen planer …,
for vi kan ikke bare være inne der minecraft og hekser,svord,dammich og slikt er så fristende å holde på med, bare avbrutt av trampoline jeg tvinger han til innimellom kamper og bygging på minecraft…
Så er vi over i juni.
Mai har vært fantastisk i forhold til i fjor. Da klaget jeg fælt, det har jeg dokumentert og det var slett ingen malevær…
og tatt meg en aldri så liten tur ut for å beundre alt det fargerike…
Forrige uke var det derimot alt annet enn å snakke med seg selv, for da var det fullt her på berget…
Jeg trenger begge deler, både fullt av liv rundt meg og stille dager.
For akkurat en uke siden kom et trekløver her og var her i 5 dager. Pappaen jobbet , så han var tilbake i Stockholm.
Jeg hadde en hel uke fri, dagene var varme og lange- tidlig opp og tidlig i seng…
Det var mulig å være på stranden og finne krabber, helst små som kunne være oppi en bøtte med sjø en stund.
Julian spiser fiskekaker til strandmat…
Her har vi lånt trampolinen hos naboen…
Nå når de er tilbake i Stockholm må de avsted og kjøpe skolesekk.
Fra meg…,
til Ailo som skal begynne på skolen til høsten…
Mormor må kjøpe skolesekk til alle barnebarn når de starter i 1. klasse. Det gjorde mor så den viderefører jeg, men jeg må nok ikke kjøpe til 20 stykker slik hun og far gjorde…:)
Lørdag var det duket for aller siste og nr. 20 i rekken av mine og søsterbarn-konfirmasjoner.
Det var mor sitt 20. og siste barnebarn som ble konfirmert…
Hun var nydelig i mors bunad som hun har arvet..
En epoke er hermed over…
Hos meg, når jeg regner etter, var det 9 på overnatting i uken som gikk…,
og jeg kjenner meg heldig som har et hjem der det er plass når det trengs…
Nå er det som sagt stille igjen, stile inne og stille ute. Arbeidsnettene har også vært stille hittil denne uken, så kan ikke lyve på meg at jeg har jobbet hektisk…
Jeg skal gjøre meg klar til de siste to nettene…
og dagens opptur?
Vel, det var at jeg fant igjen de aller beste brillene som jeg har leitet etter i mange dager..:)
Disse tre fine som har tilholdsted like utenfor meg tok det i alle fall med ro med gårdsdagens feiring…
Ikke noe støy annet enn biler som de er vant til kjører forbi her .
Merkelig nok legger de seg til på samme plass som kalvene i årene før har gjort. Tett opp mot gjerdet ved bilveien.
Ellers var vi 9 stk. familie samlet her hos meg i går.
En stund inne og en stund ute…
Koselig å være sammen med noen på høytidsdager som 17-mai synes jeg.
Som ellers rundtom var det sol og sommervarme også her, og om det var varmen eller all rømmegrøtkakespisingen som jeg fortsatte med inn i natten ,- vites ikke, men senere gikk jeg på nattevakt som så mange 17-mai netter før…,
og ble aldri så lite trett på øye…
Heldigvis var det rolig , kanskje andre også som hadde spist for mye, og ikke hadde så mye annet de ville enn å holde seg i ro…
I dag har jeg bare vært med de som ikke gjør det skapte grann …
Nesten hvertfall. Har rensket bort resten av tulipanene .
Alt er tidlig ferdig i år, men så kan man vente på roser og peoner og annet som kommer…
Et lite vers haiku jeg fant på nett før jeg skal gjøre meg klar til nattevakt igjen:
“Månen stiger opp,
Natten blir lys av dens skinn,
En drøm om eventyr.”
God kveld, og har du mulighet så ta en liten kveldstur ut…
M for mat. Yngste sønn var hos hjemme for etpar dager siden..
for litt matlaging og overnatting og selvsagt for mor og sønn tid…
Det er viktig. Viktig for meg hvertfall.
Så kan vi sammen lage mat og prate…
Han kan matlaging som jeg ikke pleier lage. Som over her . Halloumitaco. Jeg er ikke sikker på om det er det det kalles, for jeg skriblet ned oppskrift påmfremgangsmåte , men den har jeg kastet.
I vanvare. Jeg pleier av og til det…
Men på bildene er det Halloumiost innpakket i en blanding av tacochips og rømme med krydder. Og med tilbehør.
Oppskrift en annen gang.
Det ble litt sent på dag da jeg stod opp , men hva gjør vel det når ikke solen går ned før i 22- tiden…
Da var det tid for T
T for tur, selvom det var først på ettermiddagen at jeg kom meg avgårde.
Og veldig greit med skilt som står hvor jeg ikke skal gå…:)
Nederste bildet er en liten hule til å gjemme seg i eller søke ly…
Flere steder på turen var det skyttergraver og stillinger fra 2. verdenskrig.
Jammen var det godt at jeg fant skilt med veien hjem…:)
Fin tur i vakre omgivelser.
Etterpå dro jeg på enda et kystpass , siden det ikke var noen langtur og siden det var lenge til det ble mørkt.
Oppover. Så får man pulsen litt opp…
Skal jo være godt for helsen…
Etter turene var jeg så heldig at jeg var i nærheten av en søsterfamilie og tok turen innom en stund.
Både søtt og sunt fikk jeg å spise og det var en koselig stund med en søsterfamilie.
Det ble sent på kveld , nesten midnatt …
og jeg ble fysen på noe varmt …
Da var det på hodet inni kjøl og frys etter noe jeg kunne lage raskt og som ikke trengte noen oppskrift.
Vegetarburger med tilbehør.
Jeg ble så mett at at det ikke ble sengetid før etter 03…
Jeg har forresten vært særdeles heldig med friuken min …
Dagene har vært lyse, varme og regnfri, så man har kunne bruke de ute til det som bare er nødvendig på denne årstiden…
Noe mer trivielle ting enn andre.
Jeg har skrubbet og beiset terrasse, fått malt litt, klippet gress-så skal man jo la det stå igjen noe til humler og andre insekter,
kongen gjør jo det så…
Jeg har kystpasset, gårdsdagens bilder under her
Da fant jeg en jettegryte.
Jeg har vært på øyhopping til datter og barnebarn og inspisert en båt de har fått. En liten en som er helt perfekt å fiske i og som jeg håper å få noen turer i ila. sommeren…
En annen dag denne uken. Man kunne gå lettkledd i T-skjorte da også. Jeg like å ha hel bukse på meg når jeg beveger meg ute i natur, litt redd for orm og annet så er ute etter bar hud.
I dag før en ny og intens uke begynner vil jeg prøve å nytte den til alt jeg får og har planer om…
Man vet jo aldri, uforutsette ting kan skje…,
men god søndag i alle fall, bruke den som best dere kan!
Middagen min sent i går kveld. Om du tenker det ser litt sørpete ut så er det fordi det er rikelig med parmesan på toppen og at
alt bader i tomatsaus. Hjemmelaget tomatsaus er så godt og kan blandes med “alt”…
Jeg tar med oppskrift når jeg får somlet meg til å lage en ny kjøttfri ukesmeny…
Det var en søster jeg fikk ideen av å lage squashspaghetti. Jeg har ikke helt visst hva jeg skulle lage av squash og det er ikke min yndlingsgrønnsak, men det er jo såre enkelt å bruke i stedet for spaghetti.
Trenger bare å strimle og varme. Når man varmer strimlet squash på stekepanne med olje et par minutter kan man toppe med MYE parmesan. Det er jeg veldig glad i og alt blir bedre med Parmesan…:)
Jeg har vært litt ute alene de siste dagene. Frisk luft, se på alle farger som popper opp i våren, bruke føttene…
Og ikke minst så går jeg ut på tur for å høre fuglene synge…
Ikke undervurdere det, det gjør noe med sjelen…
En liten klynge med trær , eller i skogen, gjerne litt utpå dagen,
helt perfekt for å høre fuglesang…
SOM jeg har savnet det gjennom vinteren…
Her fra gårdsdagen. Følte meg heldig som hadde en hel dag jeg kunne bruke uten å tenke på TID…
Da kan man velge å gå mindful eller sortere tanker og planlegge litt fremover. Jeg gjør begge deler når jeg går alene.
Sjelden jeg er på mob da, bortsett fra å ta bilder. Gårdsdagen ble litt annerledes , siden jeg hadde med meg en annen nattevakt …
På øret.
Hun hadde nett våknet og da trenger man tid for å samle seg litt før man er i gang…
Men turen var lang nok til både snakking og vandre mindful…
Helgen blir tråkking innendørs nattestider…
Men jeg tar meg en aldri så liten tur ut likevel, er nesten ikke til å la være når dagene er så fine som nå.
Disse fine tingene kom i posten for noen dager siden og det er yngste datter som bor i Stockholm som er kunstneren…
Dagen i dag har jeg brukt til å våkne etter 4 jobbenetter og ser frem til å ha fri resten av påsken.
Da jeg karret meget av sengen litt over kl 13, var det stille, opplett ute og jeg nøt morgenkaffen mens jeg speidet etter skjorene utenfor…
Det er de som fikk meg i godt humør og altfor sent i seng etter nattevakt i går….
Jeg oppdaget nemlig at de drev med en slags gjenbruk…
Mens mange andre jeg kjenner og vet om, bloggere inkludert …,
driver og graver frem hyttene sine utav snøen for å bruke de noen dager-forstå det den som kan…
Så har skjorene, eller skjærene om du vil, begynt med reirbygging i den store tujaen min utenfor.
I år igjen, på samme sted.
Det gikk jo skeis i fjor da det en natt var et fæla spetakkel og det som skulle bli så fint , sikkert med egg i reiret og alt, ble ødelagt av et eller annet dyr som greide komme seg opp i treet…
Det som gjorde at jeg måtte smile av de og tenke på ordet gjenbruk nå…
var at jeg oppdaget at de hentet greiner fra et annet reir som de har brukt i årevis ,og som av en eller annen grunn ikke de vil, eller kan bruke mer…
Vel, de hentet i alle fall greiner/kvister og rundet hjørnet på huset mitt bort til tujaen og bygget kvistene inn der.
Jeg skal nok bort på haugen og bivåne det nye huset en dag…
Jeg liker skjorer av en eller annen grunn…
Da det litt senere i dag begynte å skye seg til med tåke, vind og regn både tenkte og dro jeg på treningssenteret.
Der var det påsker…
bare noen unge gutter som benyttet påsken til å trene på apparater jeg ikke bruker…
Og det var da jeg kom på samtalen min med 8-åringen som jeg hengte med her forleden.
Snakketøyet går jo når de bare ikke har en skjerm foran seg og når jeg hentet han på SFO…
Det var da det var snakk om sixpack. Det var nemlig en som var sjefen der på skolen eller i klassen.
Det var faktisk han med sixpack, og bare han ikke hadde 8-pack og…:) Det var nemlig bare å holde seg inne med han, det var han som bestemte!
Jeg husker ikke helt hva jeg svarte barnebarnet mitt , men kan jo hende han husker det…:)
Det var hvertfall ikke til fordel til han med sixpack…
Nå er det kaffe og sjokolade og senere, etter middag, har jeg planer om å rydde i noe jeg må…
Man blir vel aldri ferdig med å rydde vel…
Men i dag koser jeg meg med det, alene og med god tid siden jeg ikke skal rekke noe som helst…
Her hos meg ligger en mann og sover i natt forresten…,
den ene natten jeg også snart skal sove,
før neste helg…
Jeg skal jobbe noen netter i påskeuken…
Over her var dagens tur med han som sover her. Yngste sønn. Vi fikk begge beveget oss litt , UTE …
og i solskinn , og jeg fikk mitt første klipp i årets kystpass…
Nå sover han forlengst i underetasjern og drømmer sikkert noe fint…:)
For noen dager siden var jeg her …
Jeg satt og voktet på en som også lå og drømte da…
Etter å ha lest for han og sunget etpar sanger-jeg fikk lov…,
ble jeg sittende i nærheten av soverommet hans i overetasjen…
til jeg var sikker på at han hadde sovnet…
Jeg var litt spent på kvelden, for det er ikke så ofte mammaen og pappaen er borte samtidig, og at farmor må legge 2-åringen…
Etter å ha gitt han kveldsmat og vi hadde facetimet med to fettere i Stockholm…,
var det tid for alt som skulle gjøres før han skulle legge seg.
Jeg synes kvelden hadde går aldeles knirkefritt, og det var fint å ha fått tid til å være med han, siden jeg ikke får sett han på en stund.
Han skal jo på fjelltur og stå på ski…
Men jeg stusset på den bleiebuksen han hadde på…
For etter å ha letet oppe og nede og overalt etter Kalle- den aller viktigste av kosedyrene-, mens han satt på do, måtte jeg lete etter bleiebukse…
Jeg letet nedover i kommoden på badet og fant de omsider. Fikk de på mens jeg mener at han sa noe om “skal jeg ha badebleie på…?” Kanskje det var noe jeg innbilte meg i ettertid, men det kan være han sa noe om det…
Da han var i seng og sov, var jeg i alle fall veldig fornøyd med at vi hadde hatt det så fint sammen hele kvelden.
Heldigvis sa jeg fra når min sønn og svigerdatter kom hjem at den bleien jeg tok på han var litt liten og de han egentlig skulle ha på seg , så jeg litt for sent, etter at han forlengst hadde sovnet…
I alle fall så var det en liten en som måtte få helskift på både seg selv og sengen sin siden farmor hadde tatt på han en badebleie…
Jeg kommer vel til å få høre det noen ganger…:)
Denne uken har jeg også vært hos de to store barnebarna mine.
Eldstemann på snart 12 er opptatt med alt annet enn å henge med mormor, men jeg er nå glad over å se han og lage middag og snakke litt med han…
Even på 8-år ,synes enda det er ok å henge med mormor, vi gikk på tur der han ikke brydde seg noe om han ble litt våt på beina, og vi var på fritidsklubben en stund. Etterpå måtte vi hjem og gjøre mattelekser, og det er jo dritkjedelig …
og jeg håper ikke han sa noe om at jeg hjalp han, for det er langt fra sikkert at alt ble riktig…:)
De drar bort i påsken de også, og jeg synes det var fint å treffes…
jeg er glad de gleder seg over å få reise til Stokholm med tog, og være der noen dager med de to fetterne sine…
De to svenske barnebarna mine som bor der , må jeg smøre meg med tålmodighet ,
med å se på ekte, til de kommer hjem her til meg.
I mai.
Håper ingenting kommer i veien for det!
Da håper jeg alle får en fin uke og kan kose seg som best de kan, der de er,
