Bare for å bevise at…
Inntil i dag, så kunne jeg flette en flette av det lange håret mitt…:)
Jeg var hos frisøren i dag ,og sant skal sies at der har jeg ikke lagt igjen mye penger i livet mitt inntil nå…
Siden jeg i mange år av mitt liv har beholdt håret langt.
Blir jo litt av identiteten min…
Da jeg satt ferdigklippet i frisørstolen og tok en selfie som jeg bare hadde tenkt å sende til min datter i Stockholm…,
så gikk det litt skeis uten briller og dårlig tasteteknikk så jeg la det ut på story.
Etterpå når jeg oppdaget flausen måtte jeg rett og slett sende dette bildet med tilhørende tekst…
Vel, vel slik kan det gå …
Jeg øver meg forresten på…
da jeg med sekken full av blåbær var på vei hjemover her en dag…
Jeg turte ikke å konfrontere den på noe vis så jeg tok til høyre og klatret ned en skråning, for å berge liv og blåbær…
Etterpå klappet jeg meg selv på skulderen og synes klatringen var en bragd i seg selv…
Ja, for jeg øver meg på å akseptere og å være komfortabel med å bare være …
i den alderen jeg er…
for det tar tid det…
Hvertfall for meg…
Nå er det slik at jeg lurer på å bestille “vi over 60” bladet. Men jeg venter litt til…:)
Jeg har allerede forskjøvet pensjonsalderen min litt lenger frem i tid i forhold til slik jeg hadde tenkt .
Ja, ja, jeg øver meg på å være i 60-årene. Om litt over to måneder er jeg 62.
Nå tenker jeg ta en rolig time i hagen for å glede meg over solbærbuskene som har kommet med litt mer enn en håndfull bær,
i fjor var det nemlig bare en håndfull. Kanskje jeg kan greie å sylte noen glass.
Men det må bli i morgen.
Jeg skal mote meg opp til å ta mine to siste nattevakter før ferien, og da må man hvile…
Jeg er tross alt i 60-årene…:)
Koselig med mye frisyre:)
Bra at du tok omvei. Du har berget deg og blåbær. Jeg har også solbær i hagen. En busk og vi holdt på å spise den nå med rips og blåbær med vaniljesaus. Smake himmelsk:)
Takk. Jeg syltet solbær i går kveld. Ble 4 glass, så det sier jeg meg fornøyd med😃
Artig at du deler på story, du klipte ganske mye. Fint ble det.
Ja, en må nok øve seg på åra som kommer til, hodet har en tendens til å henge igjen i yngre år. Bladet «Vi over 60» kikka jeg i da jeg jobba på biblioteket, det frista ikke. Handla da bare om sykdom, syntes jeg. Angående 60 årene, jeg bikker over halve i år. Rart.
He he, ja kanskje for noen… jeg føler at alt går så mye tregere nå enn før, og slikt irriterer jeg meg over. Men tenker det er naturlig…