LOV eller ikke…og litt fra gårdsdagen…

Her på dette bildet er det ingenting som ikke er lov…

Tror jeg…

Men tar det med her bare for å vise hvor nydelig det er når japansk kirsebærtre blomstrer i hagen…

Oppi den lille vasen her på kjøkkenbordet står vel noe som strengt tatt ikke er lov å ha inni hus…

Og nei, jeg sier ikke hvor den finnes…

Liljekonvall altså…

Er dette lov da?

Å vise bilder av barn og barnebarn på so.me?

Jeg spurte og jeg fikk lov, ellers vet jeg akkurat hvilke regler som gjelder i min familie og hvem og hva jeg får vise bilder av. Og jeg spør på forhånd.

Bildet er av svenskene, min yngste datter og barnebarn som jeg ikke har sett på nesten ett år…

Hun har på seg bunaden som har vært min, og som jeg er så glad hun bruker nå…

mest av alt fordi jeg slipper å ta den på mer…:)

Gårdsdagen var vi 7 personer, 4 generasjoner,

her hjemme og feiret dagen.

5 besøkende, og det var lov.

Min nære familie, men for aller første gang

ingen av mine 4 barn.

Dagen var veldig fin likevel, selv om jeg skulle ønske jeg var litt mer våken…

Men både rømmegrøt m/tilbehør og denne

ble servert, og tilbakemeldingene var heldigvis gode…

 

 

Jeg liker aller best denne kaken…

Natt til 17 mai jobbet jeg, og på jobb var det stille og rolig.

Da satte jeg meg ned og leste i arkivet i bloggen min

om det jeg hadde skrevet fra 17.mai i årene som har gått…

De 7 årene jeg har blogget har jeg ALLTID jobbet natten til 17 mai eller natt til 18 mai og jeg tror jeg har gjort det alle de 10 årene jeg har jobbet på natt der jeg er nå.

Så jeg har bestemt meg for at til neste år har jeg tenkt å be meg fri.

Det må jo være lov?

 

 

TENK at det finnes …

 

slike fantastiske steder så nær der jeg bor …

som for noen timer kan få en til å glemme alt

negativt som skjer, både fjernt og nær oss…

Bare ved å VÆRE i turen…

En dag i midten av 6 netter, der det til alt overmål var godt turvær.

Det var torsdagen sin det..:) Det var jo selvsagt mange som hadde det samme målet for dagen som oss…

Kystpasstur i finværet på en helligdag.

Det var fjære så vi kunne bevege oss inn her i grotten da vi kom frem…

Den blir jo full av vann når det blir flo så glem å telte her…

 

 

Turen til Bekhilderen i Telavåg var en unik turopplevelse

En spennende løype over smale stier i brattberget…

opp og ned, hoppe over gjørmepytter…

og forsering av kampesteiner før man kommer til selve diamanten som er grotten i Bekhilleren.

Ekstra viktig å være litt årvåken denne siste etappen over steinene…

for jeg innrømmer at det var nære på etpar ganger at jeg ikke gikk på “håvve” i steingrunnen…

Etter turen var jeg ganske sliten, og når jeg tenker meg om så var det nok all hoppingen som jeg ikke er så god til lenger…

For deler av løypen skulle jeg gjerne hatt på meg støvler.

Litt gjørmete, og om man da ikke kunne hoppe langt nok, vel da hadde det blitt gjørmebein…:)

Med Sølvi som hoppet foran gikk det bra, ingen av oss ble hverken våte eller gjørmete eller falt…

Eneste vi falt for var selve turen og målet…

Er du i nærheten av Øygarden og har tid og mulighet til en opplevelsestur  i naturen, så velg gjerne Bekhilleren i Telavåg som førstevalg

Jeg sier ikke mer. Det var overveldende…

 

 

 

 

NEI, ikke alene enda…, og fineste plassen?

Dette tror jeg er det fineste turmålet i Øygarden og i kystpasset?

Jeg har mange mål igjen, men akkurat denne turen var bare nydelig, både løypen til den røde postkassen , -turmål Grana, og utkikksplassene underveis…

Det er i Telavåg vi -Sølvi og jeg-befinner oss og er akkurat en uke siden med passe varmt vårvær…

Et stykke å kjøre, så vi gjorde oss ferdige med to turer her denne dagen…

Denne helgen dro de i søre enden med seg mor på blåtur, og jeg skulle plutselig være helt alene i en stor tomanns bolig…

Men jeg får si som et barnebarn sier av og til

“jeg er ikke klar for det”…

Da var det flaks at det passet noen å være på overnatting…

 

 

 

Da kunne de også inspisere hagehytten som er helt ny,

og blir slik jeg vil ha den litt etter litt…

Yngste sønn dro hjem etter noen timer mens eldste datter og to barnebarn ble igjen og “passet på mormor” til i dag…

Etter frokost i dag, og før regnet satte inn, kunne vi kombinere en heller kort kystpasstur til Rubbegarnståna – Hellesøy, med geocach…

De fant  hemmeligplassen og en boks med små ting de kunne ta med, mot at de la fra seg noe annet…

 

 

 

Etter å ha spist søte saker på en benk dro vi hjemover og øvde på kornettspilling. 9-åringen må øve til 17-mai…

Ikke visste vi at mor var hjemme igjen allerede og lå og sov ovenpå…

Men hun bedyret at vi ikke hadde vekket henne…:)

Datter og barnebarn har dratt hjem til seg selv og alle her i huset er hjemme, og da er alt såre vel til å ta fatt på en ny uke…

 

 

På ville veier…

Fuglavatnet heter denne turen som man får klipp i hjerteform i kystpassheftet…

Det var fredagens kystpass-og søstertur.

På veien rundt vannet om ettermiddagen var det i grunnen heldig at det ikke var noen langtur, for turene har svært ulik lengde og tid…

Da vi var avgårde fikk jeg en ekstravakt på veien og hadde derfor tid til å kjøre hjemom og ordne meg klar for nattevakt…

Gårdsdagens tur ble en god del lenger enn vi ante…

Tur til Sauafjellet. Sølvi er med, og hun vet hvor vi skal starte…

Som i går er det “Turar midten” i kystpasset.

 

Oppover gikk det, da får man jo pulsen opp så det er bra. Først landet vi på feil topp, men vi kan jo ta noen bilder…

Så fant vi rett topp og postkassen.

Dere forstår vel at det går an å gå seg litt vill her når det ikke er merket for de med TMPR…

 

Aldeles nydelig rasteplass for dagen før vi gikk tilbake.

Trodde vi da…

På hjemveien møtte vi på denne

Og den ser jo virkelig ut til å ville fortelle oss noe…

“Stopp en halv, dere er på ville veier f.eks…”

Ja, vi gikk feil og jeg tror at Sølvi har et snev av samme diagnose som meg

TMPR- total mangel på retningssans…:)

Vi kom oss hjem før det ble mørkt…

Skrittelleren min viser 17579 skritt, og jeg mistet foruten noen gram,

ja, jeg mistet brillene mine…

Så om noen finner etpar oppi lyngen i nærheten av sauafjellet vet dere hvem “misteren” er…

 

 

Kystpasstur 1 og 2

Solen skinner, jeg drasser rundt på en liten sekk med ulltøy og votter i bl.a…

Det kunne jeg spart meg, for når ikke nordavinden blåser varmer solen der man går…

Første kystpassklipp i en løype bare 5 min. å kjøre til.

Er ikke den fin, denne skjenefloren?

Tror sannelig den ligner litt på et busskur og på  hagehytten min…:)

Jeg er på Anekletten tursti forresten…

Noen bilder fra førstetur. Og for de som tviler. Det ER skog i Øygarden…

Når jeg har unnagjort første tur tar jeg like godt å kjører 5 min. en annen vei og får mitt 2. klipp for dagen. Stråene i dette vannet skifter farge og form etter årstidene, og er et syn uansett årstid…

Sitte her ved Dethloffhytta og se kveldssolen har jeg gjort før, og det er i slike stunder jeg føler meg veldig heldig som bor her ute i havgapet. Så mye flott natur i så kort avstand hjemmefra…

 

Noe nytt og nyttig utenfor, en iskald tur og en lys ide…

I går var det nesten ingenting på plenen min som minnet om noe byggverk, bare noen støpte fundamenter som man nesten ikke kunne se.

I dag da jeg stod opp med smil om munnen,

bare fordi det er soldager og jeg skal ha fri en uke…,

hadde denne hagehytten nesten blitt ferdig.

Jeg gleder meg til å ta den i bruk…

som drivhus og et lite sted å drikke morgenkaffe og slikt f.eks,

et sitte-og være sted ute…

Jeg skal nytte fridagene mine godt, tenkte jeg. Ingen soving til langt på dag…

I morgen skal jeg være med denne gjengen…

Min datter og to barnebarn .

I helgen som var dro på en iiiskald tur

Da er det godt å ha med et lite telt som er lett å bære med seg, lett å slå opp , og til å få servert pannekaker i…

Herdla på Askøy er et flott område, til bruk for så mange med ulike interesser, men som jeg ikke har tenkt å gå mer inn på nå. Blir garantert ikke siste gangen jeg er her.

Mandagens utetur gav meg en lys ide om natten…

 

Jeg har jo turet en del etter at jeg flyttet hjem igjen etter mer enn 40 år…

men hvorfor ikke ha et mål med de turene, et mål som halve Øygarden har…

Da er det lettere å komme seg ut, kanskje til og med i regnvær…

Jeg snakker om Kystpasset.  30 turer i Øygarden.  Et klipp i heftet for hver tur. Innlevering og mulighet for å vinne premier. Men god tid, ikke før 1 mars neste år.

På en ” tankesorteringstur” mandag , møtte vi på hjemveien ett eldre par og og de vekslet noen ord om hvor mange turer de hadde klippet…

ja, da tok jeg tankene mine med på nattevakt og bestemte meg for å få fatt i et kystpass 2021-hefte og bli med på dette.

“Du skal jo allti bære ront og sjå deg om” som Sølvi sier at jeg sier…:)

Nehei, ikke nå lenger. Her skal tures og klippes!

Så i dag etter å ha hentet meg hefte på biblioteket, spist brunsj tidlig ettermiddag la jeg i vei…

 

Kjekt å sjå deg og…

Noen steiner lagt på ulike steder på en tursti

får man til å smile…

selv om vi fikk noen dråper i hodet på vei hjem fra tur en dag. Søster og jeg.

 

Etter litt å spise, -og dette er en enkel og grei sak å lage til lunsj…,

dro vi av gårde på en passelig langtur i vind og ver.

Paien jeg tilberedte kjøpte jeg ferdig bunn til…

Utenom så liker jeg jo helst å lage all mat fra bunnen av…

Inni kan man jo ha det meste.

Vindfullt som sagt og det har det fortsatt med gjennom uken.

De siste dagene har jeg bare gått “runden”- en halvtime-,  siden jeg jobber tre netter og ikke har hverken overskudd eller tid å gå langt…

I dag stod jeg opp litt tidlig, selv om jeg skal på min 3.nattevakt. Jeg fikk litt lys i øynene…

Det første jeg gjorde var å ta ut et ferdigstrikket og vasket babyteppe…

Jeg tenkte det kunne få litt frisk luft å tørke seg ferdig  i…

Så tok jeg fatt på runden…

Jeg skulte bort på møkkakjerren i det jeg gikk, men den virket til å stå godt parkert…

På tilbakeveien, da jeg bare hadde etpar minutter før jeg var hjemme, var den ikke der…

Den hadde begynt å bevege seg faretruende nær huset mitt og jeg forsto hvor den hadde tenkt seg hen.

Da løp jeg. Jeg løper ganske fort når jeg må…

I fullt firsprang grabbet jeg tørkestativet med teppet på og fikk kastet meg innenfor døren i det den spydde ut alt F..skapet…

Det rant ut noen saftige gloser..

fra meg da… Jeg forbante både bonden og kjerren…, men det var ingen som hørte meg…

Om man bare kunne fått en tidsfrist på dette her,

og ikke

tja, noen uker i april og mai…

Etterpå gikk jeg ut med gressklipperen, og slo gresset  på plenene for første gang i år.

Det fikk smilet mitt frem igjen.

Nå har jeg laget meg noen helgeplaner,

som gjør det litt lettere å jobbe i natt,

og stå opp i skapelig tid i morgen

God helg!

Det lukter dritt…

Noe man dyrker frem tar mer tid og tålmodighet enn annet…

Jeg har prøvd ut mange av denne sorten her.

Men en dag hadde endelig tålmodigheten blitt til noe…

Den har fått jord på seg og vokser faktisk,

forhåpentligvis blir det avocado.

At det er avocado, det er jeg sikker på…

Men denne sorten

og disse ulike her…

Nei, si det …

Jeg stokket litt om på hva slags planter  jeg plasserte hvor,

da jeg måtte potte de om…

Men det blir noe spisende om det blir til noe…

I morgen før arbeidshelg hadde jeg bl.a tenkt å vaske klær og henge ut klesvasken.

De er våren det, når man kan tørke klær UTE.

Det er bare det at da jeg kom hjem i kveldingen  i går og nærmet meg huset…

var jeg i hvert fall sikker på at jeg hadde luktesansen i behold…

Det er møkkatid…

I følge mor må det til om vi skal få noe å spise…

så de nærmeste dagene må jeg stikke nesen ut vinduet før jeg tør  å lukke det ordentlig opp, rett og slett for å kjenne etter om det lukter drit…

og er jeg tøff nok til å henge klær ut for å tørke de i frisk luft,

ja da må jeg være beredt  og beinfly ut og få klærne inn om jeg ser eller hører møkkakjerren.

Jeg kan ikke forstå at det skal være nødvendig å sprøyte ut våt kumøkk for at gresset skal bli bra…

Det må da finnes andre måter…

Slik er det nå engang her, og er bare å finne seg i noen vårdager.

På landet.

Jeg vet at det går over…

Bursdag og en vindfull tur…

Sent i går kveld satt jeg på gulvet og pakket inn dette her. Kikket litt i boken som var “gresk” for meg…

Håper bare 9-åringen  som skal få dette i dag, forstår seg på det som er mellom permene der…

Det andre var jeg heller ikke fornøyd med… , annet enn dongeribuksen. Den var fin.

Det geniale med gave til en 9-åring er å la mammaen få bestemme hva som skal kjøpes, bestille det, og la en mormor bare pakke det inn…

I går var jeg på tur med søster, det var slett ingen langtur, heller litt for kort, for jeg trenger å gå mer…:)

Men det var allslags vær og hadde jeg ikke hatt skravleselskap så hadde jeg ikke giddet gå ut…

Fint når vi la av gårde, litt vind , men her blåser “alltid”…

Var fyren på Turøy som var målet og tross vind og vær møtte vi mange i samme ærend.

Her har det begynt å lage seg til…, tåken kom sigende  mot oss på hjemveien og vi hadde egentlig lagt ut på tur på et helt perfekt tidspunkt.

 

Nå får jeg komme meg avgårde til han som skal feire et aldri så lite bursdagskalas i dag, og se om gaven faller i smak…

VÅRKALDT og innedager…

Bildet er betegnende for gårdsdagen…

Da pakket jeg ned påsken og klatret opp på loftet og lagret den. Ba mor hjelpe meg å huske at den ligger i en blå pose for det er mye som lagres oppå der og jeg får ikke noe system enda…

Jeg plantet jordbærfrø i går, og fikk et godt råd fra søster om hvordan jeg kunne forhindre snegletyver.

Om frøene kommer opp da, og når jeg engang i vår får plantet de ut…

Foreløpig er de bare lagret i en liten planteboks under en seng, for de skal stå mørkt.

Hekneveven, -en bok jeg har hatt i hyllen en stund-,

bare for å vente på at jeg skulle komme i lesemodus…

har jeg også tatt frem. Det er spennende lesning og jeg blir mye inne i uken som kommer.

Vind og iskaldt og skal fortsette med det en stund  fremover.

Var en liten luftetur, markatur i dag, men returnerte etter en halvtime da det kom snø i luften…

Jeg gjør hva jeg kan enda for å holde meg frisk, så får jeg heller risikere at noen synger “nei, så tjukk du er blitt …” til meg…

for jeg er ikke nok i bevegelse og fyser veldig på is og annet usunt for tiden…:)

Noe skal man da trøste seg med når våren blir sen og man ikke vet hvordan ukene blir fremover…