maikensnattblogg

I dag var jeg oppe en og en halv time før jeg pleier å legge meg når jeg kommer fra jobb, så døgnrytmen min har forskjøvet seg denne uken…

Er noe som er bra med å gå sykemeldt, man får lys i øynene…,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

ellers pleier novemberdagene mine være mye i mørke, jeg legger meg når det er mørkt og står opp når det er mørkt siden jeg bare jobber natt.

Gårdsdagen var jeg våken enda tidligere, det var da jeg hadde vært på overnatting hos eldste sønn, svigerdatter og mitt aller minste barnebarn på snart 1,5 år.

For man får ikke lov å være alene om dagen og natten etter en operasjon. Da må man “legge seg inn på folk”…,

jeg er heldig som da kunne være hos familien min.

Det var meg og minsten som var kvikkest kl. 06 på morgenen, jeg hadde sovet meg ferdig kl. 01 og hadde lagt i sengen og strikket og lest i blad gjennom natten…

Jeg husker enda småbarnsalderen der det alltid ble for lite søvn…, jeg ser mor og far i huset her ikke er helt våken på denne tiden..:)

Magnus måtte i barnehagen og foreldrene på jobb, jeg ble igjen hos de  noen timer så jeg kunne komme meg innom et sted og handle noe på veien hjemover til meg selv…

Selv om jeg sto opp kl. 07 i dag, var jeg sen med å komme meg ut for å sanke…

Mose.

Ja, for siden jeg var våken fikk jeg med meg godmorgen norge , det var en som laget julekranser , og mosen sanket hun selv…

Det var min inspirasjon til å ta meg en aldri så liten markatur. Etter å ha inntatt nok smertestillende så humpet jeg eg avgårde…

På veien til mosestedet var jeg innom småskogen for å inspisere fuglemateren som jeg hengte opp  i forrige uke, men det så ikke ut til at småfuglene hadde funnet stedet enda. Kanskje de gjør når det har gått litt tid…?

Tauet er for at jeg skal heise matbollen opp og ned, jeg kan ikke klatre i trær lenger.

Tror jeg …

Så var det å finne stedet med den hvite mosen…

og jeg tenkte der jeg gikk og sanket,

på mine formødre

som gikk med kiper på ryggen her i marka og sanket brensel…

brakebusker og lyng kanskje…

av ren nødvendighet. De gikk nok og strikket mens de bar på kipene. Her skulle ingen tid gå til spille…

Jeg står og ser ned på sjøen her fra der jeg går rundt og finner mose og kjenner at det er her jeg hører hjemme…

(bildet tatt  en dag det var blikkstille)

Jeg har tenkt å prøve å lage en krans en av dagene, selv om det kan hende at jeg kaster den veggimellom om jeg ikke får det til…:)

Andre som skal lage det i år?

Noen andre som har vært på sanketurer?

I  går var jeg ute og kjente på frosten sammen med Even her…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg dro avgårde til eldste datter og 2 barnebarn i forgårs etter å ha vært hjemom og sovet litt etter siste nattevakt på en stund…

Jeg skulle på overnatting, for min datter hadde en travel helg med julebord om kvelden og opp neste morgen klokken 06 for å dra med seg eldstemann på korpskonserter…

Da jeg ankom var mor på vei ut døren, og guttene holdt på med sitt…

Det var høy lydføring fra et av rommene mens han jeg skulle henge med neste døgnet, 7-åringen ,

satt med nesen i ipaden og holdt sikkert på med noe viktig….:)

Jeg satte meg ved siden av han og tenkte å fange oppmerksomheten hans litt…

“vet du hva mormor skal gjøre på mandag?”

Han ser ikke opp engang…

“jeg skal operere meg på sykehuset…”

“skal du daue då?” Fremdeles uten å se opp…

Det er bare han som kan komme på å si noe slikt til mormor, det er jeg ganske sikker på…

“Hæ… Det håper jeg ikke,

for jeg vil leve helt til jeg sitter og er gammel i en gyngestol og du kommer på besøk til meg med barna dine…

Han ser forundret på meg, legger vekk det han holder på med og endelig kan vi snakke sammen…

Han snakker om alt mulig og jeg får informasjon om figurene på bildet her bl.a…

Etterpå finner han på helt av seg selv å sortere en haug med perlerier han har tatt vare på…

og vi teller at det er flest av Amanguser…

De med pil opp er forresten dau…

Det blir sen kveld før de to kommer seg til sengs for tiden går fortere om kveldene av en eller annen grunn…

og selv han som skal grytidlig opp morgenen etterpå er sen i seng.

Jeg setter meg ned og ser en serie mens jeg venter på hun som er på julebord…,

og vi legger oss på direkten når hun kommer.

Tidlig oppe neste dag er jeg også og sitter og strikker og maser på snapchat med søstrer flere timer før Even står opp…

Lørdagen forsvant i en fei men jeg var glad for å være litt ute og se på frosten og dra og handle lørdagssnop med Even og noe jeg skulle ha til advent…

Hjemme igjen i går kveld, pakke opp og pakke ned…

når jeg tenkte etter var det hele 4 steder for meg å tilbringe nettene på, på en uke…

Ja, ja, hver dag har nok med sitt…

God søndag!

Denne type mat er ikke vanskelig å spise opp, synes jeg…

og var på bordet i to besøk , både hos meg og mor i helgen…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og man kan fryse den og ta den op når man har lyst på Sarah Bernard…

Pizza på lørdag er også slikt som man kan fryse og spise helt opp, og var greit å lage sammen med en god salat da eldste sønn og de var her lørdagen.

Til og med ettåringen gumlet pizza…:) og så er han så glad i salat og spesielt i ..do , som han sier. Det er jo selvsagt Avocdo

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid har vært flink til å ta vare på mat, og rett og slett spise opp, men det har kommet med alderen…

Heldigvis er det mye fokus på å spise opp maten nå, og at det påvirker oss alle , det tror jeg.

En kveld fikk jeg snap av eldste datter som i vanvare hadde  tatt kanel og krydret pizzaen sin med ,

og hun fikk tilbakemld : Spis opp maten din!

Av og til kan det gå litt “fort i svingene” når jeg skal avgårde på jobb. “Alle” vet jo at jeg pleier spise nattmiddag mellom 02 og 03. Smaker fantastisk godt med middag på den tiden! Jeg åpnet boksen med lasagne jeg hadde tatt utav frysen før jeg dro, men tror du ikke det lå  sjokoladekaker i hele boksen! Feil boks, det ble knekkebrød og litt sjokoladekake den natten. Neste natt skulle jeg ikke gjøre samme feilen og kikket i boksen jeg tok opp for sikkerhetsskyld…

Men det var stor oppstandelse hjemme i det jeg skulle gå-noen som skulle hente noe-, og jeg trev med meg salaten jeg hadde laget til og løp ut døren.

Da jeg kom på jobb hadde jeg glemt middagen igjen hjemme…Det ble knekkebrød og salat den natten…

Lasagnen ble spist opp den 3 dagen til middag, selv om jeg var litt skeptisk, men det gikk bra…:)

Og dette går fint an å spise opp om man lager for mange en dag . Var en søster og jeg som hadde noe vi måtte planlegge, og siden jeg hadde så veldig lyst på vafler den dagen laget jeg altfor mye røre…

Sett den i kjøleskapet og ha vafler til frokost neste dag, med honning, sukker og diverse syltetøy-en god og søt frokost hvertfall…

Denne fikk jeg av søster da vi spiste vafler og det er noe jeg ikke hadde smakt før  men tenker er veldig godt sammen med  ost og kjeks eller kanskje til kjøttkaker i stedet for tyttebær ?

Det er  krækjebærgele, og jeg akter å spise den helt opp…:)

Spiser du opp maten din? Har du smakt krækjebærgele/syltetøy?

Hva skal man gjøre når man står opp mens det enda er lyst…

og ser på hva andre har gjort mens man sov bort deler av dagen?

På snapchat kikker jeg etter på hva andre har gjort på mens jeg sov…

Og denne dagen på søstersnapchat var det yngste søss som fikk meg til å sluke kaffen og komme meg i klær for å pakke sammen…

Rydde og pakke sammen “alt” utenfor for å gjøre klar til vinterstormer og slikt…

Det var opplett og vindstille og noen timer igjen før det ble mørkt, så bare å skynde seg …

Og jeg var fornøyd da jeg hadde vasket og skurt både terrassemøbler og trapper, raket på løv, og ordnet i bed, gravd opp roserøtter som jeg skifter ut til våren igjen , og fått terrassemøblene inn i garasjen om ikke annet. Senere på dagen kjente jeg at noe var skjedd med kroppen…

Og det var da jeg forstod at jeg ikke var 30 eller 40 eller 50 lenger, og jeg tror at det kan lønne seg å være litt mer forsiktig og bruke kroppen på en mer hensiktsmessig måte…

I dag kjenner jeg meg litt helseløs …

Jeg må mer ut å gå, og trene litt selv om jeg ikke er medlem på treningssenter lenger…

Bare man kommer seg ut i tide. Bildene er fra 20 oktober og jeg har ikke gått på tur siden…

Her er forresten mitt høsten-er-fin-bilde…:) Utsikten hjemmefra kan være vakker også denne årstiden.

“utsikten” innenfra forandrer seg også men jeg har ikke kommet i mål enda, det var noen dørkarmer som var ødelagt og som måtte bestilles nye… TTT og det får bare være greit.

Skyvedøren her er fra gang til kjøkken og er tydeligvis slik man enten liker eller synes er helt forferdelig…:)

Mor er i den siste kategorien, og er nok svært glad for ikke å bo her lenger…:)

Ellers er det en uke og en dag siden jeg var på besøk hos han som tar pastasausen i håret når han er mett….:) Ja, hvorfor ikke, når man er ett år og 4 mnd og kan spise alene så får man vel bestemme hvor maten skal være etter man har fått nok i magen…

Deilig lørdagsmat for en uke siden hos eldste sønn og familie, gav meg litt flashback til da mine barn var små og det var mat overalt etter et måtid…

Småingen har ellers gått seg selv helt hjem fra barnehagen på fredag, man kan bli ” månebedottn” av hvor fort det går…

De to eldste barnebarna mine har jeg ikke sett på noen uker, så kommende uke håper jeg å få treffe de. Det kan lett bli for lenge mellom hver gang…

Svensken , som skal få en lillebror i februar…, vel, han er for langt borte og liker ikke at mormor snakker norsk med mammaen på facetime…, men jeg tror det må til likevel så han ikke glemmer meg helt…

Nå skal jeg ta meg en aldri så liten gåtur og kjenne om kroppen holder til de neste tre nettene…

God søndag til alle!

vegger og tak på plass og nye vinduer på soverom, lys i takene , men mangler gulv og dører …

og loftsluke da…

Tar visst enda en stund før jeg kommer meg på loftet, for der er sperret av til gulvet kommer på plass.

Jeg skal prøve å smøre meg med tålmodighet…

Tenkte dele litt fra gaver jeg fikk til min store dag. I tillegg til pengegaver og gavekort , fikk jeg mange og helt forskjellige gaver…

Se hva jeg fikk  fra to barnebarn, et hjerte av Ametyst stein. Som dere ser er jeg glad i Ametyst, den største steinen der er også gave de to kom med en gang.

Søster som var med på langtur i sommer, strikket pilgrimsvotter til meg. Jeg kommer garantert bruke de i vinter, selv om de er så fine at jeg skulle hatt de bare på utstilling…

Hjemmelaget tyttebærsyltetøy som var veldig kjærkomment, da jeg var så uheldig med tyttebærjakten min i år…

Spisende og drikkende av mange slag…

Lysfatet kjøpte jeg selv fra gavekort jeg fikk

Hva med å finne på å gi meg mange kg med kokte krabbeklør som ligger i frysen og venter på å bli fortært…:) Jammen er det mange som har vært oppfinnsomme når det gjelder gaver!

Kaffemaskin, nei jeg hadde ikke det fra før…

Dette hadde jeg bruk for, men venter til gradestokken kryper litt nedover

Disse tok jeg på med engang jeg fikk, for jeg passer på å alltid holde meg varm på føttene selv om jeg fremdeles er litt varm i topplokket…

og en søstertøysegave , der noe var myntet på en historie for noen år tilbake..:)

4 søstre, en som kaster løv og liker høsten…

Meg selv i hvit jakke , er vel ikke sikker på at jeg liker hverken høst eller feiring…

Men er veldig glad for å tilbringe en hel helg med søstrene mine da.

Alle 6 kunne heldigvis “rotte seg sammen” en hel helg i oktober …

Da føltes det ikke ille i det hele tatt å feire…

Jeg har fått blomster gjennom to oktoberuker…

Så kan jeg samtidig vise bilder av stuen ovenpå som jeg har gjort, -og fremdeles holder på å gjøre,

til MIN…

Her fra fredagskvelden da jeg ventet på søstrer som skulle komme…

I gangen utenfor her for nesten 14 dager siden var det helt mørklagt, gulv, vegger og tak til oppussing og egentlig bare rot. Så det var virkelig ikke optimalt å invitere til festligheter…

Først i går ble det lys og jeg har fått fine vegger og tak ser jeg…

Det har likevel vært folksomt her i kaoset

med besøkende to helger på rad, og noen innimellom.

Jeg gruet meg litt på forhånd til dette med feiring, runde dager får meg til å kjenne meg

ja, mye eldre da…:)

Og mange gaver av alle slag har jeg fått, ( vil komme ett ekstra innlegg av det)

Det har vært kakespising , litt mye kakespising for min del, for man kan jo ikke kaste heller…

Tilbake til første helg

Vi dro til byen for å spise middag-vi to foran her er eldst og yngst, jeg bar henne til dåpen da jeg var 17 år…

Lørdag 1.oktober feiret jeg 60-årsdagen min, og plutselig kjentes det ikke så ille ut lenger…

Jeg er jo tross alt bestemor til 4 gutter-og i februar kommer det en prins til…,

så ja, da kjennes det  greit å være 60 år…

Skål da! Litt vin i glasset og en tung hodepynt jeg fikk utlevert og hadde på hodet i 5 minutter…

Etter mye god mat for alle ganer dro vi rett og slett hjem igjen til meg og fortsatte med det vi er veldig flinke til…

skravle og le utidesmåtimer…

Og dessuten fikk jeg fine ord , som jeg helt sikkert ikke fortjente, men tok til meg likevel…

Kjente meg veldig, veldig heldig…

Årets siste ferieuke er snart over og jeg er glad jeg har tatt noen bilder …

så jeg kan huske på at jeg har da gjort noe fornuftig…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En lang kystpasstur f.eks.

Da vi var fremme ved målet, Liatårnet i Øygarden-341 moh. minnet jeg på noen vi møtte at ” det er mørkt kl. 20.30″…

for det var langt ned igjen…

Her er søster, takknemlig for at hun ble med meg på tur, for slike langturer liker jeg ikke å gå alene…

Dette gjør at jeg gruer meg litt til å ta fatt på nattevakter igjen, for hvem kan sove på dagtid når det bråker for fullt i overetasjen…

Gleder meg veldig til det blir ferdig med noe fornyelse oppe, men det er noe “herk” når det står på…

og jeg er innforstått med at TTT…

Ellers har jeg brukt de siste to ukene til å være travelt opptatt med innkjøp av “alt”, mye som jeg egenhendig har skrudd fast, hengt opp og fått på plass, men enda gjenstår en god del jeg må ha hjelp til…

Høstlyng har jeg kjøpt og plantet, selv om jeg ikke liker det ,

bare fordi det minner om mørketid…

September er jo årests bursdagsmåned og i forrige uke var jeg med på å feire hele 3 på noen dager.

Først en 13-åring-min niese, så en 7-åring-mitt barnebarn nr.2 i rekken,

og til slutt en som ble 60-år ung, ja for det er det hun sier hvertfall…:)

og ung er hun, gjør alt mulig jeg ikke tør, som å kjøre motorsykkel og padle i kajakk f.eks…

Sølvi er en tøffing!

I går.

Hva kan vel være kjekkere å gjøre å gjøre på en lørdagskveld for en mormor…

enn å være barnevakt og henge noen timer med to barnebarn på 7 og 10…

Da får man hvertfall være med på å bygge en liten stund,

på krystallkongens hjelpere og slikt…

samtidig som vi hører på musikk som både 10-åringen og mormor liker…

OnklP, bl.a. “vi hadde en greie som vi sku greie”… Panderosa het den visst…

Nå skal jeg i gang med høstmiddag, for jeg fikk så ubendig lyst på kålrotstapp i går,

og det kommer noen som holder meg med selskap…

God søndag til alle. Vær glad, selv om det er høst…

Septemberdager…

det er blikkstille…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kan ikke huske å ha opplevd en slik stillhet i naturen før…

Ikke et vindpust, ingen mennesker, ikke et fugleskrik , ingen båter som “bråkte” på sjøen

Det var selvsagt en kort opplevelse på tur alene,

men en god opplevelse…

Her er det også stillhet. Men ikke helt , for denne septemberdagen da jeg dro til Ormhilleren innimellom en haug nattevakter var det mange her. Flott å se at folk bruker naturen. Mange som teltet, eller bare hadde med seg mat og drikke for å oppholde seg UTE.

Fantastisk med slike utedager, med fravær av regn og vind og mørke…

Er nesten redd å si det , men det har vært mange fine sensommer-og sensommer/høstdager i det siste.

Her bilde fra søstertur før nattevakt.

Det gjør underverker…

Etter tur kunne jeg meske meg med  dette her…

Før jeg igjen befant meg på nattevakt der jeg gjentok at ” Ja, det er natt, jeg vekker deg i morgen tidlig, frokost på sengen…egg og bacon… lommeboken er i safen… jeg passer på…

6 netter på en uke. Da er det godt med lyse dager, så man kan gå og sette seg med frokostkaffe på terrassen utpå ettermiddagen, og ta seg en tur med eller uten følge, bare være ute. Det er det som gjelder…

I forgårs fikk jeg for meg at : jeg går og ser om det er noen tyttebær igjen…

Har fuglene spist de skal tro, eller noen dyr, hjort f.eks? eller har noen rett og slett plukket rent bord….

Jeg holder en knapp på fuglene…?

I alle fall, 2 dager på rad har jeg jaktet tyttebær.., med magert resultet.

For sent sier mor…

Det var bare å kle seg i noe fargerikt, ellers kunne jeg risikere å få en kule i ræven…

For vi snakker hjortejakt…

Og jeg er ikke sikker på at alle de med våpen i hånd har så gode øyne …,

og menn med våpen…

Skyter vel på alt som beveger seg….?

Så her er best å passe seg på denne tiden…

Jeg hørte traktoren for noen dager tilbake og måtte selvsagt kikke ut

Hjortekadaver i traktor, etter mørket frembrudd…

Jeg venner meg ikke til det… De flotte dyrene…

Men jeg er ikke verre enn at jeg forstår at det må skytes…

det er for mange av de

og selv om jeg ikke spiser døde kadavre av noen sort så aksepterer jeg at noen gjør det…

En kveld da jeg skulle ut og vanne tomater etter å ha vært en tur hos mor…

jaggu , det var bekmørkt!

Jeg leitet etter hodelykten men den ville ikke lyse…

lommelykten på mobil ble “redningen”

Det er høst , med fine sensommerdager som kan varme en liten stund til…

Som vanlig gruer jeg meg til mørket, og er ikke sikker på hvordan komme meg gjennom…

Ikke godt å si hva som skal være sommerbilde…

For det har vært mye kaldt og vått her hjemme…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men store forandringer har skjedd …

Mor har tatt med seg vesken sin og flyttet inn hit, med denne utsikten, i en helt ny leilighet…

Sikkert mange følelser ved å flytte etter å ha bodd mer enn nesten hele livet i huset som jeg tok over for 3 år siden…

Hjemme begynte jeg med litt hjelp å rive ned tak, vegger og rydde plass til meg selv…

Det er mye som skal gjøres i nærmeste fremtid, jeg må fornye litt før jeg flytter opp på ordentlig  i overetasjen…

Sommeren har vært usedvanlig sosial for min del…:)

og ja, det er slik det skal være…

Besøk her en finværsdag…

I forkant her sitter en hel “bøling”. Vi har vært mange når vi har samlet oss…

Da jeg dro på pilgrimstur var det mor som fikk ansvaret for å vanne tomater.

Hun synes det var en “ullokkes ” jobb, for de trengte mye vann…

Samme natt jeg kom hjem hadde det flyttet inn noen i huset, yngste datter, samboer og Ailo.

De neste par ukene måtte han være med å høste inn tomater etterhvert som de hadde fått farge…

og gulrøtter og litt salat…

Han er nå blitt en tøff 4-åring…

Og selv om det var litt kaldt og vått kunne man ta på seg egnet tøy og gå litt tur hvertfall…

og plukke blåklokker f.eks…

og en og annen dag kunne man sitte på terrassen ute. Her sitter Ailo sin mamma og strikker

og forresten bærer hun på en liten hemmelighet…

Dette er mitt sommerverk på strikkefronten…

Nå skal jeg ta en tur for å levere den til en 10-åring. Håper den passer, og at han er villig å ta den på selv om den ikke er helt tørr enda…:)

Det var noen små sommerdrypp fra hjemmefronten…

Dag 10 og de siste 26 km fra Padron til Santiago tar vi i passe tempo. Det er varmt og vi er fremme utpå ettermiddagen…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter 10 dager på vandring står vi  her…

sammen med et ukjent antall andre pilgrimsvandrere som også er i mål denne dagen.

Møtestedet er den store plassen utenfor Santiago de Compostela katedralen.

Sammen med alle de andre tilbringer vi en liten stund med bl.a å ta innover oss at vi greide det…

Så må vi finne stedet for utstedelse av pilgrimssertifikat. Etter å ha lagt frem pilgrimspasset med alle stemplene i og fått med oss bevis for bragden vår- ja for det synes jeg det er…

Her står vi alle tre og ser ganske så stolte ut. Vi har vandret 180 km fra Porto til Santiago.

Etterpå finner vi oss et sted bak katedralen der vi inntar pizza og brus på en trapp…

Det er varmt og mye mennesker i byen, og vi vil komme oss til hotellet vårt som ligger litt utenfor selve sentrum.

Her på Puerta del camino skal vi slappe av noen dager mens vi venter på flyet hjem.

Dagen etter er vi tilbake i byen og får være med på pilgrimsmesse i katedralen

Ikke så mye jeg forstod, men var en  fin opplevelse å være med på. Kirkerommet var fullt, det satt mange rundt på gulvet eller stod langsmed søylene.

For meg handlet denne turen mye om mestring. Jeg hadde noen helseutfordringer ifht. for tre år siden, og det at vi denne gangen både gikk mye lenger og  møtte på andre utfordringer enn forrige gang, gjorde turen til en annerledes og unik tur selv om målet var det samme.

Jeg anbefaler en slik reise. Opplevelsen av å hver dag bare ta på seg sekken og være på vandring gjennom dagen er en frihetsfølelse. Man trenger ikke tenke på alt man ellers må tenke på i hverdagen…

Det kan være en reise innover i en selv, samtidig at man er underveis til et mål…

Utfordringer på turen må man regne med, men da er det at mestringsfølelsen kommer frem.

Det finnes andre måter å gjøre vandringen på. Man kan reise med grupper, man kan få kjørt baggasjen sin fra sted til sted, planlegge mindre etapper…

i det hele tatt gjøre det etter formen man er i og opplevelsen man ønsker seg.

Jeg tenker at det er mulig for de aller fleste å få til. Er lysten og viljen tilstede så er det så absolutt verdt det.

Du vil garantert kjenne på at du lever!