Godt å ha slike bilder å se på, og huske på at januar går an å bevege seg ut i, og man får se solen…
Om å gjøre å ha tid til det mens det enda er lyst.
Bildet over er fra en helt ny dagshytte som har blitt bygget fint til i terrenget på en tursti, kystpasstursti.
Rambogen som er navnet her har jeg gått noen ganger , men første gangen etter at hytten ble påbegynt.
Det er noen helt make rundt om i kommunen og flere skal det bli…
Alle turgåere kan bruke disse, og tenker at hyttene kommer til å bli godt besøkt. Synes folk flest er flinke til å komme seg ut.
Det var søster på bildet her og jeg som tok turen denne uken. Fordi det var tid og vær.
Jeg har hatt fri noen netter og har fått brukt dagene til litt av hvert…
Rydde og vaske bort julen , kjørt med boss, førstegangsbesøk i ny hytteleilighet , bl.a.
Bildet her er fra førstegangsbesøk i ny leilighet. Da fikk vi,- tre av oss søstre -,en aldri så liten pratestund om stort og smått…
Gårdsdagen var jeg hos eldste sønn sin familie som har vært bortreist i julen. Den aller minste hadde brukt tiden godt og lært seg mange nye ord, til og med på dialekt…:)
Før jeg gikk fikk jeg lest godnattbok og det er jo en farmortillitserklæring…
Da er det snart tid for å komme seg i bilen til ny arbeidshelg, det regner og blåser fra alle kanter, men siden jeg sover bort de neste dagene er jeg ikke så værsyk …
Selskap hadde jeg da jeg så på fyrverkeriet, men som jeg har opplevd før, våkner de til helst noe senere en nyttårsaften…
Jeg har vært på jobb og det ble sen morgen i dag. Kl ble 17 før jeg hadde sovet nok.
Heldigvis har jeg opptak av julekonserten i wien, den vil jeg jo ha med meg!
Tenker lage frokost og høre litt av konserten før jeg drar avgårde på nattevakt igjen.
Jeg har rikelig med sjokolade med meg inn i det nye året og januar blir slett ikke sukkerfri for min del…
Sjokoladen i glasset er laget slik: Smeltet mørk sjokolade, eller en blanding av mørk og lys , som jeg valgte, 2 plater.
Blandet oppi en håndfull marshmallow, dumle, peanøtter og tørket tranebær.
Settes i kjøleskap til den er stivnet og knekkes i biter.
Ikke alle som likte dette like godt som jeg, min sønn sier at hjemmelaget er aldri så godt som kjøpesjokolade…
Ønsker hermed alle et godt nytt år, håpet er mer fred i den store sammenhengen, mindre bekymringer i hverdagen, kjenne på at livet er godt å leve hver dag selvom…
og ellers les talen til kongen, jeg henger meg på den, kongen er en god mann…
Kjenner at jeg gruer meg litt til å kjøre en time i dette grufulle blåse-og regneværet, og om de stenger sotrabroen…? Vel vi får se hva kvelden og natten bringer…
Komme seg gjennom handler det også om på jobb nå, etter å ha vært sykmeldt i flere uker…
Når man skal snu døgnet igjen tar det litt tid…
Jeg håper at alle har “kommet seg gjennom” juledagene som har vært, for tenker det er mange slitne rundt om, flest mødre… det er jeg ganske sikker på…
det er vi som holder “fortet” som oftest, mødre til små, store og voksne barn…
For min del har det “aulet rundt ørene” i en uke . Det har vært folksomt…
Men godt med folksomt og auling, for de fleste dagene i året er det ikke slik, alene som jeg bor…
Julaften var vi 11 stykk samlet, eller forresten, heldigvis at jeg har to etasjer å bo i for noen måtte vi sende i isolat. Oppkastsyken herjet… Tror 10-åringen kommer å huske denne julen…:) Men nissen kom og leverte gaver i vinduet og mammaen løp opp og ned med både gaver og mat…
Vi andre slapp unna!
Mat julaften var en herlig lapskaus av alt… Økologisk pinnekjøtt-ja for det får man vel kalle det når sauene har gode dager ut på en stor øy, og lever i fred og fordragelighet, et godt liv på alle måter…,
helt til det kommer en bøling og løper rundt med gevær og de får en kule i skolten…
Kjøttet hørte jeg var usedvanlig godt, når dyrene har det godt i livet så må det være mye bedre å spise tenker jeg…
Min sønn og jeg spiste nøttestek med tilbehør, de minste ville bare ha kylling…
Juledagene mine har vært veldig fine, selvom travle pga. vi har vært mange sammen,
Og folk som har kommet og gått…
Siden jeg har vært både sykemeldt og hatt fri har jeg hatt TID. Det har vært usedvanlig deilig i år.
Gaveåpning på julaften var også en herlig “lapskaus”. Denne gutten koste seg med gaveåpning og lek de neste dagene, og jeg kjente på at alle, både barn og voksne var glade og fornøyde når kvelden var over.
I dag er jeg glad for at svenskene kom seg hjem til seg selv i tide,- selvom det ble en strabasiøs tur med flere mellomlandinger-, jeg var bekymret for min datter som snart skal føde…
Det gikk heldigvis fint, for i dag ville i hvertfall ikke jeg vært på flytur…
Gårdsdagen var det to besøkende her, søster og svoger fikk oksestek,
og karamellpudding til dessert- puddingen laget jeg akkurat slik jeg leste om i bloggen til morsmiddag.
God ble den.
I dag blir det nattmiddag alene, vegisterkaker som jeg spiste i går, har jeg også til middag i dag/natt, jeg tror jeg har både middager og annen mat de neste ukene, for man må jo selvsagt spise opp rester, ikke kaste annet enn det man må.
En uke der jeg har vært aller mest innendørs. Det har snødd og lagt fint en liten stund, for så å regne og blåse bort. Føret akkurat nå egner seg ikke å gå ut på, det er speilglatt rundt huset her på min side og jeg slipper inn besøk gjennom garasjen. De som beveger seg rundt er på eget ansvar…
Uken har bydd på et ovenattingsbesøk for noen med splitter ny hytteleilighet…
Jeg var på nattevakt ,-som jeg håpet å komme gjennom uten å trenge hjelp…-,og da var det fint at noen passet huset …
Før de kom husket jeg at min svoger er veldig nøye på at det er brannsikkert, og jeg tenkte at her var det bare å få på plass en ny røykvarsler, den gamle hadde nemlig forsvunnet i oppussingen av gang og soverom…
Jeg rigget meg til med “alt”, det ble brukt både hammer og skrujern og skrumaskin og noen bannord…
Jeg er ikke så bra på å gjøre slike ting lenger…
Men den kom på plass før jeg igjen måtte legge meg på sofaen…
En dag denne uken dro jeg i skogen og hentet fuglemateren.
Ingen tegn til at noen hadde vært og spist, så jeg tok den med til et sted i åpent landskap.
Får håpe de finner den der, for fuglene trenger hjelp nå til å finne mat…
I går hadde jeg bestilt denne damen til å hjelpe meg å skru sammen en ny seng, her blir jo snart storinnrykk og da må jeg ha nok med sengeplasser…
Jeg er mektig imponert over min datter som ordnet dette , og jeg lærte meg et nytt triks eller to men ikke sikker om jeg kommer bruke det, for på forhånd hadde jeg skrudd i tre skeive skruer og måtte bare gi opp.
Som et barnebarn sier : “jeg trenger hjelp”…
Her ligger hun og hviler før vi igjen fikk ting på plass, ned fra loftet og opp fra kjelleren…
I dag var det julebesøk og julemiddag her i huset. Min eldste sønn, svigerdatter og aller minste har spist middag,- pinnekjøtt til foreldrene mens jeg og minsten spiste vegisterkaker…
De drar bort i julen så ingen feiring med farmor denne julen…
Etterpå måtte vi pynte tre, og ettåringen visste nøyaktig hva han skulle gjøre, selv om han også trengte litt hjelp…:)
Før de gikk måtte min sønn “til pers” å få opp noen skruer, jeg kan skru i gamle vegger selv, men tør ikke i helt nye gipsvegger…
Så var det bare å si: “gå forsiktig i kommende uke, og God 4. søndag i advent!”
Om du har laget og spist opp, eller ikke har fått laget enda gir jeg deg den aller beste oppskrift på brente mandler.
Vær nysgjerrig til å prøve, for tro meg, brente mandler er ikke bare brente mandler.
I år leitet jeg etter oppskriften og fant den heldigvis etterhvert i papiroppskriftene mine.
1 dl. vann
150 gram sukker
500 gram mandler
ca. 1 ss smør
Mandlene i løsvekt nå til jul er spesielt gode, jeg kjøper inn mye da jeg spiser mandler hver dag ellers i året.
Finn frem et bakepapir og legg det klart på kjøkkenbenken.
Bland sukker og vann i en gryte og kok det opp uten å røre i gryten. Middels varme på komfyren.
Når sukkeret er helt oppløst haes mandlene i . Rør nå og da de første ti minuttene til de “tørker”.
Når de er begynt å tørke skal du vende på mandlene hele tiden.Grav ned i gryten med en tresleiv så de nederste blir løftet opp.
Vær tålmodig for det blir bedre etterhvert…
Nøttene begynner så å karamellisere. Fortsett å røre til de fleste har blitt blanke. Da har du i en ss. smør.
Ikke ha for mye i gryten for da blir mandlene for “smørete”. Det er bare for at de ikke skal henge så veldig sammen.Med det samme smøret har smeltet tar du gryten og tømmer på bakepapiret.
MINDFUL nå, ikke brenne deg!
Bruk tresleiven til å ta de litt fra hverandre.
Og nå. Nå må du hvertfall være tålmodig og mindful. Ikke fall for fristelsen til å smake før de har blitt litt kalde.
Alt dette tar ca. en halvtime, kommer litt anpå varmen på komfyren.
Håper at hun holder seg i så god form som hun har vært i gjennom svangerskapet …
og at det ikke blir noen tidligere fødsel enn forventet…
Ellers lurte jeg på om jeg hadde begynt å hallusinere en dag jeg våknet , og så noe levende på dørkransen jeg har laget og hengt ut…
Fuglene jeg festet til den var da virkelig Dompap av den falske sorten…
Da jeg forsiktig åpnet døren var det en kjøttmeis som hakket løs på halmkransen og like etter var den på vindusruten og ba om mat. Jeg synes det er vanskelig å ikke kunne mate ved huset, men det går bare ikke, der det er fuglemat kommer det mus og rotter …
Dagene har vært rolige, og jeg kunne tenke meg å hatt det slik hver desember bortsett fra smerter og begrensninger ifm. det, men jeg blir vel pensjonist før jeg får en så rolig desember igjen…:)
I går slapp jeg å lage middag, da fikk mor og jeg bevertning hos de i søre enden …
Lutefisk som jeg pleier å lage en gang i året var det tante og onkel som sto for i år…
Dagen og nettene er kalde, hele -4 og -5 i går , og jeg vet jeg er heldig som kan velge om jeg skal gå ut og velge hvor varmt jeg vil ha det inne…
I dag må jeg ut, julekonsert med søster …
og jeg skal visst holde meg våken gjennom natten også, det spørs… , er tre uker siden det nå…
Kakene over hadde jeg ikke helt bestemt meg for hvor mye farge de skulle ha, men de ble like gode alle, synes jeg.
og disse her var første gang jeg bakte i år, søte og gode med sjokolade inni . Oppskrift i bloggen til Natheless.
Og dette utrolige gode sjokoladeknasket oppi stetteskålen her…,
fikk jeg øye på da jeg så gjennom kakebuffetbildene i mor sitt besøk. De hadde gått meg “husforbi”, disse søtsakene, jeg hadde hverken sett eller spist…:)
Heldigvis fant jeg ut hvem som hadde laget de, og søster tok med et glass neste dag da hun var innom.
De er selvsagt oppspist, men jeg skal lage en av dagene og gjemme de bort et sted så jeg ikke ser de…:)
Inneholder både Dumlekaramell, marshmallows , tranebær, peanøtter , pluss mørk sjokolade. oppskrift har jeg, og gir den fra meg når jeg lager de.
Blåtimen inneholdt måneskinn i dag som skinte i sjøen.Vakkert var det og umulig å gjengi på mitt mobilkamera.
Et første dryss av snø fra oven, vindstille og kaldt, så jeg tok mot til meg og fyrte i ovnen.
Det har jeg ikke gjort etter at mor flyttet ut, det var alltid hun som sto for fyringen, hun fryser jo alltid og kanskje jeg også blir en slik frysepinn etterhvert..:)
Julepapir og slikt har jeg funnet frem , og har tenkt å få pakket noe i løpet av kvelden.
God bakekveld, pakkekveld , eller rett og slett onsdagskveld til alle!
Her en dag i uken gjorde jeg noe jeg har utsatt litt, men så tok jeg meg kraftig sammen, for å kose meg med det, slik de viste på God morgen Norge gjorde jeg slett ikke…
Fordi jeg alltid har strevd med å være kreativ, fingernem, hatt dårlig finmotorikk…, kall det hva du vil…,
men nå har jeg blitt så gammel at jeg kan innrømme og forsone meg med det…
Men det var den kransen jeg sa jeg hadde til hensikt å lage…
Jeg rigget meg til med “alt”, hadde ting å pynte den med og hjelpemidler, så den ikke bare raste sammen…
Dørkrans ble laget, selv om jeg synes det tok vel lang tid…
Den henger på døren min som dere ser her, men det blir med den som med mye annet , jeg har prøvd det, og gjør det ikke mer…
Mosen er selvplukket…:)
I går feiret vi mor sin store dag på forhånd,- hun blir ikke 80år før to dager før jul…
så derfor godt å kunne feire det på forhånd.
Vi kunne samtidig feire at hun er fri for kreft, spredningen som hun har tatt stråling for og ventet på resultat fra ,var vellykket!
Det er jo egentlig til å feire med fyrverkeri , noe vi ikke har gjort men vi har samlet oss sammen og er mange…
Heldigvis har en søsterfamilie god plass i hjemmet sitt så vi kunne feire der…
Bordpynten som søster har brukt tid på er gjennomtenkt og viser noe av det mor er glad i, av stein, skjell, kongler og ikke minst folk… Vi kaller henne for matriarken vår , hun har 6 barn ,20 barnebarn og venter sitt 7 oldebarn…
Hun er en heldig dame som har mange som hun er glad i og som er glad i henne.
I ettermiddag var jeg borte hos henne og tente adventslys der også. Jeg så på elendigheten jeg laget på barneskolen og som hun insisterer på at er fin…
Hun har brukt den helt fra min barndom til adventstake.
Jeg har sagt til henne at om hun lever til neste jul,- og det både tror og håper jeg at hun gjør-, vel da skal jeg personlig få høvlet den røde staken så den blir rett ,og kan stå på fat uten å festes med plastelin…
ellers pleier novemberdagene mine være mye i mørke, jeg legger meg når det er mørkt og står opp når det er mørkt siden jeg bare jobber natt.
Gårdsdagen var jeg våken enda tidligere, det var da jeg hadde vært på overnatting hos eldste sønn, svigerdatter og mitt aller minste barnebarn på snart 1,5 år.
For man får ikke lov å være alene om dagen og natten etter en operasjon. Da må man “legge seg inn på folk”…,
jeg er heldig som da kunne være hos familien min.
Det var meg og minsten som var kvikkest kl. 06 på morgenen, jeg hadde sovet meg ferdig kl. 01 og hadde lagt i sengen og strikket og lest i blad gjennom natten…
Jeg husker enda småbarnsalderen der det alltid ble for lite søvn…, jeg ser mor og far i huset her ikke er helt våken på denne tiden..:)
Magnus måtte i barnehagen og foreldrene på jobb, jeg ble igjen hos de noen timer så jeg kunne komme meg innom et sted og handle noe på veien hjemover til meg selv…
Selv om jeg sto opp kl. 07 i dag, var jeg sen med å komme meg ut for å sanke…
Mose.
Ja, for siden jeg var våken fikk jeg med meg godmorgen norge , det var en som laget julekranser , og mosen sanket hun selv…
Det var min inspirasjon til å ta meg en aldri så liten markatur. Etter å ha inntatt nok smertestillende så humpet jeg eg avgårde…
På veien til mosestedet var jeg innom småskogen for å inspisere fuglemateren som jeg hengte opp i forrige uke, men det så ikke ut til at småfuglene hadde funnet stedet enda. Kanskje de gjør når det har gått litt tid…?
Tauet er for at jeg skal heise matbollen opp og ned, jeg kan ikke klatre i trær lenger.
Tror jeg …
Så var det å finne stedet med den hvite mosen…
og jeg tenkte der jeg gikk og sanket,
på mine formødre
som gikk med kiper på ryggen her i marka og sanket brensel…
brakebusker og lyng kanskje…
av ren nødvendighet. De gikk nok og strikket mens de bar på kipene. Her skulle ingen tid gå til spille…
Jeg står og ser ned på sjøen her fra der jeg går rundt og finner mose og kjenner at det er her jeg hører hjemme…
(bildet tatt en dag det var blikkstille)
Jeg har tenkt å prøve å lage en krans en av dagene, selv om det kan hende at jeg kaster den veggimellom om jeg ikke får det til…:)
