Dag 9 og mål i sikte…

Nest siste vandredag og dette er frokost…?

Egentlig så angret jeg litt på at jeg ikke kjøpte noe av de digre søte sakene da vi spiste frokost i Caldas de Reis…

Men vi var heller ute etter noe mer proteinrikt og sunnere saker som kunne hjelpe oss å få fart på dagen…

Vi møter flere og flere  pilgrimsfarere nå,  mange på sykler, og det blir oftere hilst ” Buen camino”…

De på sykkel har en lengre distanse de må gjennom enn vandrere,

for å få pilgrimssertifikat/pilgrimsbevis på at man har gjennomført.

Vi har stemplet i pilgrimspasset vi hadde med oss på restauranter og overnattingssteder vi har vært,

slik at vi har bevis på stedene vi har vandret gjennom…

Dagens etappe tok oss til Padron.  Til et hotell et stykke forbi sentrum av byen og like ved leden. Vi kunne se hvor vi skulle starte dagen etter…

Vi har gått  for det meste under trær som gir oss skygge, og på skogstier som er gode for føttene.

De siste dagene på turen “sparte jeg” tærne mine og gikk med sandaler nesten hele veien. Det gikk utover ryggen, men av og til må man velge mellom pest eller kolera…

Middagsspising på hotellet. Paella er alltid  suksess …

Og som dere ser var det et heller pent sted å spise. Servitøren her kom dessuten med en hel del småretter vi måtte smake på, og til slutt kom det flasker med sterke saker på bordet, vitaminer som vi absolutt måtte ha..:)

 

Vi fant det best å forlate restauranten etter  pliktskyldigst ha smakt noen dråper, tok heisen opp for å finne sengen og gjøre oss klar til siste vandringsdag…

Jeg kjente meg rolig for at vi skulle komme oss helskinnet i mål alle tre…

 

(Fortsettes)

 

Camino dag 7 og 8

Etter gårdsdagens lange vandring på nesten 3 mil der vi alle har fått noen vannblemmer…,

er vi bestemt på at vi ikke skal gjenta det på dag 7…

Vi går ca. 10 km, til San Amaro

Er ikke dette et flott sted å spise lunsj?

Etterpå tar vi av fra pilgrimsleden for å finne overnattingsplassen som ikke skal være  så langt å gå til…

og med kart på mobil går vi der den leder oss…

Men det må vel være noe feil…?, her er mye trafikk,

det ser ikke så fristende ut å ta av fra veien for å gå i terrenget heller, så vi prøver litt til i den stekende solen…

Etter en stund stopper det en “engel”, vet ikke om jeg skal skrive det i hermetegn engang…,

en mann lurte på hvor vi hadde tenkt oss. Vi sa adressen og han skulle samme vei, til jobb…

vi burde vel vært mistenksom?

Men her tenkte vi at vi tar sjansen, og det gjorde vi rett i, det hadde vært altfor langt å gå  utenfor leden…

Dermed  fikk vi haik til hotellet og brukte dagen til bl.a å planlegge resten av turen og ved å bestille overnattinger hele veien frem. Fra nå av skulle vi holde oss til den oppmerkede pilgrimsveien og gå kortere strekninger hver dag.

 

Dag 8 er vi på vei til Caldas del Reis, fra samme sted vi tok av fra leden i går.

Skal ikke vise bilde av en søster som sitter midt i veien og plastrer sine føtter, heller dette her

elegant i porten ved ankomst Caldas Del Rei.

Mange pilgrimer langs veien og i byen i dag, jeg er glad vi har bestilt hotell…

Lotus hotel, flott rom! og den tilhørende hagen da…

 Inne fra hagen hørte man ikke trafikkstøyen, var bare en stille og fredelig oase midt i byen. Veldig fint å bare kunne slappe av her etpar timer.

Etterpå besøkte vi  en katolsk kirke som var detaljert og rikelig utsmykket slik katolske kirker er.

Det ble sen middag på oss, de løp for harde livet , de servitørene…

Mange munner å mette…

Vi har vært tidlig i seng om kveldene og tidlig oppe,

slik at vi får bruke de første formiddagstimene til å gå den lengste av dagens etapper…

Varmen har ikke vært noe stort problem synes jeg, selv om vi noen ganger har vært litt vel varm i topplokket…,

Men å ikke vite hvor lange etappene er, eller hvor neste mat, drikke, wc-stasjon er, det har egentlig vært verre. Man får hvertfall kjenne på hvor mye man tåler på en slik vandring, og det er mer enn man tror, det er helt sikkert!

(fortsettes)

Camino dag 5 og 6 utfordrende dager…

Vi forlater Baiona , byen jeg ønsker å kommer tilbake til…

I begynelsen av dagen peiler vi oss ned til stranden for å slippe å gå langs bilveien…

Det er varmt …

men ved sjøen er det litt vind og bedre luft…

strandveien flere  km var ikke særlig sandstrandvei,, men ren klatretur over kjempesteiner og “urer” oppetter og bortover. Vi brukte mye energi og tid på dette.

En ren forsakelse utpå dagen var når vi gikk forbi strand etter strand uten å stoppe opp for å ta oss et bad med andre som bare nøt sol og strand…

VI måtte komme oss frem til der vi hadde bestilt hotell for natten, og det er vel noe med å være pilgrim, litt forsakelse må til…

Det vi ikke visste i dag var at butikker og restauranter stengte tidlig pga. feiring av St. Jacobs dag.

Dermed var det lite vi hadde spist i dag, for min del en croissant, en liten pose chips og vann…

Smakte svært godt med baccalao på hotellet om kvelden…

Hotellet vårt lå et stykke forbi storbyen Vigo, men like ved pilgrimsleden, og vil ta med at rundt byen Vigo er det dårlig merket pilgrimsløype,

er bare å holde seg ved sjøen , langs stranden,  og havnen til man er forbi.

Eller gå og spise i byen om det er åpent for matservering dagen man er der…

31 grader da vi kom frem sent på ettermiddagen. Til Chapella

Dagen etter var like greit å ikke vite noe om på forhånd…

Bildene over her er tatt ved 08-tiden. Best å begynne tidlig før solen blir for varm…

Heldigvis er det skygge å få store deler av dagen der  vi vandrer på skogsstier.

Drueranker henger så flott langs leden vår , men de er ikke moden før til høsten…

Denne dagen skal vi tilbakelegge mange km og skritt, og vi vet ikke hvor langt det er mellom matstasjonenene, men fra forrige gang så var ikke det et problem…

Men denne dagen er det langt mellom “alt” …

Som en åpenbaring står det en midt i “ingenmannsland” og selger bl.a bananer. Synd vi ikke kjøpte alt han hadde av det for vi har enda langt og lenger enn langt igjen før vi er fremme for dagen…

Senere er vi litt tom for krefter, men tenker at vi ikke kan ha så langt igjen.

Både reisebeskrivelser og google maps passer dårlig med tid og km vi går.

Redningen vår utpå dagen blir en pose nøtteblading som søster til alt hell har tatt med seg hjemefra…

Men se her! Da vi hadde funnet frem til hotellet utpå sen ettermidag , noen km før Pontevedra, og fått tilbake pusten…

tok vi peiling på den  nærmeste restauranten. Jeg tror jeg fikk mat for 5 personer med den digre spanske omeletten og salaten…

(fortsettelse følger)

 

Camino dag 4, møte med en “pirat” og en vakker by…

Fra Viana do Costelo til Baiona.

Dagen startet med en kort togtur, etterfulgt av en fergetur som skulle ta oss over til Spania .

Trodde vi…

Vi kom oss over, men ikke med ferge. “Piraten”, -ja han lignet en pirat, med svart bart og sigarett i kjeften..:)

Han kommanderte oss ned i svartebaljen her, jeg måtte kaste loss…

og avgårde i vill fart og uten redningsvest…før vi etter noen minutter ble kastet på land…

I Spania

Vel, det var en uplanlagt opplevelse med mye latter…

I land labbet vi avgårde noen km før vi tok buss til badebyen Baiona.

En aldeles nydelig ferieby, der jeg ønsker å reise tilbake ved en anledning …

for å være en stund som vanlig  turist…

Godt vi tok det rolig denne dagen, for herfra skal vi GÅ 100 km, bare apostlenes hester som gjelder…

og jeg er glad jeg ikke visste hva neste dag bød på…

Med hjertet i halsen…Camino dag 2 og 3

Denne dagen tok vi oss fra Vila de Conde  til Esposende…

Før denne ostespisingen var alt såre vel…

På vandring langs sjøen på godt underlag, Søster her, ved veiviseren, som så tydelig viser oss vei, for det kunne være litt langt mellom disse gode veiviserne.

Etter ostespisingen og ferdig vandredag var det at vi tok taxi inn til sentrum av Esposende, for å finne overnattingsplass.

Sist vi gikk sammen på pilgrimstur, var vi en måned tidligere ute og det var bare siste del av turen den gang som skaffet oss problemer med å finne overnatting…

Da vandret vi en helt annen rute også, og bare i Spania.  Dette året ville vi gå fra Portugal og langs sjøen de første dagene…

Med hjertet i halsen for hvert avslag vi fikk på overnattingstedene vi prøvde å finne…,

det var få innkvarteringsplasser  her…

Til slutt og  ved hjelp av den vennlige sjåføren vår, som ringte rundt overalt og ikke ville gi opp to voksne damer som plutselig forsto at vi kanskje måtte sove ute den natten….

Vel, det ordnet seg, vi fikk plass på et herberge!

Det var svært viktig for oss at vi skulle være akkurat her, for til vår store overraskelse hadde vi en som kom flyvende etter og skulle være med oss fra den 3. vandredagen.

Den syke hadde nemlig bestemt seg for at hun var frisk nok til å bli med oss på resten av turen!

23.juli var var vi 3 vandrere fra Esposende/Fao til Viana do Castelo

Vi kom passe tidlig frem til byen og målet vårt for dagen, ville ikke vandre så langt og det var første vandredag til søster som hadde vært syk…

OG vi hadde bestilt rom på et herberge for natten…

Vi bestemte oss for å ta en kabelbane opp til et utsiktssted, der vi kunne se vidt i alle retninger og spise lunsj ute.

Her er mine to flotte medvandrersøstre …

En kirke på høyden der. Vi kom opp i en brylupsseremoni som foregikk akkurat da…

En selfie, med hatten  på ryggen…

Den hang der , eller på armen , eller på sekken. Lite på hodet, bortsett fra en dag det blåste slik at jeg måtte holde den for ørene…:)

*To menneskemøter som gjorde inntrykk: En Italiensk mann som hadde ansvaret for herberget. Han viste oss rundt i hagen han dyrket i det hjemmekoselige herberget og visste ikke hva godt han kunne gjøre…

* Damen som eide herberget. På min alder kanskje, hun løp rundt og gjorde alt mulig. Da vi pratet med henne under pizzaspising i hagen der om kvelden var hun opptatt med et event som hadde med flyktninger å gjøre. Jeg hjalp henne med å bære madrass inn fra en bod, det var tydelig at det var noen  som hadde behov for overnatting…

Mens hun prater med oss i hagen der sier hun bl.a:” Jeg har ikke penger men jeg har alt”…

Pilgrimsvandring fra Porto til Santiago de Compostela (1)

Her har den lange vandringen fra Portugal (Porto)til Spania (Santiago de Compostela) såvidt begynt…

Vi startet 20 juli, med en magisk solnedgang da siste flyet landet i Porto.  Vi overnattet i Porto- Matasinhos, like ved pilgrimsleden så vi kunne starte med friskt mot tidlig dagen etter.

Da reisen startet var vi to søstre som dro avgårde…

vi skulle vært tre…

Hvem kunne vel ane at søster nr.3 ,som aldri hadde vært på pilgrimstur før

skulle legge seg syk med Coronna dagen før vi skulle dra…

Noen landemerker vi går forbi. Denne første dagen på vandring langs Atlanterhavets kystlinje, -var det for oss-, akkurat passe temperatur. Det blåser litt og er rundt 20 grader, og tåkedis til langt på dag.

Vi bærer sekkene våre hele veien til santiago, slik vi gjorde forrige gang for 3 år siden…

Godt å være på vei…

Langs leden denne første vandredagen  kom vi til et sted vi måtte stoppe opp en stund…,

en følelse av å være litt hjemme…

Og her har det vært vikinger på ferde tidligere…

Ikke nødvendig med hatt på hodet for solbeskyttelse denne dagen, her jeg står og glaner utover sjøen…:)

 

Denne dagen går vi 27 km, vi vandrer langs strandpromenaden det meste av dagen og kommer frem til Vila do conde sent på ettermiddagen.

Da vi finner frem til et Alberque for overnatting er det fullt, og vi tenkte dra rundt på hotellene i byen for å finne overnatting.

Men det ordnet seg før vi dro videre derfra. Damen som jobbet der hadde en venninne som kunne leie oss et rom for natten. Vi takket ja, så slapp vi å lete etter en lang første vandringsdag.

Kveldens spise : Noe tapas til meg og rosa hamburger for søster.

* vi har møtt noen få vandrere denne dagen

* litt dårlig med veiviserskilt, leter innimellom etter de gule pilene

*for min del: Litt vonde hofter og bein men ingen blemmer…

(fortsettelse følger)

Over bekken etter vann?

Går du “over bekken etter vann”?

Med litt for store støvler og litt overdrevent modig kunne dette blitt en kald fornøyelse…

Men man gjør det man må når det ikke er vann inne…

Og egentlig synes jeg det var litt gøy, å måtte gå ut etter vann …,

I bekken, ikke over, for det håper jeg ikke jeg gjør, det er jo en betydning når man gjør det…

Dette var på hytten vi fikk være med på etpar dager etter 40-årsdag og bryllup til eldste sønn og nå svigerdatter.

De nygifte hadde vært der mange ganger, og også den lille på 1 år.

Min yngste sønn, og yngste datter og hennes snart 4-åring var der for første gang…

Magnus og farmor kikker ut vinduet , det er gråvær og spøker for topptur vi hadde tenkt oss å gå.

Det er mange topper å gå til med utgangspunkt her vi var  i Jotunheimen, og jeg håper at jeg kan gå en ordentlig fjelltur der engang…

Yngste sønn og jeg dro likevel oppover et godt stykke, men det var vått gitt, jeg ble våt på beina da vi nesten var ved en utkikksplass og det var bare å snu…

Fin opplevelse likevel i flott natur.

Dette bildet er tatt like utenfor hytten. Vakkert synes jeg!

På vei hjemover igjen. Måtte gjøre etpar stopp underveis. Her fra da vi hadde  en liten pause i Aurlandsdalen. De to svenskene dro hjem til Stockholm, alltid litt tungt å se de avgårde…

Etter å ha kjørt yngste sønn hjem synes jeg det var godt å komme hjem til seg selv igjen og vite at alt hadde gått bra…

I to viktige ærend…

Noen dager siden vi kom hjem fra to store merkedager her …

Bildene er fra Jotunheimen, der vi feiret i to dager til ende…

Tar med bittelitt av begivenhetene , der bl.a alle mine barn og barnebarn var tilstede.

Her på DNT hytten, Fondsbu på Eidsbugarden…

En stor og svært koselig hytte å feire dager…

Før vi kom så langt kjørte noen av oss for å se dette  facinerende byggverket, Borgund stavkyrkje

Da vi kom frem til Eidsbugarden og alle hadde fått innstallert seg feiret vi eldste sønn sin 40-årsdag.

Han er ikke så glad i å vise seg frem, så jeg tar heller med et bilde av meg og sier bare HJELPES!

Jeg har en sønn på 40 år

Kvelden gikk fort med god mat og drikke, og hyggelige mennesker…

Men slett ikke så veldig sent før vi tok kvelden, for dagen etter var  en spennende dag…

Til  Vinjebua kom et par spaserende på stien frem, til trompetmusikk, og etter en vindfull og fin stund ved minnesteinen til A.O Vinje hadde de to blitt ektepar.

Bildet er tatt av fotograf Lillian Kultom.  (Jeg fikk det ikke klarere etter å ha fått det på sms fra eldste sønn…)

Her er en som har sluknet bak Vinjebua- må man så må man…:)

Mens jeg fotograferte mammaen…

Det blåste godt, men vi var heldige for noe senere plaskregnet det…

Jeg som ikke er kjøttspiser fikk kveite til hovedrett, smakte fortreffelig alt sammen…

Tror nok de to nygifte var fornøyd med dagen og kvelden…

Dagen etter dro de fleste hjemover mens 4 av oss fikk være med de nygifte og 1-åringen deres videre til en hytte ikke lange biten unna…

 

 

 

Noe å gjøre i juni…

Vi er flere uker inn i juni og jeg prøver å ikke sure meg fordi jeg ikke har fått vært på stranden enda…

I begynnelsen av juni laget jeg dette, pesto av ramsløk. Noe ble blandet med olje, parmesan og pinjekjerner,  noe med olje og cashewnøtter.

Alt etter å ha hatt i frysen noen dager, for plukke Ramsløk gjorde jeg helt i slutten på mai.

Man skal jo ikke avsløre hemmelige steder der de vokser, men Sølvi viste vei og jeg skal ikke si det bort…:)

Det var da vi samtidig var på tur hit

kystpasstur til Veten.

Kystpasset har jeg også gjort med søster , dette er juni her hjemme, vi er godt kledd, nytter ikke vase rundt i bikini enda…

Men så lenge solen kikker frem av og til og det ikke regner så får man vel ikke klage…

9 juni dro jeg sammen med en annen søster for å øve til pilgrimstur…

Vi gikk oppstemten-trappene opp til Ulrikken, ca 1400 i alt, så vandretur over vidden til Fløyen…

Det var tåke ved start og på slutten , ellers var det fint turvær.

I mål her, en glad søster etter mer enn 30.000 skritt! Jeg hadde gledet meg til softis på Fløyen da vi kom frem men vi var for sen, alt var stengt..:)

Jeg kjente det i kroppen dagen etter, men tenker at det skal gå bra på pilgrimstur likevel, for da skal vi jo vandre dag etter dag etter dag…

Juni er i alle fall grønn og masse farger. Dette var for noen dager siden, nå er det nyslått mark men fint likevel…

Jordbærene er fremdeles grønne, her de henger på veggen på hagehytten, men det kan jo hende at mitt yngste barnebarn som hadde fødselsdag og ble 1 år i juni ,kommer og spiser jordbær her senere i sommer…

Han elsker nemlig bær…:)

Jeg var og spiste kake sammen med han og mange andre gjester forrige helg, så feire han har vi gjort…

Senere denne måneden skal jeg på reis noen dager, sammen med andre familiemedlemmer.

Vi skal feire noe stort, men det får jeg komme tilbake til.

Ønsker dere  fine-resten-av- junidager!