Her har den lange vandringen fra Portugal (Porto)til Spania (Santiago de Compostela) såvidt begynt…
Vi startet 20 juli, med en magisk solnedgang da siste flyet landet i Porto. Vi overnattet i Porto- Matasinhos, like ved pilgrimsleden så vi kunne starte med friskt mot tidlig dagen etter.
Da reisen startet var vi to søstre som dro avgårde…
vi skulle vært tre…
Hvem kunne vel ane at søster nr.3 ,som aldri hadde vært på pilgrimstur før
skulle legge seg syk med Coronna dagen før vi skulle dra…
Noen landemerker vi går forbi. Denne første dagen på vandring langs Atlanterhavets kystlinje, -var det for oss-, akkurat passe temperatur. Det blåser litt og er rundt 20 grader, og tåkedis til langt på dag.
Vi bærer sekkene våre hele veien til santiago, slik vi gjorde forrige gang for 3 år siden…
Godt å være på vei…
Langs leden denne første vandredagen kom vi til et sted vi måtte stoppe opp en stund…,
en følelse av å være litt hjemme…
Og her har det vært vikinger på ferde tidligere…
Ikke nødvendig med hatt på hodet for solbeskyttelse denne dagen, her jeg står og glaner utover sjøen…:)
Denne dagen går vi 27 km, vi vandrer langs strandpromenaden det meste av dagen og kommer frem til Vila do conde sent på ettermiddagen.
Da vi finner frem til et Alberque for overnatting er det fullt, og vi tenkte dra rundt på hotellene i byen for å finne overnatting.
Men det ordnet seg før vi dro videre derfra. Damen som jobbet der hadde en venninne som kunne leie oss et rom for natten. Vi takket ja, så slapp vi å lete etter en lang første vandringsdag.
Kveldens spise : Noe tapas til meg og rosa hamburger for søster.
* vi har møtt noen få vandrere denne dagen
* litt dårlig med veiviserskilt, leter innimellom etter de gule pilene
*for min del: Litt vonde hofter og bein men ingen blemmer…
(fortsettelse følger)
Gleder meg til å lese mer.
Takk, kommer nok, måtte bare summe meg litt etter turen…
Å, så artig å lese om og for noen fantastisk flotte bilder. Kjenner liksom opplevelsen, på et vis og kjenner jeg har så lyst på en slik tur. Men nesten tre mil på en dag er voldsomt. Fryktelig synd at tredje søster ble syk. Gleder meg til fortsettelsen <3.
Takk for du leser.Jeg lover at det går an for de aller fleste, med god planlegging…