En kule i ræven…

Septemberdager…

det er blikkstille…

Kan ikke huske å ha opplevd en slik stillhet i naturen før…

Ikke et vindpust, ingen mennesker, ikke et fugleskrik , ingen båter som “bråkte” på sjøen

Det var selvsagt en kort opplevelse på tur alene,

men en god opplevelse…

 

Her er det også stillhet. Men ikke helt , for denne septemberdagen da jeg dro til Ormhilleren innimellom en haug nattevakter var det mange her. Flott å se at folk bruker naturen. Mange som teltet, eller bare hadde med seg mat og drikke for å oppholde seg UTE.

Fantastisk med slike utedager, med fravær av regn og vind og mørke…

Er nesten redd å si det , men det har vært mange fine sensommer-og sensommer/høstdager i det siste.

Her bilde fra søstertur før nattevakt.

Det gjør underverker…

Etter tur kunne jeg meske meg med  dette her…

Før jeg igjen befant meg på nattevakt der jeg gjentok at ” Ja, det er natt, jeg vekker deg i morgen tidlig, frokost på sengen…egg og bacon… lommeboken er i safen… jeg passer på…

6 netter på en uke. Da er det godt med lyse dager, så man kan gå og sette seg med frokostkaffe på terrassen utpå ettermiddagen, og ta seg en tur med eller uten følge, bare være ute. Det er det som gjelder…

I forgårs fikk jeg for meg at : jeg går og ser om det er noen tyttebær igjen…

Har fuglene spist de skal tro, eller noen dyr, hjort f.eks? eller har noen rett og slett plukket rent bord….

Jeg holder en knapp på fuglene…?

I alle fall, 2 dager på rad har jeg jaktet tyttebær.., med magert resultet.

For sent sier mor…

Det var bare å kle seg i noe fargerikt, ellers kunne jeg risikere å få en kule i ræven…

For vi snakker hjortejakt…

Og jeg er ikke sikker på at alle de med våpen i hånd har så gode øyne …,

og menn med våpen…

Skyter vel på alt som beveger seg….?

Så her er best å passe seg på denne tiden…

Jeg hørte traktoren for noen dager tilbake og måtte selvsagt kikke ut

Hjortekadaver i traktor, etter mørket frembrudd…

Jeg venner meg ikke til det… De flotte dyrene…

Men jeg er ikke verre enn at jeg forstår at det må skytes…

det er for mange av de

og selv om jeg ikke spiser døde kadavre av noen sort så aksepterer jeg at noen gjør det…

En kveld da jeg skulle ut og vanne tomater etter å ha vært en tur hos mor…

jaggu , det var bekmørkt!

Jeg leitet etter hodelykten men den ville ikke lyse…

lommelykten på mobil ble “redningen”

Det er høst , med fine sensommerdager som kan varme en liten stund til…

Som vanlig gruer jeg meg til mørket, og er ikke sikker på hvordan komme meg gjennom…

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg