JEG BLIR SÅ MATSYK….


Ja, jeg blir virkelig matsyk av å se inn på alle de flotte bloggene som finnes ,og som lager hjemmelaget,- som jeg er en stor forkjemper av.

Her satt jeg i går kveld og hadde avtalt med meg selv om å ikke spise mer denne dagen, så ruller det forbi den ene oppskriften etter den andre.

F.eks. annebe  og karidansen  -driver og lager rundstykker og muffins “midt på natten”. Trodde det var min greie, det…. 🙂 med bilder så man formelig kan kjenne lukten av nybakst…

Og  foodbyvictoria , hun har mange enkle-å-lage-oppskrifter, som også er næringsrike. slik som den med søtpotet som nudler. Jeg laget handleliste i natt.

jeg forstår at jeg må ha litt selvdisiplin om jeg skal unnslippe burkaen min i sommer… 🙂

Dette er bilder som er lånt, men om jeg skal si det selv så er jeg veldig god på skillingsbollebaking. En gang jeg søkte på en jobb og de spurte hva jeg var god på , så datt det bare ut: ” jeg er veldig god på å bake boller”. Fikk jobben jeg, blant nesten hundre søkere…. 🙂

OPTIMISTENES SEIERSDANS OG HVORFOR JEG VALGTE YRKET MITT…

Dette bildet heter optimistenes seiersdans , og er malt av Marianne Auli . Hun sier om bildet: ” Optimistenes seiersdans har en dans som handler om å aldri gi opp….”

Da jeg fikk vite at jeg skulle bli mormor for første gang, måtte min sønn ta bilde av meg,- sittende under dette bildet -, som jeg har på veggen min i “lillestuen”.

Jeg synes selv at jeg er en optimist. Selv om jeg har vært ute mer enn “en vinternatt”, har livet alltid ordnet seg underveis….

 

Da jeg valgte yrket mitt- for det var et bevisst valg-, så handlet det likevel om tilfeldigheter fra begynnelsen av.  Jeg hadde det jeg vil si en streng oppdragelse. Det hadde vel noe med både tiden , stedet  og familien å gjøre. Jeg hadde ikke mange valg så lenge jeg bodde hjemme, men da jeg var omtrent 17 år oppdaget jeg at jeg var fri. Men fri til hva? Jeg var “høy” på alt livet hadde å tilby, og tok både små og store valg i en rasende fart. Ingenting var umulig, her skulle det leves! Det var jobb i hver busk og hus i hver busk…

Jeg hadde blant mange jobber en assistentjobb, dvs. jeg vasket , på et sykehus. En dag jeg kom inn på et pasientrom, satt en dame i sengen med et matbrett foran seg, men hun var ikke i stand til å spise selv. Jeg slapp vaskebøtten og gikk bort og matet henne. Da kom en av pleierne og sa at dette hadde jeg ikke lov til. Hun hadde rett , jeg hadde ikke lov. Det var da den første virkelige interessen min for å jobbe med mennesker kom til meg. 

Det tok enda noen år før jeg fikk summet meg til å ta Hjelpepleierskolen. Da var jeg alenemor , og ville bare ha meg en rask utdannelse så jeg kunne forsørge meg selv.  Mye Senere tok jeg psykisk helsearbeid, og følte meg litt bedre rustet i jobbsammenheng.  Jeg har jobbet med litt ulik omsorg, – mye på sykehjem, men har også vært innom ressurssterke utviklingshemmede og Huntington pasienter. Jeg har jobbet mest med mennesker med demens, og de fleste av årene på natt. For meg er dette perfekt.

jeg føler meg heldig fordi jeg føler jeg har funnet min plass når det gjelder jobb, men egentlig så er jeg en ” kremmer”, hmm…jeg tror jeg kan selge hva som helst bare jeg har tro på det. …..

ELSK DIN SKJEBNE

I dag vil jeg dele et dikt som jeg synes er nydelig. Jeg har ikke lest det før jeg fant det i et Tara-blad for en stund tilbake. Det er Lisbeth Pettersen, som hadde det med i et innlegg på Mindfulness sidene sine hun har hatt i Tara blad. Det er Andre Bjerke  som har skrevet det.

 

AMOR FATI- ELSK DIN SKJEBNE

Ikke som en Cæsar gjorde,                                                            

skal du med et sverd bevæbne

deg mot verden, men med ordet:

Amor Fati-elsk din skjebne.

 

Denne formel skal du fatte

som din sterkeste befrier:

Du har valgt din sti i krattet.

Ikke skjel til andre stier!

 

Også smerten er din tjener.

Lammet, sønderknust, elendig

ser du at den gjenforener

deg med det som er nødvendig.

 

Også fallet, også sviket

hjelper deg som sine venner.

Dine nederlag er rike gaver,

lagt i dine hender.

 

Engang skal du, tilfredsstillet

av å bli din skjebne verdig,

vite: Dette har jeg villet.

Alt som skjer meg , skjer rettferdig.

 

Si da, når din levegledes grønne

skog er gjennomvandret

intet vil jeg anderledes.

Intet ønsker jeg forandret.

 

Jeg tar med litt av det Lisbeth Pettersen skriver:   ” I diktet Amor Fati-elsk  din skjebne, skriver Andre Bjerke om å tåle sine egne valg og elske det livet gir oss, uansett smerte. “(Jeg synes ikke det er så veldig lett da…)  “Diktet kan være en kjærlig påminnelse når et hverdagsdrama uforskyldt sluker oss med hud og hår. For på et eller annet plan, så har man valgt det man lever. Når du begynner å nøste i det som ser ut som tilfeldigheter, så finner du spor etter valgene du tok, og som har ført deg inn i denne situasjonen. Eller valgene du lot være å ta. De få situasjonene som du helt opplagt ikke kan ta ansvar for, kan du like godt akseptere og tåle. ja, kanskje til og med like og elske.

 

 

17- MAIFORBEREDELSER OG TOMMY TOKYO

I dag har jeg stort sett holdt til på kjøkkenet med morgendagens forberedelser, og hatt selskap av Tommy Tokyo, som min sønn var så snill å finne frem på spotify . Fin han, både min sønn og Tommy Tokyos sanger.

Ellers så ville jeg bare ønske alle en fin dag i morgen, uansett hva man finner på. Husk flagg og spis mye rømmegrøt. Det hjelper mot “alt”. 

Nå skal jeg gå og være med de gamle som jeg sier til mitt barnebarn og huske å få flagget opp i morgen tidlig når jeg kommer hjem…

BURKASOMMER eller?

Jeg har en burka i skapet mitt. Den er godt gjemt, og er egentlig en “kuriositet” jeg kjøpte for noen år siden i en butikk i Dubai. Men nå lurer jeg på om jeg får bruk for den, for det har seg slik at jeg nettopp har oppdaget et  “fenomen” som heter sommerkroppen. For meg, i år ,er det kanskje befriende å ta på seg en burka? På stranden? 

For jeg tror jeg er litt sent ute- jeg har trent for lite og spist mye karbo og egentlig det jeg har hatt lyst på i lang tid. Og selv om jeg er “en gammel dame”, så liker jeg faktisk ikke disse ekstrakiloene som jeg føler jeg har nå. For det er egentlig slik det henger sammen- slik man føler seg. 

I dag har jeg vært og handlet alvorlig mye rømmegrøt, vi skal samles noen hos meg 17 mai, og jeg er foferdelig glad i rømmegrøt, så før 18 mai er jeg ikke i stand til å tenke på noe som har med å måtte kle av seg i sommer å gjøre. men du, jeg begynner sterkt 18 mai…..

 

 

SØSTERBESØK OG SOL

Engang i blant har vi søstre lyst til, og behov for å møtes, bare vi jenter uten menn og barn.Ikke så enkelt alltid å få til men med godvilje fra de respektive familiene og litt planlegging greier vi det av og til. I går var det en slik søstersamling her hos meg, vi var fire av oss seks søstre som møttes i går.

Det gjør godt å få luftet seg litt uten små og store ører som må tas hensyn til. Da blir det omtrent som ordet er fritt 🙂 Snakketøyet sitter løst, latteren enda løsere. Slike kvelder har også høy karboføring. For noen år siden sa en av søstrene noe slikt som : Tenk på at om noen år, så vil vi sitte og snakke om og diskutere barn, barnebarn, svigersønner- og døtre… Og nå er vi i akkurat den tiden. Siden to av oss er Hjelpepleiere, de andre to  Lærere , så var her mye å snakke om. Noen tema-stikkord: Barn, barnebarn, svigersønner-og døtre/ kjærester. Her er mest ros og lite ris. så var det russetid, eksamenstid, kommende familietreff, ferier, svigermonster, silikon, Bh-størrelser, “hot-age”, livmorheising, brennevin bl.a

Tro meg , det gjør godt med en slik kveld, og selv om jeg måtte forlate det gode selskap da jeg skulle på nattevakt, så var det godt likevel å samles. Og i dag stod jeg opp “midt på natten”, for å prise solen. Det må man jo, man kan ikke gå glipp av en eneste solstråle om det er mulig i denne “drittværsbyen”…

EN MUSEHISTORIE

Hva skal jeg gjøre med denne? Jeg tror jeg legger den på kjøkkenet til mor…

 

Da jeg stod opp i dag (eller i går 🙂 var klokken passert 12, men uansett når på døgnet jeg står opp så “svimer” jeg rundt i morgenkåpe en liten time. Opp trappen, pus følger med , den hopper opp og setter seg på “bardisken” som den pleier, og venter tålmodig på at jeg skal få på kaffen ,så den kan få litt snaddermat, sheba eller noe. Den pleier få det hver dag på et fat på kjøkkenet, resten av kattematen er nede i gangen. Da jeg har fått kaffen på denne morgenen , ser jeg noe som får meg til å sette i et hyl. Pus har tatt med seg en svær feit mus inn og lagt den på gulvet ved komfyren. Bare det ikke var en rotte, nei det må ha vært en mus… Jeg kastet over den en avis, fant frem kostebrett-fremdeles mens banneord og fy-ord haglet over både pus og mus. På ett eller annet vis kom jeg meg ned trappen, bærende på kostebrett med mus på og med armen så langt fra meg som jeg kunne få den.  Pus kom etter og så på mens jeg for ut i morgenkåpen- med håret strittende til alle kanter- og fikk den i bosset. Noe så ekkelt! Forhåpentligvis skrek og kjeftet jeg slik at den ikke gjør dette mer i år? Om den våger så får den ikke lenger lov å ha egen inngang. Den fikk ingen godsaker denne morgenen, men måtte vente noen timer. Forhåpentligvis er den så glup at den forstår….jeg fortalte naboen hva som var skjedd , bare så han ikke skulle tro  at det helt  hadde”rablet” for meg….

LITT FUKTIG KAN MAN SI….

I kveld har det faktisk vært litt befriende å lese mange andre bloggere rundt omkring i landet som på ulike måter har  uffet seg over været. Jeg hadde egentlig bare tenkt å parkere meg under et pledd med noe lesestoff ,og pc og tv i nærheten da jeg stod opp utpå ettermiddagen, men så tenkte jeg på alt jeg hadde å gjøre denne uken. Derfor  ignorerte jeg hele været og dro til Plantasjen,  der det var god plass i dag. Jeg fikk “røsket ” med meg noen planter med mer . Vel hjemme igjen har jeg plantet litt i altan kasser på terassen ,men gjemt  de så godt jeg kan  for kuling og regn som kommer i morgen. Er egentlig godt fornøyd  med å få gjort dette i dag. Det er jo  under en uke til 17-mai…..

SUMMEN AV DAGENE- en bokanbefaling

Jeghar alltid vært omgitt av bøker, helt fra barndommen av. Dette er noe jeg har overført til mine barn. Det fantes et bibliotek bare minutter fra der vi bodde da mine barn vokste opp, så bøker har alltid vært en selvfølge. Nå gleder jeg meg stort over å se at barnebarnet mitt er av “samme sorten”- han elsker bøker og jeg elsker å lese for han.

Isabel Allende er en av de forfatterne jeg har flest bøker av i bokhyllen min, og summen av dagene er en av de jeg liker aller best.  Dette er en selvbiografisk bok, som handler om hennes utrolige liv. Du vil møte de mest herlige skikkelser, og slik hun greier beskrive mennesker rundt seg på er bare helt genial. Jeg lover deg en god porsjon latter , selv med alvorlige undertoner.

Jeg kjenner de som ikke er så begeistret for bøkene hennes, mens denne boken likte de. Jeg anbefaler i alle fall…

 

LONDON-OG HVOR SKAL MAN BO?

Burj al arab-har vært der….

 

Om et par uker drar vi tre generasjoner jenter til London en liten tur- min mor-som ikke kan engelsk, meg selv -som ikke har orienteringssans, og min datter-som er helt nødvendig å ta med fordi hun kan “alt” 🙂 

Jeg har reist mange steder i verden- Dubai var den ultimate hotellopplevelsen, men der jeg forøvrig lå en hel natt og kastet opp på et gullbelagt stort bad. Men flott, det var det.  Peru- var den ultimate opplevelsesturen, men jeg har også vært andre lange reiser- som New york, India, Sør Afrika. Men det er det med lange reiser, jeg gruer meg jo eldre jeg blir til lange flyturer. 

Ingen av oss  som nå skal ut på reise har  vært i London før, så nå var det tid for det. Til spørsmålet : Noen som vet om et greit sted å bo? Er det lurt å bo midt i byen , eller kanskje ha det litt større og billigere utenfor byen? Hotell og leilighetstips mottas med takk. 

Jeg hilser selvsagt til den ekte Hugh Grant og Charlotte Elisabeth Diana om jeg skulle være så heldig……..