I dag hadde jeg planer om å gjøre litt av hvert på hjemmebane, både inne og ute. Vekkerklokken var på, og dagen begynte passelig tidlig for en natterangler. Jeg får en sms fra søster om vi skal gå på Løvstakken ,og etter litt frem og tilbake takker jeg ja til tur. Det er ikke så ofte det klaffer så fint som i dag med at vi begge hadde tid og det var nydelig turvær. Jeg var litt i tvil om jeg greide gå helt opp , men jeg var lovet skravletur, og da går det bra…..:)
På vei opp. Søster skuer utover byfjorden. Løvstakken er et av de syv fjell rundt Bergen og ligger 477 m.o.h.
Jeg hadde ikke gått denne ruten opp før, fra Melkeplassen, men etter i dag så vet jeg at denne er best…
Her er vi kommet til topps, og jeg var passelig imponert over meg selv. Ikke vondt hverken her eller der, i alle fall ikke før i morgen….:)
Vi traff på ganske mange i dag, selv på en tirsdag formiddag. Det er deilig å se folk komme seg ut og til topps. Virkelig få bruke både kropp og sinn. Det var det i alle fall vi to gjorde i dag.
Tusen takk for et flott påfunn og fin tur i dag søster!
Jeg måtte prøve å vasse til knærne…:) , men det var da en begynnelse….
Vi som turet var min datter , den aller minste på 8 mnd og jeg.
Den lille mannen har lagt hos mormor i natt, men moren har også det. Tøffere er jeg ikke….:)
Resultatet av overnattingen er i alle fall tidlig opp og få benyttet den fine dagen. Til å være ute i solen, møte på glade mennesker som tumlet rundt.
Kunne ikke vært bedre…..
Ser at det er mange som har heist flagget på frigjøringsdagen. Det synes jeg er fint. Ved siden av det forbinder jeg denne dagen med far. Han hadde vært 80 år i dag om han hadde levet.
En fin sommerdag har det i alle fall vært i dag, og vi ønsker velkommen til flere slike dager….
Mai må være den måneden man pynter seg aller mest i?
Og spiser svært mye av slikt?
Det var for hele storfamilien nok en flott konfirmasjonsdag, der man også denne gangen fikk snakke med de man ikke traff så ofte….
Jeg får nesten litt gåsehud når jeg tenker hvor fort tiden har gått, siden nevøen min vi feiret denne dagen, ble født.
Jeg kan huske vi kom hjem fra Spania etter å ha bodd der tre måneder. vi dro rett til klinikken og hilste på den siste nye…..og nå er han blitt en nesten voksen mann , som til og med holdt en fin tale til alle sine gjester….
Jeg må ha med et nydelig bilde som hang på veggen der
Og et bilde av meg selv i bunad. En bunad som jeg synes er veldig fin, men tenker er siste gang jeg går med, fordi det er noe “herk” å få på seg, og jeg liker ikke gå med den….. Vil heller ha på meg en komfortabel kjole…..:)
Denne suppen er virkelig god og ekstra god med godt brød til. Svensken, -som er i Bergen en liten uke, laget denne en kveld til oss før jeg gikk på nattevakt.
Fres hvitløk , rødløk , poteter og gulrøtter i olje, f. eks. rapsolje. Kok opp ca 1 liter vann med buljongterning. Etter å ha freset grønnsaker en stund, ha de oppi buljongvannet, sammen med tomatpure og chilli pluss chillikrydder og spisskummenkrydder. Ha i linsene og kok 30 minutter.
Bruk stavmikser når suppen er ferdig , så den får suppekonsistens. Brød hører til. Jeg er veldig glad i hvitløksbrød og spiser gjerne det til.
Bønner inneholder substanser (lektiner og trypsininhibitorer) som gjør det vanskelig å bryte ned og absorbere proteinene i de. Dessuten inneholder de oligosakkarider som er problematiske for mennesker å bryte ned. Det resulterer i magevondt og produksjon av gasser.
For å unngå dette bløtlegges bønner og linser. Det er viktig å skylle bløtlagte bønner godt. Om man kjøper den tørre varianten kan de godt bløtlegges et døgn før de skal brukes. For å eliminere substansene helt må bønner og linser kokes ca 30 minutter.
Til tross for litt krevende arbeid er bønner en super kilde til protein og fiber og kan brukes til det meste.
Målet denne helgen var konfirmasjonsfeiring. Selv om det alltid mangler noen så var vi mange biler på tur.
Vi var fire som kjørte sammen i en bil og siden jeg ikke kjørte så kunne vi mase i stedet. Men sjåføren har visst litt sensible ører, så vi i baksetet fikk litt kjeft underveis….:)
Da vi kom frem og fikk et eget hus til disposisjon, var det litt diskusjon hvor vi skulle ligge alle sammen. Jeg meldte meg ut underveis og tenkte at her var i alle fall plass nok. Da alle var kommet til enighet og man hadde tatt hensyn til diverse frykter for både de vi kunne se og for de vi ikke kunne se, var alle fornøyd. Jeg ble, slik som det er på paradise hotel, henvist til solo….:) Men her var god madrass og fin utsikt å våkne til..
Her er bilde av ett av trappemaleriene i huset vi fikk bo i.Malt rett på veggen.
En annen søsterfamilie foretrakk campingvognen utenfor. Plass manglet det ikke.
Det lille ekstra ved å bo her var at det bare var ett minutt å gå til kirken…., som vi ALLE fikk plass i denne dagen…:)
Ser dere tauet som henger ned der? Man ringer i kirkeklokkene med det….
Festlokalet var også her i kirken. Et flott og stort lokale, der det var god plass til å både spise og slappe av i sofa etterpå… Her var i tillegg laget plass til biljard og bordtennis . Til stor glede for barn og ungdom. Og noen voksne… Her var god plass til “alt”…
Jeg er ganske sikker på at både konfirmanten, familien hans og storfamilien var svært fornøyd med dagen. En fin dag på alle måter.
Senere, til kvelden,- da vi hadde forspist oss (i alle fall jeg ,på kaker)-, tok vi en pause før vi dro hjem til søsterfamilien. Konfirmantens families hus. Der hadde de minste inntatt badebassenget som finnes innebygget i hagen, og vi andre fikk anledning til å fortsette å være sammen og prate. Det ekstra fine med slike dager er at man kan bli bedre kjent med den andre siden i familien.
Men over til de som overnattet i garasjen i all hemmelighet.
Det var fem stykker av de på loftet i garasjen. Kattemor hadde begynt å gjemme de rundt i huset som var “overbefolket”, og søsterfamilien min hadde funnet det lurest å gjemme de her…..
I går da vi dro hjemover igjen hadde vi en ekstra passasjer. Noen uheldige bileiere måtte omplassere familien sin og da var det godt vi var flere biler som hadde plass…..
Takk for en kjempefin helg til alle som var med å feire den unge mannen.
Utenom vil jeg huske mange solskinnsdager denne måneden, og lyset som kom….Man kan ikke være for storforlangende når man bor i Bergen….:)
Nå er det konfirmasjonstid for fullt. Jeg skal på rek i to konfirmasjonsdager på en uke.
I morgen bærer det avgårde til Fogn, det er en øy utenfor Stavanger et sted…., er glad det ikke er meg som skal kjøre. Ikke er jeg særlig kjørbar heller,i alle fall ikke til langtidskjøring etter noen netter på jobb, Det er litt koseligere å bare sitte på….
Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ha musikk på ørene, for vi kjører fire sammen . En av de er svensken som har kommet hjem for en uke. Det kan bli mye prat, “on the road again”…..:) og får man ikke sovet ut etter nattarbeid så føles det litt som å være fyllesyk…
Men jeg gleder meg…, både til kjøreturen og til å være sammen med hele storfamilien.
Det er min yngste søster, -som jeg bar til dåpen midt i min “rambolinetid “som 17-åring…, som nå skal konfirmere sin eldste.
Jeg tenker at det er litt stress på øyen der nå…..:)
Logistikk er stikkordet, for vi er mange tilreisende. Jeg minnes at min mor engang sa: “Hus i hver busk”…:) og slik blir det vel.
En spennende helg og jeg håper og tror på en fin reisedag i morgen .
Vi har hatt en liten frem og tilbake diskusjon den siste uken, med mye latter og litt alvor. Vi lurer litt på om det er plass til alle i kirken. Det er delte meninger om dette, så vi får se…..:)
Hun har også mistet det meste her i livet…, det meste av språket…, hukommelsen…., men av og til glimter det til i øynene hennes, og jeg kan bare ane for en humoristisk dame hun engang har vært…..
Her en kveld vi satt og kikket , “jogget” samtidig John avgårde i gangen, i nattøyet….Han skulle på jobb og brydde seg ikke om hva Alma og jeg satt og så på….
Alma kikker opp på han, himler med øynene og sier: “Hva er det han løper slik etter, skal han på trygdekassen….”
så ser hun på tv`n igjen, og kommenterer : “Klær de av seg eller klær de på seg….” Hun ler hjertelig….
Etter en liten stund følger jeg John tilbake i sengen, brer dynen på han og lover han at han skal slippe å gå på jobb, det er lørdag i morgen og det er natt nå…
Alma sitter en stund til før vi sammen beveger oss i sakte tempo mot soverommet og sengen, med akkurat de samme frasene som vi pleier……..
Så brer jeg dynen også om henne, og sier jeg håper hun drømmer noe kjekt……
All respekt for menn som jobber i barnehager, som velger å jobbe tett med barn, selv om de er menn. Barnehager trenger uten tvil mannlige ansatte, de er en ressurs både for barna og de kvinnelige ansatte. Det er jeg ikke i tvil om.
Likevel vil jeg ikke ofre et eneste barn, fordi menn skal ha gode arbeidsvilkår. Jeg vil at mine barnebarn skal være ett hundre prosent trygg når de leveres i barnehagen. Jeg må kunne stole på at foreldrene kan slippe å være litt i tvil om barnet er trygt , og beskyttet, så lenge det befinner seg i barnehagen. Små barn er det mest verdifulle vi har. Når de kan være utsatt for overgrep i en barnehage, er det noe som må være veldig feil…..
Vi blir pumpet med informasjon om overgrep i media, fra menn som gifter seg med barn, menn som forlyster seg med barn i barnebordeller i andre land, overgrep som skjer både utenlands og her til lands. Skal vi bare lukke øynene og tro at det ikke skjer her også, i vår umiddelbare nærhet?
Vi vet at det som skjer i barndommen forfølger oss resten av livet. Det er en livslang helingsprosess når et barn blir misbrukt.
Når menn velger å jobbe tett med små barn, for det er de jeg snakker om her. Små, vergeløse barn…
Menn bør akseptere at det finnes retningslinjer fordi de er menn. Jeg synes IKKE at det er en selvfølge at menn skal kunne trekke seg tilbake og skifte bleier, eller være lenge nok alene sammen med et barn til at et overgrep skal skje. Og jeg vil ikke være redd for å si det.
Det må gå an med enkle grep å legge tilrette for at både barn og foreldre kan være helt trygge på at ingen overgrep skal kunne skje , samtidig med at menn med barnehagen som arbeidsplass, skal kunne fortsette å jobbe der, og være trygge for at de ikke blir mistenkt for noe som helst som handler om overgrep.
Jeg har mange eksempler på menn som gjør en fantastisk jobb i barnehagen. Men det er på tide å sette seg ned å lage regler, så både barna kan være beskyttet , foreldrene trygge, og samtidig at menn skal ha en god arbeidsplass.
Kan dette være så vanskelig, når vi vet hva som står på spill?
Jeg vil ikke ofre et eneste barn på menns arbeidsvilkår!
Det er slett ikke noe nytt å få mat levert på døren. I alle fall ikke der jeg kommer fra…..
De forskjellige matkassene. Jeg kan godt forstå at de er populære. Det forenkler en travel hverdag for mange, å få mat levert på døren. Tidsklemmen, eller at man av en eller annen grunn ikke vil/kan gå ut og handle…..Det finnes helt sikkert gode grunner ,for matkassene er blitt svært populære. Muligheten er der, og jeg synes det er et flott tilbud til mange….
I mitt barndomshjem hadde vi dagligvarebutikk i kjelleren. Vi bodde i huset , og vi jobbet der. Det var mor , far, og tante som drev denne geskjeften.
Jeg vet det var noen strevsomme år. Bare det å få varene til butikken var en bragd. De kom med rutebåten fra Bergen. Den samme båten som vi ble “samlet opp” på, for å dra til byen og ta mandlene…Alle måtte det den gangen…avgårde kåre med rutebåten….
Det var lite med broforbindelse, og det tok ca. 2 timer med båt til og fra byen. Jeg vet det ikke var enkelt for mor, -for det var hun som var sjefen for butikkideen. Det var store diskusjoner underveis, om både hvilken kai hun kunne hente varene som kom med rutebåten på, og rivalisering om kundene. Hun var ikke den eneste i bransjen i dette øysamfunnet….
Mine minner er mest gode minner fra den gang. Jeg likte å være i butikken. Jeg likte å være med mor når hun kjørte rundt til folk med matkasser. Det var slik man fikk kunder. De bestillte, mor kjørte på døren med varer. Oppi alt dette fikk hun mange barn, og jeg har enda et bilde i minnene mine…. om mor som hele tiden bærer på matkasser og “alltid” er gravid….
Butikklivet fikk sin ende, broer ble bygget ,og øylivet ble på mange måter enklere for de fleste.
I kjelleren fikk jeg mitt første soverom alene, i et hjørne av huset der det hadde vært butikk. Der kunne jeg være for meg selv, tenke egne tanker og lengte meg laaaangt bort hjemmefra. For som mange andre tenåringer, var det det jeg gjorde den gangen…….
Nå for tiden hender det at jeg lengter hjem igjen, i alle fall på denne årstiden her…Hvert år på disse tider kjøper jeg meg et hus der i tankene mine…..:)
