Hiver meg på Frodihs foto-challenge…. Selv om jeg er sen, men så heter jeg ikke maikensnattblogg for ingenting…:)
EN FINGER. Og ikke hvilken som helst finger, men fra mitt barnebarn nr. 1. Og enda EN grunn til dette bildet. Han viser meg fingeren han fikk vondt i da jeg “plaget han ” med at vi skulle ta skyggebilder, også til en Frodith-utfordring…..:) Mormor ble litt for ivrig, og han “trynte”……
Har du tenkt på kvinner som bærerne noen gang….?
For det er det vi gjør. Vi bærer hele livet… Vi bærer barna inni oss, vi fortsetter å bære de når de kommer ut i verden, de trenger ofte det , en stund fremover….
Det hender vi “bærer de på hendene” også, enda lenger enn de faktisk trenger det….
Og disse mennene , vi bærer de også, i mer enn en forstand…..Jeg har gjort det selv, men ikke nå lenger…
Vi løfter, vi trøster , vi bærer…. og det er helst vi kvinner som gjør det.
Tenk bare på omsorgsyrker, der er det fremdeles en skjev kjønnsfordeling. Noen menn har kommet til her også, men det er ikke det helt store antall.
Vi er mange som er slitne av å bære , både hjemme og på jobb, men vi fortsetter så lenge vi kan.
Jeg kjenner at jeg ikke har den samme fysiske styrken lenger. På jobb bruker jeg helst heis nå , når jeg må ta noen opp fra gulvet, som har falt. Jeg var “tøffere” før…
Nå bærer jeg helst bare denne lille pjokken. Han behøver å bli bært på en stund til, også av en mormor av og til……
Jeg har allerede strikket noen julegaver, og hadde nå lyst å strikke noe til meg selv…. Dette garnet Alpaca silk , kjøpte jeg hos Norwegian spirit as, i Bergen finnes denne butikken inne på jernbanestasjonen.
Dette nydelige garnet var på tilbud, jeg fikk 8 nøster til 145 kr. Og om det blir som jeg tenker skal det bli en poncho -til meg selv fra meg selv.
Nå er ikke jeg en slik racer til å strikke som denne damen HER men jeg skal nok få litt tid å strikke i løpet av 30 timers jobbing i helgen….,håper jeg.
Godt å ha noe på hendene når nettene blir lange…
Etter siste nattevakt strøk jeg meg galant av ekstravaktlisten noen dager, og unte meg noen dager fri. Jeg måtte ha litt dagslys og gjøre noe annet. Det er rene oppvåkningen å være våken på dagen, få litt frisk luft, til og med sol, og alt annet som hører med ……
Jeg begynte jo så greit med innendørs svømming, og alt man fikk med på kjøpet. Dagen etter gikk jeg en liten tur , og ble atter engang bevisst hvor kort dagene er blitt….
Jeg gikk ned til vannet her for å se etter sothønene til Frodith, men her var i hvert fall ingen av den sorten her…..
Senere på dagen fikk jeg/måtte jeg:) passe den minste som fremdeles er under 2 mnd. Da ville mammaen ha alenetid, og det forstår jeg så godt…Det er luksus for småbarns mødre å få noen timer for seg selv. Det kan jeg enda huske…. Hun dro og badet hun også, og ville gjøre det oftere. Så da blir det mormor-bære-tid , en gang i uken kanskje.For han må fortsatt bæres rundt….
I går var det raspeballemiddag her. Vi var 10 stk. med stort og smått, og jeg synes det er godt å kunne ha mulighet til å samle sammen litt familie midt i uken. Noen har vel fått med seg at jeg fremdeles spiste raspeballer kl. 03 i natt…:)
Nå sitter jeg her og hadde egentlig tenkt meg på trening, men jeg er enda overstadig mett og har ikke spist frokost enda. Så tenker jeg heller tar en liten spasertur og dropper hardtreningen…Så er det enda en gang tre netter jobb, men du verden så godt det gjorde med noen sammenhengende dager fri…
Bildet er fra ADO arena i Bergen. En svømmehall som ble åpnet i 2014, og er oppkalt etter Alexander Dale Oen, toppsvømmeren som døde i 2012. Han var fra samme sted jeg har vokst opp , Øygarden.
Da jeg våknet etter nattevakt i dag hadde jeg planlagt å gå for å svømme. Jeg oppdaget da jeg var på ferie i september, at dette var jeg ikke god til lenger. Jeg svømte en del før, men de siste årene har det kun vært ved ferier i utlandet. Som tenkt, så gjort….
Svømmehallen er jo forholsdvis ny, og fasilitetene flotte. Her var stort, rent, oversiktlig og tilrettelagt for alle aldre. Til og med lekegrind i dusjsonen. Jeg svømte en halvtime-lenger turte jeg ikke, på grunn av jeg ikke var sikker på hva nakke og skuldre tålte lenger…..
Etter svømming var det tid for kulpen på 38 grader. Her var godt å sitte og bare nyyyte…. Her er som seg hør og bør også badstu i garderobeområdet. Dette var en av grunnene til at jeg hadde lyst å gå hit. Ikke så lenge jeg klarte sitte her i dag, jeg får nok øve meg….:)
Svømming er bra trening for folk i alle aldre, og denne dagen gav i alle fall meg mersmak, så sjansen er stor for at jeg drar tilbake…Jeg må bare kjøpe meg en ny badedrakt, for den jeg har er fra ca. før krigen….:)
Bilen hadde jeg parkert ved Bergen storsenter, for hallen ligger bare noen minutter gange herfra. Jeg la ruten om denne her:
En youghurtisbar, og jeg bare måtte kjøpe….:) Hmm, denne må jeg skygge una neste gang…..
Dette er ord som jeg, og andre damer/jenter/mødre bruker ofte. Sammen med,- eller i stedet for -vær forsiktig. Er nok noen menn som også bruker det….
Det hender at jeg sier bare de to ordene , og tenker resten. i går brukte jeg de flere ganger, og med ulike betydninger….
“Gå forsiktig”….når mitt barnebarn var på vei ned trappen( han behøver ikke falle ned trappen når han er på besøk hos mormor…)
“Vær forsiktig” …når min voksne sønn er på vei ut døren. Og han vet vel at jeg tenker, uten å si det høyt….ikke drikk for mye i kveld….
Jeg får en “snap” fra mitt tantebarn som har dratt avgårde for å bo i Etiopia for en stund, og snapper igjen “vær så snill å vær forsiktig”. Og jeg tenker at jeg er glad for at ikke mine barn er et så farlig sted. vet ikke om jeg hadde holdt det ut…:)
“Du må være forsiktig”, sier jeg til min datter når hun forteller hvor hun har tenkt å gå etter mørkets frembrudd. Og jeg tenker -du har to barn, ingenting må tilstøte deg nå…
Og når jeg er på jobb: En av pasientene som ofte sitter oppe, hun har glemt de fleste ordene , men snakker en hel masse uforståelige ord. Og vi later som vi kommuniserer.
men av og til kommer det noen veldig klare , og meningsfulle ord. Blant de er “gå forsiktig”. Det er når jeg sier ” jeg skal bare bort på andre siden og hjelpe en mann , så kommer jeg tilbake”. Da snur hun seg etter meg og sier høyt: “gå forsiktig” og av og til følger hun opp med ” for det er glatt ute”.
Og jeg lover “ja, jeg skal gå forsiktig” Så gammel og langt inn i Alzheimer-tåken , så greier hun likevel å si disse ordene. Som en mor til sitt barn…og de varmer…
Gå forsiktig…
Det er knekkebrød tid. I alle fall er det det jeg helst har med på nattevaktene min på denne tiden…Er flere her inne også som baker knekkebrød i disse tider. Som f.eks. spisogspar sin blogg. Se HER
Det kan være greit å prøve ulike oppskrifter så man ikke går lei. og baker man selv vet man nøyaktig hva man får i seg.
Knekkebrødene på bildet har denne oppskriften:
4 DL SAMMALT RUG
4 DL HAVREGRYN
2 DL SOLSIKKEKJERNER
2 DL SESAMFRØ
1 DL LINFRØ
1 TS. SALT
7 DL VANN
Bland alt det tørre med vann. Smør deigen ut på 2 bakeplater. Del opp med pizzahjul i firkanter. ( kan også vente med dette til det er stekt en stund)
Stekes på 180 gr. 50 min. Åpne døren på gløtt og la de avkjøle i ovnen.
Tar gjerne i mot flere knekkebrødtips!
Jeg blir like forbauset hver dag det mørkner. Mørkt nå, allerede? og jeg ser på klokken…Når dagene blir kortere er det nok best å stå tidlig opp og få nok lys mens det varer, men for nattmennesker som meg er det vanskelig, og må helst planlegges.
I går passet det fint å gå ut en tur, og jeg ringte til en søster som også hadde tenkt seg en tur. Jeg hadde lyst å gå oppover mot fjellet, nærmere bestemt Løvstakksfjellet. Ville gå en vei vi ikke hadde gått før. Vi hadde ettermiddagen fri og møttes midt i mellom der vi bor.
Terrenget var bratt her, men jeg synes vi er i bra form begge to. Min søster er vant il å ture ofte, jeg trener helst inne. Denne steinen lå midt inni skauen.
Vi fulgte stien, turte ikke annet, og var ikke helt sikker på hvor langt opp vi skulle gå, for helt opp hadde vi ikke tenkt oss. Dette på grunn av mørket kunne komme før vi visste ordet av det. For noen år siden gikk min datter og noen veninner tur her og hadde feilberegnet tiden. De kom seg halvveis ned igjen, så var det plutselig stummende mørkt rundt de. Min datter greide ringe med mobil med lite batteri på, til meg. Jeg forstod alvoret, og ringte politiet. Det blir virkelig svart når man står der langt uti terrenget uten lys… Enden på den historien ble at de kom hjem i politibil…..
Hit kom vi, men ikke lenger. Vi snudde og gikk samme vei nedover. Det har regnet endel i det siste, så det var endel våte steder å tråkke ned i . Jeg greide meg, men min søster tråkket skoene sine svart og våt to ganger…:) Til mye latter måtte jeg bare ta dette bildet
Det blir mye prating på søstertur, og kanskje vi glemmer å se oss godt nok for….. Det begynte å skumre på vei nedover. Men flott er det når solen er på vei nedover
Min søster får gå først nedover, så hun ikke skal bli enda mer våt…:)
Jeg vil nok ikke gå denne veien opp neste gang, for her var bratt og ulendt, men heldigvis er her mange veier til toppen.
Her står bilen min og venter. Tusen takk for fin søstertur, pratetur og treningstur!
Var ikke denne artig? Og jeg som ikke drikker te…. Du tar av han buksene og fyller opp med te. Vurderer å kjøpe den….De har den på Lets Deal…:)
Jeg fyller min tekopp heller med disse som jeg reddet inn fra terassen. ..
Som sagt, skulle ønske jeg likte te, og jeg prøver stadig når denne årstiden kommer….Men lukten liker jeg, te dufter deilig…
En god kveld til alle, uansett hva dere fyller koppene med….
Måtte bare dele potethjerte jeg fant i posen med poteter en dag…. For noen dager siden dro vi- min datter, 2 barnebarn og jeg, på tur dit potetene kommer fra. På landet. Vi hadde bestilt mat på forhånd.Fiskesuppe hos min tante og vafler hos mor. En dag sammen , 4 generasjoner som er glad i hverandre= godt for hjerte……
Det var aller første “visningstur” for den siste nye i flokken som har blitt noen uker nå. Vi ville på besøk til oldefar, ta bilder av oldefar og oldebarn sammen. Og selv om han bor på sykehjemmet med Mr. Alzheimer og ikke husker at vi har vært der når vi lukker døren til rommet hans, og går, så er det noe med følelsen…..jeg tror han føler en ro ved at noen som er glad i han har vært der en stund…..
Den lille ligger i oldefar sin seng og sover, selv sitter han i stolen sin. Tre-åringen, som er blitt storebror er litt skeptisk til hele oldefar, han synes han er litt rar kanskje? Det han vet er at oldefar er glad i chips så det må han ha med når han drar på besøk….
Vi må ta bilder og “snapper” rundt til familien hvor vi er. Far er veldig glad i bilder, det er noe håndfast han kan ha hele tiden rundt seg , og kan ta frem når han vil. Han spør hele tiden om ikke han kan få bildene,nå, med en gang….Ikke til å forstå disse “nymotens” måtene å ta bilder på , med telefon….
Han må holde den lille så vi får ta noen bilder av den aller eldste og den aller yngste i familien, men jeg vet av erfaring at far ikke liker å holde babyer. Det er noe som jeg som er eldst av seks søstre husker…. Dette holder enda stikk, han er tydelig på at han ikke vil holde i denne nye lille kroppen alene, men når jeg holder sammen med han går det bra….
Vi drar videre til min tante som er en fantastisk kokk og har laget nydelig fiskesuppe til oss. Jeg har på forhånd spurt henne om hun kan lage suppe til oss i all enkelhet. Min tante og onkel har alltid full frysen i fiskemat, og jeg vil ikke at det skal være for mye arbeid med matlaging når vi kommer. De er tross alt “opp i årene nå”. Men min onkel som er over 80 og min tante som fyller 80 neste år drar og fisker , så vi får helt fersk fisk med ulik tilberedning ved siden av suppen! Og jeg som ba om noe i all enkelhet…..
Så går vi ned en trapp og opp en trapp til min mor og får nystekte vafler. Det er hun ekspert på…Jeg drar alltid god og mett når jeg har “tatt runden” på landet….
Mor har vært på sydentur for noen uker siden og har kjøpt med seg , av alle ting, en dansende og støyende ku! Den finner hun frem og setter på-knappen til alle som kommer innom. De minste er helt facinert, vi voksne får latterkick. Hun har også hatt den med til min far….Så den har fremkalt latter overalt… Det var vel det som var tanken bak….
Så drar vi hjem igjen , -hver til vårt- etter en fin dag. Jeg er glad vi kommer oss hjem før mørket senker seg, for jeg liker ikke kjøre i mørket lenger. Det er noe med alder og øynene , hører flere som forteller om akkurat det…….
