Med kaptein sabeltanns diamant i munnen….

Ingen hemmelighet at jeg er glad i diamanter, swarovski steiner og annet som glitrer….

Men alt på riktig sted….

I dag/ går var jeg og passet på to “edelstener”, som er mine to barnebarn. Mor var på kveldsskift og far i pappa perm. 

Da kan det være greit at mormor tar turen.

Jeg har fortalt før om han som griner…, – minsten til min datter. Nå har han snart blitt 10 mnd, og det går heldigvis  mye bedre.

Jeg har ikke vært alene om å ta vare på  begge de to små,  om kvelden. Men nå var det tid for det. 

Etter at pappaen sin kamerat hadde vært innom og hilst på, og jeg hadde blitt rundslikket av en Rottweiler valp, dro de to mennene på tur med hver sin hund….

Og mormor ble alene med det som kvelden bærer med seg, når man har små-barn.

Mating, spise selv, bading av mninsten, og fire åringen….og glem for gusskyld ikke tennene..Karius og Baktus må vekk…:)

Her må man være litt oppfinnsom. Jeg kunne ikke gå fra 4-åringen i badekaret for å gi flaske til minsten, så jeg satte meg like godt på badet å gi flaske, mens jeg sang godnattsanger. Så var det også unnagjort…..:)

Her skulle leses, for det MÅ man før sengetid….

Den minste ble med på rommet til storebror. Men han var så vilter at jeg satte han ned på gulvet…

Man skulle helst helst hatt øyne i både nakken og på siden av hodet med småunger å se til. For i det ene øyeblikket satt den minste fint på gulvet  med smokk i munnen, for i neste sekund- da jeg tittet på han, hadde han noe annet der….

Jeg fikk tatt det ut av munnen hans i en fart.  Det ble litt hyling, men bare en liten stund….

Tror du ikke han hadde tenkt å sette til livs kaptein sabeltann diamanten til storebror. Skrekk og gru…

Jeg roet meg senere når pappaen kom hjem og fortalte at det var ikke første gang han hadde hatt den i munnen…

En “farlig ” tid, med disse små…Men man kan bli gal av å tenke på alt som KAN skje….

Storebror tror jeg sovnet før jeg og minsten var ute av soveromsdøren, men jeg var spent på hvordan jeg skulle få den lille til å falle til ro og sovne.

For akkurat det har vært en hard tørn….

Etter første forsøk måtte jeg inn til han igjen ganske raskt….

 Så lå  jeg meg ned på en ekstra seng han har på rommet sitt, og da virket det som alt var i orden….

Han lå og så storøyd og stille på meg en stund, før han sovnet. Jeg selv lå musestille med øynene halvt lukket. 

Jeg følte meg lykkelig mens jeg lå der, og også etterpå. Godt å bli vist slik tillit av en standhaftig liten mann….:)

Jeg har hatt fire små selv. De tre minste fikk jeg i løpet av tre år, så jeg vet hvor travelt det kan være……

Og jeg vet også hvor fort den tiden går…

Før de plutselig blir selvhjulpne, og står der en dag og skal flytte ut. Den ene etter den andre…

Forresten, mine leieboere har også dratt nå. Det er ingen som piper i fuglekassen lenger….

Alt til sin tid….:)

 

Noen blomster plukket til mormor en dag de var her.  Han liker å gi blomster, det er en fin egenskap å ha…:)
 

11 kommentarer

Siste innlegg