tok jeg med meg en av guttene som trengte litt leke-alene-tid i kjellerstuen.
Men det som skulle bli en rolig time ble plutselig til litt drama…
Vi hørte noe roping og da vi kikket etter var kalvene nok engang kommet seg løs…
Om du ser godt etter så ligger de pent og pyntelig i går natt…
Nå derimot, hadde de greid å bane seg vei ut fra gjerder de er omgitt av , og småløp på fortauet utenfor..
Det kunne fort blitt en farlig situasjon om de hadde løpt ut i veibanen,
for selv om det er 60 sone her, er det ofte det kjøres fortere…
det er en rett , fin strekning…
Noen forbipasserende stoppet og hjalp til ,og vi forsøkte sammen å få kalvene inn igjen i innhegningen der de har mer enn nok gress å spise…
Her må lages hinder så de ikke løper feil vei igjen, og 2-åringen er slett ikke redd der han står og “hindrer”…
Den ene fikk vi jaget inn, den andre måtte leies varsomt av en av de forbipasserende som heldigvis stoppet . Hun var tydeligvis dyrevant og fikk med mye tålmodighet godsnakket den på rett plass igjen.
Nok en gang ble kalver midt i bilveien avverget, men jeg tenker at dette er ikke greit, man burde hatt en bedre plan. Og spesielt når man ikke får fatt i eieren.
Tilbake hjemme ble det pizzaspising m/tilbehør og vi ,10 stykk tilsammen i går
hadde på alle måter en fin dag, selv med kaldt sommervær…
Noen reiste hjem for å dra videre på ferie… så da natten kom var det minus tre…
I dag venter vi tre nye daggjester , og jeg gleder meg til å se den aller yngste som vi gjennom bilder og snapfilmer har sett begynt å bli en aktiv liten krabat…
Eldste datter og de to store guttene går i gang med noe de har gjort noen ganger før.
Det skal fiskes krabbe.
Den minste ser ikke at for å få det til må man knuse snegleskjell, ta de inni en klype som henger i et snøre på en pinne.
Han vil at sneglene skal være kompiser og leke med hverandre og da blir det litt barbarisk å henge de på snøre til krabbemat…
Etterpå bader de som vil og er helt klare på at det ikke er kaldt…
Mens mormor har strikketøy med seg og vi tre her har chips og kjeks og slikt i korgen…, og kan sitte og se på de badende og mammaen som fortsatt driver med krabbefiske…:)
Mormor går først hjem , det er fiskesuppe og hvitløksbrød til middag og det begynner bli sen ettermiddag…
Hjemme driver yngstesønn på med trappeprosjekt, så ingen strandbesøk for han i går…
Akkurat nå har jeg lovet is til alle, så skal komme meg avgårde til de som har vært og luftet seg litt…
Gårdsdagen stemte nøyaktig med været som hadde meldt litt utpå dagen.
Jeg greide å lokke de med bort på min plass, til sletten med svaberg og nesten helt fritt for folk.
Da jeg hadde rigget meg til og letet etter solkrem, var den bortevekk, rett og slett glemt igjen hjemme.Hadde jeg vært alene hadde jeg returnert, men heldigvis hadde datter husket…
Er du på stranden og har glemt solkrem, ikke bare la det stå til, da får man heller spørre tynt om å få litt hos andre. Synes jeg…
Så kom de tre andre vi ventet på…
Nehei! Jeg skal ikke bade!
Ja, ja, får hvertfall bløtlegge beina…
og hvem er det som kaster seg uti
Jo, det var mammaen, eldste datter.
Og bare så det er sagt. Det var riktig så kaldt her, det er jo rett i havet…
Vi drar hjemover og møter sønn/bror/onkel. Han har tatt turen , men ikke til stranden, han dro rett hjem og slappet av med kaffe og is….
Etter middag drar vi på innhøsting… Det er MYE blåbær i år, så finne frem boks å plukke. Gøy når man slipper å lete etter…
Til kvelden når jeg vatner høster jeg inn de aller første tomatene mine…
I dag venter vi også litt på været, men vi har et prosjekt…
Ailo har allerede kledd seg i morgen-vær-modus, så nå er det tid for å starte dagen uansett vær…
Endelig en stranddag igjen ,og det eneste jeg ville i går etter å ha klippet plenen var å dra hit…
Søster og svoger gikk annensteds, til en annen strand, der de synes det var finest…
Ikke noe uvennskap i det…:)
Vi møttes til god fiskemiddag som mor hadde laget og siden tok vi turen til der mine tre yngste barn og tre barnebarn holdt hus nå…
Her e d liv…
Etter litt kaffe og søtt spurte jeg om 5-åringen hadde fått skolesekken sin i posten nå, og så måtte han inn og hente den for å vise den frem…
Det er nemlig en mormorgreie å kjøpe skolesekk…
Når de andre hadde gått innendørs og den minste var i seng satt vi to igjen , han spiste kveldsmat og jeg leste “operasjon påskelilje”, en spennende detektivbok…
Så dro vi voksne hjem.
I dag skal noen dra og noen skal komme og være her en stund…
I følge psykologen Gary Chapman har han kommet frem til 5 punkter:
Anerkjennende ord…
Tid for hverandre…
Gaver…
Tjenester…
Fysisk nærhet .
Dette var det presten denne varme julidagen i går tok for seg som en del av talen til brudeparet. Bruden er min niese som jeg er fadder for, og som dere ser er hun svært vakker.
(Jeg fikk tillatelse å bruke bilder av henne, ville spare andre for mas om det…;)
De to unge har allerede vært gift i ett år, -og fått tid til å utforsket sitt kjærlighetsspråk…
Men i går var det tid for kirkebryllup og mange bryllupsgjester…
Og hva er kjærligheten SPRÅK? Er det italiensk, fransk, nynorsk/dialekt kanskje…
Hmm, ja si det. Jeg tror jeg velger meg fransk, det er jo så vakkert at man kan dåne av…:)
En buffetmat med varierte varme og kalde retter (som jeg ikke har bilde av)
og et bugnende kakebord senere…
Skulle virkelig ønske jeg kunne smakt på alt…
En nydelig dag, og hyggelig selskap på alle måter, med plass nok både inne og ute til at vi kunne overholde koronnaregler og samtidig være sammen…
Det er jo så lenge siden…
Tenker at flere enn meg merket all surringen av stemmer, og latter…, og kjente stor glede ved det…
Er det noe som heter kakoman…:) Jeg tror jeg har et snev av det…:)
Jeg valgte å kjøre hjem til natten, som den eneste her i huset. Noen må jo passe på å lukke døren til drivhuset/hagehytten….:) og jeg synes det er godt å komme seg hjem,
selv med noen timers kjøring og omkjøring fra Hardanger.
Disse blomstene har fått flytte innendørdørs på hagehyttehotell, får stå her inne og tørke litt sammen med tomater og annet som har vokst . Det har regnet så mye i det siste at de var nær ved å drukne ute…
Min datter kom omsider til lands i går.Ventetiden ble lang…
Går mye ekstra tid når man ikke rekker flyet videre fra Oslo til Bergen fordi ulike bagasjebeskjeder, kø for testing, løpe, løpe med barn og bagasje på slep og ja, alt…
Noen timer for sent kom de endelig og det var uendelig godt å endelig kunne klemme de…
Jeg innlosjerte de på søsterhotell hos min andre datter, en liten times kjøring fra meg, der skal de være noen dager, så blir det litt frem og tilbake med å bo…
Heldigvis blir de værende hjemme en stund!
Var interessant å se tre fettere i går som hadde blitt et helt år eldre og som skulle finne “tonen”igjen…
Jeg var hos de til leggetid og kjørte hjemover igjen.
I morgen er det tidlig opp for det skal feires bryllup. Min niese som giftet seg i fjor sommer skal endelig få holde en familiefest.
