maikensnattblogg

Jeg synes det er viktig at ingen skal være alene, når de føder eller når de dør……om ikke de har ytret ønske om akkurat det.

Jeg sov dårlig i natt, og noe av det skyldes at tankene mine var opptatt med noe som skjedde samme natt for mange år siden.

Jeg var 19 år, og ingen moden 19-åring. Alene og høygravid. Men jeg synes selv at jeg var MODIG. , som valgte å få barnet mitt, selv om det var mye som talte mot akkurat det…

Jeg hadde noen måneder i forveien greid å få leie meg en leilighet , så jeg hadde mitt eget hjem. På Sankthanskvelden var fødselen i gang , og jeg dro avgårde for å få fatt i min kusine , som skulle være med meg. Dette var før mobiltelefonens tid, og hun var ikke hjemme. Jeg fikk klistret en lapp på døren hennes, det var tross alt sankthansfeiringens kveld, og hun kom vel hjem senere. Så dro jeg til fødeavdelingen. De neste timene ble et mareritt. Jeg ble innlagt ved Betanien (en diakonal institusjon), og kanskje var jeg uheldig med de som var på vakt?. I allefall , så følte jeg veldig den nedlatende holdningen til meg, -ung jente, enslig..- Jeg lå mange timer alene, bare avbrutt av at de stakk hodet inn til meg. Jeg var redd, følte meg liten og hjelpeløs. Ingen trøstende ord, men langt om lenge var det en som instruerte meg “å puste”. Jeg kan ikke huske annet enn strenge beskjeder og en forakt som var til å ta og føle på. Hadde jeg kunne , skulle jeg stått opp av sengen, slitt av de både kors og de spesielle klærne de gikk med, og gitt de et spark bak

Heldigvis kom min kusine og var hos meg de siste timene, og min sønn som i dag er en staut kar på 33 år , ble født.

For noen uker siden , var jeg den som holdt en døende i hånden, og som for siste gang strøk henne over håret og sa at hun kunne slippe nå…Det var en fin opplevelse å være der når hun døde, siden de pårørende ikke kunne det akkurat da…..Jeg vet at det betyr mye for de pårørende at deres kjære ikke er alene

Jeg mener at ingen skal behøve å være alene når de føder eller dør, såfremt de ikke har ytret ønske om det, og så langt man greier å unngå det.

Sankthans kvelden i Bergen ble en kald fornøyelse. Vi gjennomførte likevel den planlagte grillingen på terassen til min datter, og “lurte” også min eldste sønn til å ta turen til Askøy ved å si at det faktisk var litt finere vær der ute. Varme oss måtte vi gjøre på bålpannen eller i teltet til mitt barnebarn. Det ble i allefall grillet og spist ute før vi trakk oss innendørs. Merkverdig dette været i år, vi som satt og solte oss og svettet på terassen dagen i forveien…

Etterpå måtte guttene hvile middag , mens småen , mine to døtre og jeg begynte å sortere babyklær. Tiden går så fort at her er best å gjøre klart det man kan, selv om det ikke kommer noen baby før i september…. Treåringen fulgte med på sorteringen av klær en stund, og forstod tydeligvis hva vi holdt på med. Han legger øret inn til magen til min datter og snakker av og til med lillebroren sin, men etter en stund synes han det blir kjedelig og finner på andre ting…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Utpå kvelden dro vi hjemover igjen, min datter og jeg, -om ikke det begynner å regne for mye, så blir hun vel en uke til før hun drar til Stockholm igjen,- og satt oss rett og slett til å drikke noen glass rosevin , med jordbær og melon til. Jeg var egentlig glad at jeg ikke hadde småbarn som ville avgårde på bålbrenning, for det gjorde vi alltid før…Alt til sin tid …:)

TJØRN heter dette stedet

Vi skulle til fjells i helgen som var. Det skulle være et heidundrendes familietreff. Vi skulle feire sølvbryllupsdagen til en av mine søstre og mann, og 60 årsdagen til den samme mann. Vi gledet oss til å treffe de aller fleste av den etterhvert så tallrike familien vår ,og å ha  en hel helg å være sammen på. Vi kom fra ulike kanter, og jeg dro sammen med tre av mine barn. Etter ca. fem timer med bilkjøring og mye dårlig musikk ( det var tre mot en. :), to ferjer , og noen softis , kom vi frem utpå ettermiddagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

To av mine fem søstre kom ikke. Den ene søsterfamilien hadde en vanskelig bil som stoppet opp på halvveien, en annen søster hadde en vanskelig rygg.Hun skulle plante humleblomster og “forbærte” seg på blomsterjord. (Lærdommen her får være at har du et mannebein i nærheten , så la han få hjelpe deg…)

Vi hadde en vidunderlig helg. Til og med solen var på plass, så vi kunne dekke langbord ute. Lørdagen for noen på fjelltur, andre badet i fjellvann, de minste lekte i nærheten-her var tumleplass nok. Min søster og jeg laget mat. Det går litt i matlaging når her er 30 personer som skal spise og drikke! 

Det var godt å få tid til å være sammen. Fettere og kusiner , noen med sine partnere, trivdes i hverandres selskap, spesielt kjekt var det å se de sitte rundt bålpannen å kose seg om kveldene….

Helgen forløp uten noen stor dramatikk. Det mest dramatiske som skjedde  var 1. En haug med myggestikk (eller knott heter det vel og)  2. Min eldste sønn ( 33 år om etpar dager), bare “måtte” låne en av de yngre sitt rullebrett ,og selvsagt uten noen form for beskyttelse. Det gikk som det måtte, han “trynet”, og fikk seg et digert sår på kneet og leggen. 3. Leteaksjon etter dvergpuddelhunden til min søster og mann som eide hytten, -noen hadde gått på tur uten å gi ordentlig beskjed. 4. Og doen 🙂 Et kapittel for seg selv, som jeg her bare hopper over.

Alt i alt en flott helg med mye skravling, latter, samhold,vennskap, og mye god mat. Og det var helt sikkert noen historier jeg ikke fikk med meg….

All honnør til min søster og hennes familie, som turte å be så mange med til fjells en hel helg……

Min gravide datter trengte seg en stille og myggfri stund. 

Bildet er fra hagen til min datter

TRor du jeg kan få en slik dukke, sa mitt barnebarn og pekte på en jentedukke med lyst langt hår. Dette var da han til min overraskelse hadde funnet frem en bok han hadde fått, som handlet om den situasjonen han var i nå. Den handlet om en jente på 3 år som skulle bli storesøster. Han som skal bli storebror i september er egentlig IKKE interessert i å snakke så mye om dette, han finner lett et annet tema når jeg prøver å snakke med han om det. Jeg aner at det kan bli noen sjalusikvaler utover høsten, og det blir interessant, for jeg hadde aldri det med mine barn . Den eldste var nesten 6 år da jeg fikk nr. 2 . Og de tre minste fikk jeg på tre år. Defor var jeg spart for det med sjalusi. Men en babydukke med lyst hår kjøper mormor gjerne om han ønsker seg det…..

Jeg , jeg ønsker meg en “ny” katt, eller kanskje ingen katt. For i dag, da jeg hadde hentet svensken (min yngste datter) på flyplassen, vi hadde spist middag sammen med min eldste sønn, og min yngste sønn hadde akkurat ankommet, da skjedde det igjen , det samme som for noen uker siden. Pus kom inn med en levende fugl og her ble et voldsomt liv. Mor selv fant det best å sitte under et pledd i sofaen- jeg innrømmer det, jeg klarer ikke fugler som flakser rundt, er litt “traumatisert” fra barndommen der…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Pus ble kastet ut ,og så var det å finne fuglen et eller annet sted i stuen. Vi åpnet vinduer og dører og etter en liten stund, ved litt hjelp fra min datter, så fløy den til stor lykke ut. Den katten kan ikke være riktig… Jeg som trodde det var et engangstilfelle sist, og hadde vært litt lempelig med å holde døren åpen til rommet med katteluken. Jeg mener bestemt det er fordi min datter kom hjem og den så at hun var der, og ville forære henne noe. De andre ler bare av denne teorien. Nå blir det i allefall strengt katteregime igjen…

Og helgen, den både håper, tror og ønsker jeg veldig, at skal bli finfin. Vi skal samles på to fjellhytter et sted mellom  Stavanger og Egersund. Det er heldigvis min eldste som skal kjøre så han finner nok frem …:) Den ene hytten tilhører min søster sin familie, men siden vi blir over 30 stk, så har de måtte leie en til. Vi skal feire 60 årsdag og sølvbryllupsdag, men mest av alt skal vi samles, alle 6 søstre med sine familier. Samt en onkel og tante og mor vår. Det kommer garantert ikke til å bli noen rolig helg, det blir usannsynlig mye snakking og latter. Jeg gleder meg veldig…

Håper alle får en fin helg, og kanskje litt sol i “trynet”….:)

Kommunikasjon mellom mennesker kan være  så mye. Man kommuniserer på ulike måter alt etter hvem man kommuniserer med, hvor man befinner seg, man kommuniserer mye non-verbalt når man står over for hverandre  (signaler formidlet gjennom kroppsholdning, bevegelser, ansiktsuttrykk, stemmebruk, og berøring) , og mye av kommunikasjonen vår er tillært både gjennom oppvekst, erfaring , omgangskrets og f.eks yrke man velger.  Man kan si svært mye om kommunikasjon . Det skal jeg ikke gjøre , men gjennom lang arbeidserfaring og videreutdanning i psykisk helsearbeid, har jeg  lært endel om profesjonell kommunikasjon i yrkesrollen som hjelper.

På min jobb, selv om det er en lukket demenspost, så har brukerne svært ulikt nivå av  hvor mye de kan kommunisere verbalt , og hvor mye de forstår. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kommunikasjonen blir deretter, det er ikke alltid nyttig å realitetsorientere, man må på en måte “være der ” brukeren er. 

Jeg har lyst til å fortelle om noen episoder fra på-jobb-i-natt. Det var siste nattevakten min på over en uke og jeg så frem til morgenen. Når man er nesten besvimt av trøtthet på morgenkvisten , så er det lett å bli-jeg snakker for meg selv – litt lite profesjonell. Men vi er bare mennesker…

Det første som møtte meg var tidlig på kvelden -kl.22 : jeg gikk inn på et rom fordi jeg hørte noen rope på hjelp. Da jeg kom inn lå en mann på gulvet, fullt påkledt, uten alarm på seg, kunne ikke komme seg noe sted, fordi kroppen svikter , og hadde tisset seg ut. Han er en stor mann på godt over 100 kg. Denne mannen både forstår godt og husker godt og man kan kommunisere som normalt. Det er atferden hans som gjør at han er hos oss, noe jeg ikke skal komme nærmere innpå. Etter mye slit og møye greide vi sammen og få ordnet han i seng. Jeg hadde imens dette stod på, bitt tennene sammen og tenkte jeg skulle ikke si “ett vondt ord”, for her var flere som ikke hadde gjort jobben sin…Vi var ganske fornøyde begge to, jeg fordi jeg greide “holde kjeft” og han fordi han kom i seng uten å “tape ansikt”. Det er forøvrig noe av det viktigste for denne pasientgruppen.

Så over til en dame som også har et godt språk. Vi kan holde en “normal” samtale gående lenge , men den avsluttes ofte med, -før hun legger seg- ,  at hun spør : “skal jeg på skolen i morgen” , og jeg svarer hver gang: “Nei, det er lørdag, du har fri” .Hun er like lettet hver gang, og jeg “lyver” hver gang, fordi noe annet har så liten hensikt.

Så har vi en dame som ikke alltid er så blid, hun kan snakke og oppføre seg ganske så voldsomt. Men i dag tidlig opplevde jeg noe nytt. Jeg hadde hatt min vanlige runde inn til henne om morgenen, satt på musikk og gitt henne noe å drikke. Da jeg var på vaktrommet like etterpå kom hun inn til meg med alle smykkene sine i en pose . ” se her, dette er til deg, ta alt sammen”. Hun var tydelig glad for å forære meg det. “jeg låner de hos deg så får du de igjen etterpå”. Og selv om hun mange ganger har “gitt bort ” smykkene sine, så var det min første gang, og jeg kjente at det varmet….

Den siste pasienten min på listen til å se inn til, før jeg skulle på min lille miniferie , var han som lå på gulvet i går kveld. Han hadde hatt en god natt søvn, litt uvanlig, men i alle fall, så spurte han meg : “Lever eg”?. Han synes nok han hadde sovet svært så godt etter all dramatikken i går kveld. Og da bare datt det ut av meg: “Ja, desverre”

Ikke særlig profesjonelt, og jeg kunne nesten bitt tungen av meg, men han har galgenhumor , som jeg, så vi flirte godt begge to.

Nå har jeg en uke fri, og skal prøve så godt jeg kan å være våken om dagen og sove om natten…..

Lar du deg forundre?

Telepati, eller tankekraft er når vi sender og mottar informasjon uten fysiske begrensninger,- og utover de  sansene vi har. Om du tenker etter, så har du kanskje opplevd noe du ikke helt kan forklare, med fysiske lover…….?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I vår familie, storfamilie, -og vi er mange-, er det “høyt under taket” både for telepati, åndelige opplevelser og forunderlige hendelser. Jeg tror gjerne det også er snakk om å legge merke til at det skjer….

Det skjer ganske ofte at jeg får sms eller telefon fra en jeg ikke har snakket med på en stund, akkurat i det øyeblikk jeg driver og tenker på vedkommende. Tenker gjerne høyt at nå skal jeg ringe , jeg skal bare…Dette skjer mest oss jenter i familien imellom…

En dag ,for en stund tilbake, var jeg på vei til min datter, og sa høyt mens vi kjørte utover: ” lurer på om jeg skal kjøpe med…(det var noe med mat, husker ikke hva).Akkurat i det jeg sier det får jeg en sms om å kjøpe med den bestemte tingen.

Men av og til har jeg en overdreven tro på mine “evner”. Jeg skulle ha middagsbesøk og manglet noe, (det var nok ikke noe viktig, for da hadde jeg  nok ringt.) Jeg sa i alle fall til de som hadde kommet mens vi ventet på min eldste sønn:” Nå skal jeg tenke sterkt på at F skal gå innom butikken og kjøpe det jeg mangler, så skal dere se at han gjør nettopp det”. Og jeg tenkte så det knaket…Da min sønn ankom en stund senere spurte jeg om han hadde kjøpt det jeg manglet, og forklarte han at jeg hadde tenkt så sterkt på det bare for å teste tankekraften min..Han bare så dumt på meg og spurte om jeg ikke var riktig klok………ha, ha, sånn kan det også gå……

Men tilbake til alvoret med underlige hendelser. For jeg tillater meg å forundre meg…

For ikke så lenge siden kom jeg i kontakt med en mann mens vi ventet…og selv om Bergen ikke har mer enn 275000 innbyggere, så” arkiverte” jeg dette under underlige hendelser. Mannen hadde ikke bare bodd i samme bydel som meg , ei heller ikke bare i samme blokk, men i akkurat samme leilighet som jeg engang bodde i…

Har du opplevd telepati eller  forunderlige hendelser ?

Bildet er lånt av moseplassen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Humler trenger hjelp nå for tiden. “Vi er avhengige av at humlene bestøver blomstene på frukt og grønnsaker, for uten bestøvning kan de ikke sette frø og frukt, og dermed får vi ikke noe mat å spise” (moseplassen).

Så vær med på å berge humla, kjøp humleblomster. Det skal jeg love å gjøre, -kjøpe i allefall  noen humleblomster-, når jeg drar til et hagesenter i kommende uke.

Det var forøvrig   karidansen     som minnet meg på det i en kommentar for litt siden. Og her en nattevakt ,det var så fredelig ,satt jeg meg ned og laget en liten liste over humleblomster å se etter på hagesenteret.  Så herved oppfordres alle til det samme……

LItt sommer mat tåler man selv om det ikke er sommervarmt. En god pastasalat som foruten glutenfri pasta har salatingredienser som crispysalat, perletomat, agurk, paprikasnack, vårløk, mais, og fetaost. Picknickskinke ved siden av for kjøttspisere.  cashewnøtter er også godt tilbehør.

Focaccia-brød ved siden av. Det finnes litt ulike oppskrifter men denne fikk jeg hos min søster og hadde i soltørkede tomater som jeg fikk tips om i kjersti sandnes sin blogg.

OPPSKRIFT FOCACCIA-BRØD:  350 gr. hvetemel, 2 ss olivenolje, 1/2 ts. salt , 1 pk tørrgjær, 2,5 dl fingervarmt vann. Bland alt og la heve 1-1,5 time.

Elt deigen noen minutter. Ha i timian og basilikum. Krydder eller friske ,(jeg foretrekkker krydder)(og i dag også soltørkede tomater.) Legg i form . Lag små groper i deigen og tøm litt olivenolje i /på. Dryss maldon havsalt over.

Stekes 190 grader i ca. 25 min.

Focaccia-brøder godt til “alt”.

Dette var maten i dag når min datter og barnebarn kom på besøk. Min datter har begynt å få stor mage nå-er 6 mnd. på vei og  jeg forstår ikke at hun skal gå tre mnd. til. 🙂

Dette treet står rett foran terassen min , huset ligger på en haug,og det skygger ikke noe for solen, men tar litt utsikt. Men jeg greier ikke bestemme meg for om jeg skalfå saget det vekk, for det luner litt når det blåser og er kaldt, jeg innbiller meg i allefall det. Og så blir det ltt mer innsyn.

Her er rett til høyre for treet. Og som du ser ser ikke naboen og jeg noe særlig til hverandre  på denne årstiden. 🙂 Skal jeg rett og slett sage ned hele “skiten”, eller beholde. Jeg greier ikke bestemme meg , og i mellomtiden gror jeg inne…..:)

Dette bildet er av en flott orange ryggsekk, mens min veldig gamle, men enda “i live” orange ryggsekk, ligger på loftet hos min mor. Jeg hadde den med på turen jeg vil fortelle om. 

Det har seg slik at jeg i år for første år på svært lenge har over fire uker ferie der jeg ikke har noen planer. Jeg har reist sammen med noen nesten alltid,-i juni i fjor var jeg i Tyrkia sammen med tre av mine barn-,men det virker til å skjære seg litt i år. Min guide de siste årene (min yngste datter), skal jobbe akkurat de samme ukene jeg har fri. Hadde jeg opplevd å ha sommervær her hjemme i ferien, så hadde ikke valget vært vanskelig, da hadde jeg blitt værende hjemme, for her finnes så mange fantastiske steder i passe avstand  fra meg, som jeg kan dra til. Men å gå her i drittvær i flere uker , det gjør jeg IKKE, da er jeg tilbøyelig til å ta første fly jeg får plass på, til et sted med sol. 

MEN , tør jeg bo på hotell alene? Jeg er ikke særlig lysten til det, for jeg hadde en skremmende opplevelse for lenge siden, men den sitter i kroppen enda…,jeg har aldri likt å overnatte alene på hotell etter den opplevelsen.

HISTORIEN er: Jeg hadde aldri vært utenlands før, annet enn en danmarkstur, og hadde blitt overtalt av en veninne til å dra på loffen alene = Interrail. Aner ikke om det finnes det samme i dag. Man kunne i allefall komme seg nesten til verdens ende for en billig penge, ved å reise med tog. 

Jeg pakket den orange ryggsekken og en sovepose og dro i vei. Jeg var vel 21 år den gangen. Jeg tok toget nesten non stop til Athen og hadde mange rare opplevelser , og traff selvsagt mange artige mennesker underveis, som var ute i samme ærend. Da jeg kom til Athen sent på kvelden var jeg utslitt og hadde bare lyst til å finne meg et hotell i stedet for et vandrehjem, å overnatte på. Så jeg tok en taxi og ba han finne et ok hotell for en natt. 

Hotellet var et ganske fint hotell, og jeg husker jeg synes det var dyrt da jeg betalte på forhånd. Rommet var i øverste etasje, helt inne i en gang , og etter å ha dusjet hadde jeg bare tanke om å få meg litt søvn. MEN, etter eller annet i underbevisstheten min forstyrret meg, eller kall det intuisjon. Jeg følte meg slett ikke trygg. Jeg stod opp , satte en stol foran døren, så ikke noen kunne ta ned dørhåndtaket, la meg igjen og sovnet etter det.

Så våknet jeg plutselig av at noen prøvde å komme seg inn til meg ved hjelp av nøkkel, men ikke greide det pga. stolen jeg hadde satt foran. Rett etter ringte telefonen på rommet , jeg tok den uten å svare, og hørte bare noen som snakket på et språk jeg ikke forstod. Jeg bare følte at jeg var i fare, og hoppet i klær, løp ut av rommet og ned i resepsjonen, Der oppførte jeg meg ikke særlig hyggelig. Men jeg var livredd! 

Jeg er helt sikker på at noen som jobbet på hotellet hadde tenkt å komme seg inn på rommet mitt denne natten. Jeg turte ikke være der mer,men  fikk ikke pengene mine igjen, gikk bare ut i natten og hang meg på en annen interrailer jeg møtte. Så satt vi i en park resten av natten.

Man kunne være borte en hel måned på samme biletten den gangen ,men jeg dro hjem etter ca. en uke, da var jeg vel fornøyd. Jeg hadde mange sprø opplevelser og har aldri hverken før eller siden møtt så mange og ulike menn som ville utnytte meg. Om det var den naive utstrålingen min, eller det var den orange ryggsekken vites ikke….:)

I alle fall så er det det verste med å reise alene , det å ligge alene på hotell , for jeg trives i eget selskap og lar ikke være å reise av den grunn.

Kanskje jeg skal gå på loftet til min mor å finne frem den orange ryggsekken igjen, er ikke godt å vite hva jeg kan finne på…..:)

Har du barn, barnebarn eller andre du leser for, eller har lyst å gi en barnebok til ,så anbefaler jeg denne på det varmeste. Den har stor tekst på sidene, passelig  mye tekst på hver side, mange fine illustrasjoner og har en fin historie man kan kjenne seg litt igjen i.

En enkel og samtidig rørende fortelling. Jeg har alltid problemer med “en klump i halsen “, når jeg leser den, så det er i grunnen en utfordring å lese til barnebarnet mitt…:)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Handler om en mor og sønn, det er bare de to hovedpersonene i boken. De bor alene og vi får være delaktig i morsomme små og store opplevelser til gutten blir voksen og flytter for seg selv.

Boken slutter med at mor blir gammel og da er det sønnen som må holde rundt den gamle moren sin:

” sønnen gikk bort til moren , klemte henne og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake og sang:

Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg…

“Da sønnen kom hjem den kvelden, stod han lenge og så ut vinduet.

Så gikk han inn på rommet hvor den nyfødte datteren hans sov. Han løftet henne opp og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake mens han sang:

Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever ,vil jeg alltid elske deg.

Tekst av Robert Munsch, illustrert av Anthony Lewis