En morgen jeg har gjort mye forskjellig og skal koke meg et egg, hiver jeg på pannen, vannet koker, jeg ser på klokken. Jeg skal stå akkurat her ved kjøkkendisken og vente mindful på at 3,5 min skal gå….
Jeg kan jo bare ….Nei, jeg skal greie å vente, det er jo ingenting jeg skal rekke….
Så var 3,5 min i mindful venting over. Jeg skal spise egg. Tømmer av vannet. MEN
Å røre litt på seg i sjøluft og sol kan være en stund mellom hver gang jeg får sjansen til, men i dag klaffet det. Huskyen er en heldig hund og får ut og ture hver dag. Men som oftest må min datter kjøre barnevogn i tillegg.
I dag , derimot, fikk mormor være den som trillet. Og småen i vognen var stille hele turen… En nydelig dag å være ute , og en flott plass å gå tur. Det er bare en halvtime å kjøre fra der jeg bor, og jeg håper på mange slike formiddagsturer nå når min datter har mammaperm, og det begynner å våres…
Etterpå måtte jeg rett og slett komme meg hjem å sove etpar timer. Det var ikke bare sjøluften som gjorde det, men jeg er inne i en dårlig søvn periode. Om jeg legger meg kl. 08 om morgenen etter en nattevakt, eller kl. 04 om natten, som jeg ofte gjør når jeg har fri, så sover jeg bare 4 timer.
Det er mange som sliter med å sove, og hadde jeg hatt en helt vanlig dagjobb, så vet jeg ikke om jeg hadde fungert… Jeg skylder min dårlige søvn på overgangsalder, da jeg vet at dette er et av problemene med denne tiden…. Heldigvis er det bare i perioder, for jeg tåler dårlig å sove så lite…..
I dag var det i alle fall en flott dag å være formiddagsvåken på, for både dagslys og sol kjenner jeg gjør svært godt, og å være sammen med barn og barnebarn også.
Det kan også handle om håndfaste ting som betyr noe for oss…..
Jeg så et program der en dame hadde fått fatt i en pyntebrosje på et loppemarked. Tror det var fra Stockholm. Og der er det svært utbredt med markeder, og mye fint som selges.
Min datter som bor der, har mange ganger vært en del av loppemarkedskulturen, der hun har funnet ting og tang i kjellere og på loft hos kjente, og videresolgt på marked. Er jo en veldig fin måte å kvitte seg med brukte ting på, i stedet for å kaste…..
Hun har hatt en tendens til å samtidig kjøpe seg noe annet “lurt” som hun har funnet….:)
Men tilbake til damen med brosjen. Det var en utrolig fin brosje, og hun hadde fått den taksert. Det viste seg at den var svært spesiell og inneholdt mange diamanter. Så den var veldig verdifull…
Bildet over her er et bilde min datter har funnet et eller annet sted i Stockholm. Jeg har det på en soveromsvegg her hos meg, fordi jeg synes det er et fint bilde.
Min mor er veldig ivrig på å gi bort alt mulig….så nå når far er borte, var jeg tidlig ute og sa at hun fikk slett ikke gi en strikkejakke far var så glad i , til Romania eller andre steder hun gir ting til….Min far var alltid så redd for at den skulle bli borte, han var så glad i den strikkejakken, og følte seg så fin i den. Han hadde den på seg siste dagen han satt oppe…. Den vil jeg at skal være i familien, et minne som vi kan ha etter han….
Helgen har også hatt verdi for meg. I går hadde jeg besøk av barnebarn og min datter. Og selv om huset så “bombet” ut som vanlig når de har vært her, så er det verdifullt å møtes…
I dag har jeg kjørt over noen broer, vært i besøk hos min tante og onkel , sammen med mor og en søsterfamilie …..Så helgen har vært verdifull for meg.
Håper mange andre også har hatt en verdifull helg , og får en fin kommende uke.
Først dette bildet. Slik er det jeg vil huske Januar måned i Bergen. Selv om det selvsagt har vært en del regne-og blåsedager, har vi også hatt fine vinterdager som har gjort det lettere å komme seg gjennom måneden….For som jeg har sagt før, jeg er ingen vintersjel…..
I dag , da jeg våknet etter fem netter på jobb, oppdaget jeg at jeg ikke kunne ta mobilen når det ringte. Jeg kunne ikke bruke den i det hele tatt…,
den hadde hengt seg opp på et vis.
Lettere panikk, for det var en viktig telefon…, og det var min første dag som aleneboer uten barn, på 33 år. Min yngste sønn flyttet ut i går….
Jeg hev på meg klær, og tenkte jeg måtte fortest mulig få fatt i noen som kunne sette meg i kontakt med omverdenen.
Jeg ringte på til en nabodame , som visste hvilke knapper som skulle trykkes på, og alt ordnet seg. Jeg er henne evig takknemlig.
Fy så sårbar en blir….
Jeg tenkte gå til anskaffelse av en kontanttelefon , sånn i tilfelle, og for trygghetens skyld….
Og dessuten må ungene mine vise meg hvordan de får fatt i folk på pc`en , for det går an, det vet jeg. Bare meg som ikke har giddet lære det enda….
Har dere en reserveløsning om noe slikt hender?
Eller er det bare pinglete ,gamle, enslige damer som må ha reserveløsning?
“Det ser ut til at personer som opplever en krise følger et slags mønster.”
“Den første fasen kalles sjokkfasen. Denne kan vare fra noen timer til noen døgn. I denne fasen opplever individet et indre kaos, men klarer vanligvis likevel å fremstå velordnet utad.Personen kan også virke rastløs og anspent. Noen reagerer med hyperventilering.”
“Irritasjon og sinne er ikke uvanlig. Noen opplever angst, eller lammelse og apati. Kroppslige symptomer er vanlig. Diare og kvalme, økt pulsfrekvens, frysninger og skjelvinger. Mange husker lite fra denne fasen i ettertid.”
(P.S Det høres rart ut , synes jeg da…for jeg husker svært detaljert…)
“Etter sjokkfasen går individet over i reaksjonsfasen. Denne fasen varer vanligvis i noen uker. Det er vanlig med søvnvansker, angst, nedsatt stemningsleie, selvbebreidelser og kanskje sinne.”
“Mange har behov for forklaringer på hvorfor, og mange lurer på om de kunne gjort noe som hadde ført til at hendelsen hadde vært unngått.”
“I reaksjonsfasen kan noen utvikle nervøse symptomer i form av angst, depresjon, aggresjon, selvmordstanker eller legemlige sykdommer.”
Varigheten av denne fasen varierer i forhold til traumets omfang, gjerne i flere uker.”
” Den neste fasen i krisen kalles reparasjons- eler bearbeidingsfasen
Personen begynner her å vende tankene fremover, og kommer i kontakt med de vante omgivelsene….
Tankene og grubleriene om det som skjedde avtar…Det kan ta lang tid å komme hit..
Mange sier at livet aldri blir som før hendelsen, men de lærer seg å leve med det som har hendt….”
“Personen går så over i nyorienteringsfasen.
“Krisen er en del av livet, men personen har fått et naturlig forhold til det som har skjedd. Kanskje kan det sies i denne fasen at den motgang som ikke knekker individet helt, gir en ny dimensjon….
Hvordan vi takler den følelsesmessige påkjenningen en krise forårsaker kommer an på i hvilken fase av livet vi befinner oss, og den sosiale situasjonen vi lever i. Vår sårbarhetsfaktor spiller også inn.
Tidligere erfaringer og opplevelser av mestring, vil kunne bety mye for hvordan en person reagerer på en krise.
Støtten fra omgivelsene og tilgangen på noen å snakke med er viktig for krisemestring.”
Jeg vil fortelle litt fra min egen krisehistorie for noen år tilbake.
Jeg gikk i gjennom et samlivsbrudd, som for meg var dramatisk. Dette fordi det tok fra meg tryggheten. Tryggheten jeg har hatt fra jeg var et par og tyve år. Det å eie sitt eget hjem. For meg er det trygghet og noe jeg har kontroll på i livet mitt.
Det ble også dramatisk fordi det skjedde uten forvarsel. Jeg skulle plutselig pakke sammen et stort hus, finne meg et nytt midlertidig sted å bo. Jeg hadde fremdeles barn boende hjemme, så det ble viktig å holde seg samlet , med alt som skjedde.
I tiden som fulgte fikk jeg kjenne på yttergrensene av hva jeg kunne tåle. Her følger litt om hvordan jeg reagerte, og det skal sies at man vet ikke det på forhånd , hvordan man reagerer. Selv om det kan høres humoristisk ut, så var det langt fra det….
1. Jeg stodi timesvis og stirret ut vinduet, med tusen tanker som var et eneste kaos…
Etterpå satt jeg i timesvis foran peisen og røykte (jeg som hadde sluttet for lege siden…)
2. Jeg drakk opp all konjakken i huset, jeg som ikke likte konjakk…(men jeg elsker lukten)
3. Jeg begynte å spise bananer- fordi det var det eneste jeg greide få ned-, og gå lange turer med musikk på ørene.
Vet dere at man blir tynn av å spise bananer og gå lange turer med musikk på ørene?
Når jeg var ferdig med dette pakket jeg ned et stort hus, vasket det ned, og fikk solgt det. Så fikk jeg hjelp til å flytte til et midlertidig sted.
Før det hadde gått et år, hadde jeg kjøpt mitt eget hus igjen, kjøpt meg en ny bil , skiftet jobb, fått ny kjæreste, to av barna mine hadde flyttet…
I hvilke rekkefølge spiller mindre rolle..
Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde opplevd dette, selv om jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har det svært godt, og svært mye bedre i dag i livet mitt. Og jeg har satt opplevelsen på “kontoen” for livserfaring….
.Men alle de tankene og følelsene som jeg nesten er redd for å vedkjenne meg, og all den energien jeg brukte på dette , kunne jeg tenke meg å vært spart for….
Jeg hadde mange å snakke med, og flere var sikkert lei av all “edder og galle” som kom ut av munnen min i denne perioden. Men det var til stor hjelp…
Jeg tenker på de som pga. felles barn må fortsette å forholde seg til en eks partner. Jeg forstår ikke hvordan de gjør det…. De har min store beundring….
Sitatene er hentet fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmåter.
” Opplevelsen av krise karakteriseres av følgende trekk:
Det er en ytre , konkret hendelse som utløser reaksjonen.
Hendelsen fører til en så stor belastning for den som rammes, at belastningen overstiger den tilpasningsevnen og de ressurser personen som opplever det har.
Denne belastningen forårsaker spenning og angst, som kan stige til et maksimum, men som senere avtar eller forsvinner, dersom den ikke går over i en psykisk lidelse av lengre varighet.
Den aktuelle krisen kan aktivisere problemer og belastninger som personen har fra tidlig barndom.”
(Direkte sitat fra boken Psykisk helsearbeid-teorier og arbeidsmåter.)
Hvordan man opplever kriser og håndterer de har også med hvor mange og store kriser man har hatt, og hvor mye sårbarhet en har i seg.
Er man i en krise som er vanskelig å håndtere, så søk hjelp. Da har man større sjanse for å slippe å bli psykisk syk. For da kan det ta mye lenger tid å hele seg igjen.
Hvordan man søker hjelp og hvem man skal søke hjelp hos kan være forskjellig fra person til person. Trenger man en psykolog eller psykiater -ta kontakt.
Har man noen å snakke med,en eller flere man har tillit til, som aksepterer en, som lytter, som har tid, kan det være nok.
Bare det å få noen utenfra til å se situasjonen og krisen man er i med andre øyne, kan være til god hjelp.
Når man lever i spenning og angst kan feile avgjørelser lett bli tatt. Derfor er det lurt å involvere andre i ens situasjon, få hjelp til å komme videre og over krisen. Det er ikke lurt å brenne inne med vonde tanker og opplevelser alene.
Det kan være vanskelig å vite hvordan man reagerer i krisesituasjoner før man har vært der selv. Men det finnes et slags mønster .
Krise er ikke dagliglivets irriterende hendelser som skjer oss…., men noe langt mer alvorlig
Jeg hadde lyst å si noe om det. I de neste innleggene. Vil du være med så heng på…..
Jeg vil si noe om det fordi det berører meg litt for tiden, jeg tenker endel på det , og jeg har definitivt opplevd kriser i livet mitt før. En gjennomlevd krise kan jo bli til livserfaring…… om man lar seg selv få lov til å bruke det ordet i stedet…..
Kriser er også en del av livet , og noe vi alle vil være innom noen ganger….
Traumatiske kriser er kriser som rammer uventet. Eksempler kan være: Plutselige dødsfall i nær familie, ulykker, branner, voldtekter, katastrofer som jordskjelv, voldsoplevelser.
Andre situasjoner som kan bli til kriser er overgangen mellom livsfaser.
“De vanlige overgangene mellom livsfaser i vår del av verden er å flytte hjemmefra, begynne å jobbe, stifte familie, få barn, at barna flytter ut, når pensjonisttilværelsen begynner.”
“Mange vil også oppleve å flytte, og/eller bytte jobb flere ganger, og mange vil oppleve samlivsbrudd.”
Å miste jobben sin,- som mange gjør i disse tider -kan også oppleves som en krise. Både for personen selv , men også for familien og andre nære rundt personen.
“En ny livsfase vil være preget av endring, og kreve at individet klarer å omstille seg og håndtere de nye utfordringene.”
“overgang fra en livsfase til en annen kan oppleves som en krise, dersom disse opgavene ikke mestres.”
” En krise kan defineres som en reaksjon på en opplevelse eller vanskelig situasjon, der vanlige tilpasnings-eller problemløsende mekanismer ikke er tilstrekkelige.”
En amerikansk psykiater , Gerald Caplan har definert en krise slik : “En kort periode av psykologisk ulikevekt hos en person som blir konfrontert med vanskelige forhold. Disse er for vedkommende et viktig problem, men han er på det aktuelle tidspunkt verken i stand til å løse dem ved hjelp av sine vanlige problemløsende krefter, eller til å flykte fra dem”.
For meg startet dette året med en sorg. Sorg over en i flokken som ble borte. Sorg kan føre til krise……
For meg vil tapet av far komme til å være et savn, et savn som vil føles når jeg tenker på han, ser på bilder av han, og snakker om han.
Men ingen krise, det er jeg rimelig sikker på. Men man kan være oppmerksom på, at sorg kan føre til en krise i livet, selv om man ikke forventer det….
Jeg skal om bare noen dager utsettes for en ny overgang mellom livsfaser, og jeg smiler litt mens jeg skriver dette, men vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere….Blir det en krise? Håper ikke det….
Noen som vil gjette?
(Direkte sitat er hentet fra boken: Psykisk helsearbeid -teorier og arbeidsmåter, av Åste herheim og Kari Langholm. Vi brukte den i undervisningen da jeg tok videreutdanning i psykisk helsearbeid)
Ikke bare gjør snøen sitt til at det blir lysere og alt ser så rent ut.
Men om du stopper opp om morgenen eller om kvelden, så , i tillegg til lyset- legg merke til alt glitteret. På vei til jobb og fra jobb, har jeg i det siste bare måtte stoppe opp litt og nyte synet av alt dette som glitrer.For både lyset og glitteret på disse tidene er bare å nyte.
Nå skal det sies at jeg er spesielt glad i alt som glitrer og blinker til meg….:)
Dere med superkamera, ut å ta bilder av alt dette glitteret…:)
I går kveld trosset jeg frykten for å kjøre på snøføre, fordi jeg tenkte min datter måtte få komme seg på badetur og noen timer fri igjen. Forrige gang passet jeg den lille på 4 mnd. her ,og det ble et slikt spetakkel at det ikke frister til gjentagelse på en stund….
Nå skulle vi være hjemme hos min datters familie og der var både storebror og pappaen hjemme. Så det lå an til en grei kveld. Første timen gikk fint, men så tror jeg at den lille oppdaget at mamma ikke var her. Da begynte hylekonserten.
Jeg overtok storebror på 3 og et halvt, her var det leggetid og etter å ha vasket skitne ører , sure tær og alt midt imellom med den “berømte” mikkemusshampoen, bar det i seng . Han ville lese om Karius og Baktus, og etterpå ville mormor synge kveldssang. Jeg spurte om jeg kunne få velge , men det ville han ikke gå med på….
Jeg ville gjerne velge, for å slippe å se i gjennom en bok han har med sanger, og jeg ville overta den lille igjen, så vi pappaen kunne få litt avlastning.
“Hvorfor får ikke jeg velge sang da? Jeg har de jo inne i hodet mitt”. Det er da han sier de ordene som jeg skal erte han med når han blir stor:
” Forde eg e smartere enn deg”.
“Hææ,” dette hadde jeg virkelig ikke tenkt å la han slippe unna med. ” Mormor er smartere enn deg, men du blir nok en veldig smart mann når du blir stor…..”
Hvor tar de det fra tro, alle disse ordenene som man ikke vet de kan og forstår engang….
Det ble godnatt, og jeg listet meg nedenunder til den lille igjen. Tror han skrek i en og enhalv time tilsammen, selv om både meg og pappaen prøvde “alt”.
Med det samme mammaen tok han i armene, ble det stilt. Den lille kommer til å bli en svært viljesterk mann…. Jeg og pappen er enige i at det blir en stund til neste gang hun får være borte flere timer i strekk ….:)
