Til dette bildet kan man få ulike assosiasjoner, men jeg tenker at her står det noen og venter …..
Jeg som har vokst opp i et samfunn omgitt av sjø, har fra tidligere tider hørt historier om sjøen, som både gir og tar fra oss mennesker, og her er en liten flik av min familie historie fra der jeg vokste opp.
Når jeg sitter og ser ut vinduet på kjøkkenet til min mor, kan jeg se ned til hennes barndomshjem. Det bor fremdeles mennesker der som vi er i familie med, og selv om huset i dag er totalt forandret , så tipper jeg at i tillegg til de som bor der , huser de noen gode “spøkelser”….
Da min mor var liten bodde det fire generasjoner her i samme hus, og det var flere svigers som måtte bo sammen, for det var slik det var, de måtte….
Den eldste, som ble kalt GOMMA var svigermor til den nest eldste, som ble kalt BESTA. Besta var svigermor til min mormor, og så min mor da , som den yngste av 5 søsken.
Min morfar var stadig på sjøen for å skaffe penger og mat til familien sin, i tillegg til at de hadde dyr og dyrket jorden.
Gomma, den eldste hadde ord på seg til å være en vrang person, hun var “et spøkelse og et fæla vesen”, er det blitt sagt. Hun hadde i sin tid 8 barn. En dag dro mannen og de to eldste sønnene på havet, og kom aldri mer tilbake…Kanskje det var en grunn til at hun var som hun var….På sine gamle dager var det at hun kom til huset der mor bodde. Da var det en annen familie som hadde fått nok av henne, og satte fra seg sengen hennes i snøen utenfor…Ellers var det jo ikke uvanlig å “gå på legd” i gamle dager, der fantes jo ikke sykehjem som i dag. Jeg føler på meg at jeg hadde likt denne damen ……
Her bodde de side om side disse sterke personlighetene, og det var ingen hemmelighet at de to eldste som var svigermor og svigerdatter ikke kunne utstå hverandre, så her var mye hurlumhei. Min mormor , som på en eller annen forunderlig måte traff min morfar i voksen alder , fikk sitt første av fem barn da hun var 34 år. Hun var fra Bergen og holdt på sin pene Bergensdialekt helt til det siste. Min morfar var en liten mørk hissigpropp, som man hørte lenge før man så han, han bante og svor, men var egentlig en snill, snill mann…
Min mor forteller at det var galgenhumoren som de hadde, som reddet de gjennom årene i barndomshjemmet, og det er en god ting å ha. Mor vokste opp, og da hun var omtrent 17 år kom det rekende en lærer til bygden og fikk øye på min flotte mor med langt svart hår……Resultatet av den historien ble 6 døtre og 20 barnebarn. Og snart to oldebarn. Men det er mors og fars historie….
