Som jeg har skrevet om før , var jeg hos dyrelegen med pus. Det var den 20 april. Legen fant ikke noe galt. Grunnen til at jeg dro til legen med henne var at hun ikke spiste noe særlig og hadde tatt av . Hun ville ikke ha tørrfor i det hele tatt.
Hun levde på fisk og sheba, begge deler noe hun vanligvis likte svært godt.
Jeg fikk tatt ormekur på henne, og håpte at det bare var det som var galt.
Tiden gikk, hun ble tynnere og tynnere. Spiste mindre og mindre, og kastet opp hver dag.
jeg fikk time hos legen igjen, men da hadde jeg ikke noe særlig håp, for jeg skjønte at hun var veldig syk.
Det merkelige var at mammapusen (naboen sin ) døde for bare etpar måneder siden, og hadde de samme symptomene.
Jeg synes det var fælt å ta henne med til lege igjen. Hun er så redd for buret ,og så redd i bil.
Jeg innrømmer at jeg håpte hun kunne legge seg ned ute og få dø i fred, men hun kom hver kveld hjem igjen til meg, og la seg på sin vanlige plass.
Siste kvelden før jeg dro til legen var hun usikker på å gå inn. Som om hun skjønte noe….
Dette viste min datter meg når hun var hjemme nå mens pus var syk. Hun fant relaxing music for katter på nett , og det var bare nydelig å se henne når vi spilte. Hvordan hun responderte på musikken. Har du katt, så prøv…
Jeg dro som sagt til dyrelegen igjen med pus, og det var en fæl opplevelse. jeg visste ikke om jeg fikk henne med meg igjen, men tvilte. Jeg fortalte gråtende at jeg ikke orket se henne slik mer, det hadde vært noen tøffe uker…
Legen som undersøkte henne mente hun var forgiftet, hun var en utekatt, og det kunne være et eller annet i miljøet hun hadde fått i seg. Det var ingen tvil om at hun burde avlives.
Pus hadde tydelig gitt opp, og beveget seg ikke engang da hun kom på benken. Hun bare lå der, helt i ro. Jeg klappet og strøk på henne den tiden det tok før hun sovnet, og dro så hjem igjen med tomt bur…
Pus har vært endel av livet mitt de siste fem år. Jeg kunne bli kjempe frustrert når hun dro inn mus og fugler via katteluken, men alle de positive tingene er det jeg tenker på og savner…
Hun lå ofte utenfor soveromsdøren når jeg stod opp, uansett når tid på døgnet det var…
Hun satt på sin vante plass på kjøkkenstolen når jeg laget mat…
Hun var godt selskap når jeg satt alene hjemme om kveldene, og var alltid i nærheten…
jeg visste når jeg skulle se etter henne om kveldene når hun var ute, for hun ville helst bruke hoveddøren…
Bak denne stubben, under en busk holdt hun til i det siste…., dette er et av de siste bildene jeg tok av henne.
Jeg orket ikke ta henne med hjem og begrave henne i hagen der det ligger en katt fra før, så jeg tok noen av disse
Forglemmegei blomster, og plantet på plassen hennes.
Jeg savner henne mye, men har bestemt meg for å ikke få noen ny katt så lenge jeg bor her….
I dag hadde jeg planer om å gjøre litt av hvert på hjemmebane, både inne og ute. Vekkerklokken var på, og dagen begynte passelig tidlig for en natterangler. Jeg får en sms fra søster om vi skal gå på Løvstakken ,og etter litt frem og tilbake takker jeg ja til tur. Det er ikke så ofte det klaffer så fint som i dag med at vi begge hadde tid og det var nydelig turvær. Jeg var litt i tvil om jeg greide gå helt opp , men jeg var lovet skravletur, og da går det bra…..:)
På vei opp. Søster skuer utover byfjorden. Løvstakken er et av de syv fjell rundt Bergen og ligger 477 m.o.h.
Jeg hadde ikke gått denne ruten opp før, fra Melkeplassen, men etter i dag så vet jeg at denne er best…
Her er vi kommet til topps, og jeg var passelig imponert over meg selv. Ikke vondt hverken her eller der, i alle fall ikke før i morgen….:)
Vi traff på ganske mange i dag, selv på en tirsdag formiddag. Det er deilig å se folk komme seg ut og til topps. Virkelig få bruke både kropp og sinn. Det var det i alle fall vi to gjorde i dag.
Tusen takk for et flott påfunn og fin tur i dag søster!
Jeg måtte prøve å vasse til knærne…:) , men det var da en begynnelse….
Vi som turet var min datter , den aller minste på 8 mnd og jeg.
Den lille mannen har lagt hos mormor i natt, men moren har også det. Tøffere er jeg ikke….:)
Resultatet av overnattingen er i alle fall tidlig opp og få benyttet den fine dagen. Til å være ute i solen, møte på glade mennesker som tumlet rundt.
Kunne ikke vært bedre…..
Ser at det er mange som har heist flagget på frigjøringsdagen. Det synes jeg er fint. Ved siden av det forbinder jeg denne dagen med far. Han hadde vært 80 år i dag om han hadde levet.
En fin sommerdag har det i alle fall vært i dag, og vi ønsker velkommen til flere slike dager….
Mai må være den måneden man pynter seg aller mest i?
Og spiser svært mye av slikt?
Det var for hele storfamilien nok en flott konfirmasjonsdag, der man også denne gangen fikk snakke med de man ikke traff så ofte….
Jeg får nesten litt gåsehud når jeg tenker hvor fort tiden har gått, siden nevøen min vi feiret denne dagen, ble født.
Jeg kan huske vi kom hjem fra Spania etter å ha bodd der tre måneder. vi dro rett til klinikken og hilste på den siste nye…..og nå er han blitt en nesten voksen mann , som til og med holdt en fin tale til alle sine gjester….
Jeg må ha med et nydelig bilde som hang på veggen der
Og et bilde av meg selv i bunad. En bunad som jeg synes er veldig fin, men tenker er siste gang jeg går med, fordi det er noe “herk” å få på seg, og jeg liker ikke gå med den….. Vil heller ha på meg en komfortabel kjole…..:)
Denne suppen er virkelig god og ekstra god med godt brød til. Svensken, -som er i Bergen en liten uke, laget denne en kveld til oss før jeg gikk på nattevakt.
Fres hvitløk , rødløk , poteter og gulrøtter i olje, f. eks. rapsolje. Kok opp ca 1 liter vann med buljongterning. Etter å ha freset grønnsaker en stund, ha de oppi buljongvannet, sammen med tomatpure og chilli pluss chillikrydder og spisskummenkrydder. Ha i linsene og kok 30 minutter.
Bruk stavmikser når suppen er ferdig , så den får suppekonsistens. Brød hører til. Jeg er veldig glad i hvitløksbrød og spiser gjerne det til.
Bønner inneholder substanser (lektiner og trypsininhibitorer) som gjør det vanskelig å bryte ned og absorbere proteinene i de. Dessuten inneholder de oligosakkarider som er problematiske for mennesker å bryte ned. Det resulterer i magevondt og produksjon av gasser.
For å unngå dette bløtlegges bønner og linser. Det er viktig å skylle bløtlagte bønner godt. Om man kjøper den tørre varianten kan de godt bløtlegges et døgn før de skal brukes. For å eliminere substansene helt må bønner og linser kokes ca 30 minutter.
Til tross for litt krevende arbeid er bønner en super kilde til protein og fiber og kan brukes til det meste.
Målet denne helgen var konfirmasjonsfeiring. Selv om det alltid mangler noen så var vi mange biler på tur.
Vi var fire som kjørte sammen i en bil og siden jeg ikke kjørte så kunne vi mase i stedet. Men sjåføren har visst litt sensible ører, så vi i baksetet fikk litt kjeft underveis….:)
Da vi kom frem og fikk et eget hus til disposisjon, var det litt diskusjon hvor vi skulle ligge alle sammen. Jeg meldte meg ut underveis og tenkte at her var i alle fall plass nok. Da alle var kommet til enighet og man hadde tatt hensyn til diverse frykter for både de vi kunne se og for de vi ikke kunne se, var alle fornøyd. Jeg ble, slik som det er på paradise hotel, henvist til solo….:) Men her var god madrass og fin utsikt å våkne til..
Her er bilde av ett av trappemaleriene i huset vi fikk bo i.Malt rett på veggen.
En annen søsterfamilie foretrakk campingvognen utenfor. Plass manglet det ikke.
Det lille ekstra ved å bo her var at det bare var ett minutt å gå til kirken…., som vi ALLE fikk plass i denne dagen…:)
Ser dere tauet som henger ned der? Man ringer i kirkeklokkene med det….
Festlokalet var også her i kirken. Et flott og stort lokale, der det var god plass til å både spise og slappe av i sofa etterpå… Her var i tillegg laget plass til biljard og bordtennis . Til stor glede for barn og ungdom. Og noen voksne… Her var god plass til “alt”…
Jeg er ganske sikker på at både konfirmanten, familien hans og storfamilien var svært fornøyd med dagen. En fin dag på alle måter.
Senere, til kvelden,- da vi hadde forspist oss (i alle fall jeg ,på kaker)-, tok vi en pause før vi dro hjem til søsterfamilien. Konfirmantens families hus. Der hadde de minste inntatt badebassenget som finnes innebygget i hagen, og vi andre fikk anledning til å fortsette å være sammen og prate. Det ekstra fine med slike dager er at man kan bli bedre kjent med den andre siden i familien.
Men over til de som overnattet i garasjen i all hemmelighet.
Det var fem stykker av de på loftet i garasjen. Kattemor hadde begynt å gjemme de rundt i huset som var “overbefolket”, og søsterfamilien min hadde funnet det lurest å gjemme de her…..
I går da vi dro hjemover igjen hadde vi en ekstra passasjer. Noen uheldige bileiere måtte omplassere familien sin og da var det godt vi var flere biler som hadde plass…..
Takk for en kjempefin helg til alle som var med å feire den unge mannen.
Utenom vil jeg huske mange solskinnsdager denne måneden, og lyset som kom….Man kan ikke være for storforlangende når man bor i Bergen….:)
Nå er det konfirmasjonstid for fullt. Jeg skal på rek i to konfirmasjonsdager på en uke.
I morgen bærer det avgårde til Fogn, det er en øy utenfor Stavanger et sted…., er glad det ikke er meg som skal kjøre. Ikke er jeg særlig kjørbar heller,i alle fall ikke til langtidskjøring etter noen netter på jobb, Det er litt koseligere å bare sitte på….
Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ha musikk på ørene, for vi kjører fire sammen . En av de er svensken som har kommet hjem for en uke. Det kan bli mye prat, “on the road again”…..:) og får man ikke sovet ut etter nattarbeid så føles det litt som å være fyllesyk…
Men jeg gleder meg…, både til kjøreturen og til å være sammen med hele storfamilien.
Det er min yngste søster, -som jeg bar til dåpen midt i min “rambolinetid “som 17-åring…, som nå skal konfirmere sin eldste.
Jeg tenker at det er litt stress på øyen der nå…..:)
Logistikk er stikkordet, for vi er mange tilreisende. Jeg minnes at min mor engang sa: “Hus i hver busk”…:) og slik blir det vel.
En spennende helg og jeg håper og tror på en fin reisedag i morgen .
Vi har hatt en liten frem og tilbake diskusjon den siste uken, med mye latter og litt alvor. Vi lurer litt på om det er plass til alle i kirken. Det er delte meninger om dette, så vi får se…..:)
Hun har også mistet det meste her i livet…, det meste av språket…, hukommelsen…., men av og til glimter det til i øynene hennes, og jeg kan bare ane for en humoristisk dame hun engang har vært…..
Her en kveld vi satt og kikket , “jogget” samtidig John avgårde i gangen, i nattøyet….Han skulle på jobb og brydde seg ikke om hva Alma og jeg satt og så på….
Alma kikker opp på han, himler med øynene og sier: “Hva er det han løper slik etter, skal han på trygdekassen….”
så ser hun på tv`n igjen, og kommenterer : “Klær de av seg eller klær de på seg….” Hun ler hjertelig….
Etter en liten stund følger jeg John tilbake i sengen, brer dynen på han og lover han at han skal slippe å gå på jobb, det er lørdag i morgen og det er natt nå…
Alma sitter en stund til før vi sammen beveger oss i sakte tempo mot soverommet og sengen, med akkurat de samme frasene som vi pleier……..
Så brer jeg dynen også om henne, og sier jeg håper hun drømmer noe kjekt……
