MAMMAS matkasser…

 

 

(Bilde lånt fra nettet)

 

Det er slett ikke noe nytt å få mat levert på døren. I alle fall ikke der jeg kommer fra…..

De forskjellige matkassene. Jeg kan godt forstå at de er populære. Det forenkler en travel hverdag for mange, å få mat levert på døren. Tidsklemmen, eller at man av en eller annen grunn ikke vil/kan gå ut og handle…..Det finnes helt sikkert gode grunner ,for matkassene er blitt svært populære. Muligheten er der, og jeg synes det er et flott tilbud til mange….

 

I mitt barndomshjem hadde vi dagligvarebutikk i kjelleren. Vi bodde i huset , og vi jobbet der.  Det var mor , far, og tante som drev denne geskjeften. 

Jeg vet det var noen strevsomme år. Bare det å få varene til butikken var en bragd. De kom med rutebåten fra Bergen.  Den samme båten som vi ble “samlet opp” på, for å dra til byen og ta mandlene…Alle måtte det den gangen…avgårde kåre med rutebåten….

Det var lite med broforbindelse, og det tok ca. 2 timer med båt til og fra byen. Jeg vet det ikke var enkelt for mor, -for det var hun som var sjefen for butikkideen.   Det var store diskusjoner underveis, om både hvilken kai hun kunne hente varene som kom med rutebåten på, og rivalisering om kundene. Hun var ikke den eneste i bransjen i dette øysamfunnet….

 Mine minner er mest gode minner fra den gang. Jeg likte å være i butikken. Jeg likte å være med mor når hun kjørte rundt  til folk med matkasser. Det var slik man fikk kunder. De bestillte, mor kjørte på døren med varer. Oppi alt dette fikk hun mange barn, og jeg har enda et bilde i minnene mine…. om mor som hele tiden bærer på matkasser og “alltid” er gravid….

Butikklivet fikk sin ende, broer ble bygget ,og øylivet ble på mange måter enklere for de fleste.

 I kjelleren fikk jeg mitt første soverom alene, i et hjørne av huset der det hadde vært butikk. Der kunne jeg være for meg selv, tenke egne tanker og lengte meg laaaangt bort hjemmefra. For som mange andre tenåringer, var det det jeg gjorde den gangen…….

Nå for tiden hender det at jeg lengter hjem igjen, i alle fall  på denne årstiden her…Hvert år på disse tider kjøper jeg meg et hus der i tankene mine…..:)

 

 

HOS DYREDOKTOR`N…..

Dette søte bildet henger på smådyrsklinikken i Bergen. 

Hit måtte jeg med pus i dag. Dvs. måtte og måtte….

Men heller ta en tur i stedet for å bekymre seg ,eller ha dårlig samvittighet for å ikke gå….

Pus hadde ikke spist tørrfor på noen uker, og jeg synes hun hadde tatt av. Men kokt fisk og bløt mat har glidd ned…

Det kan være tennene som er noe galt med om ikke katten vil spise tørrfor , og tenk om hun hadde tannpine….

Jeg synes det er litt dramatisk å få henne med seg, både for mor og katt…Først “stappe” henne inn i katteburet og så av gårde i bil ,mens hun mjauer og er kjemperedd. En liten hyggelig tur kan man si….

Etter litt venting ble hun undersøkt, og legen kunne ikke finne noenting galt med hele katten!

Jeg var selvsagt glad for det…. Det eneste som var ,var en stor flått som hadde festet seg i pelsen. Så  nå er det tid for flåttdråper. Er veldig effektivt synes jeg. Har brukt det hvert år.

I år har hun også fått dråper i stedet for tabletter for ormekur og slike ekle saker. Før har jeg hatt store problemer med å få i henne de tablettene, men så fikk jeg høre at de også hadde det i dråper. Så mye enklere….

Skal se pus og jeg må joine hverandre noen år til….:)

 

VÆRT i Israel før?

Denne “typen” her er veldig nysgjerrig på hva vi driver med oppå bordet……

Det er mors nabo sin hund.  Og turhunden til min mor. Den har mange å ture med , som trenger å holde seg i form….., så får den ut å lufte seg og løpe litt også. Denne dagen hos mor var jeg en av “turvennene”…..

Men tilbake til bordet hjemme hos min mor. Der holdt vi på med å bestille en ferietur.

Jeg får som ofte de gode ideene  om natten, og her en natt jeg var på vakt og hadde anledning til å se tv, handlet det om byen Jerusalem. Mor har spurt meg opp til flere ganger om å reise dit, men hun har vært i Israel før, og jeg hadde ikke den store lysten. Helt til jeg så dette dokumentarprogrammet fra Jerusalem. 

Jeg foreslo for mor først å dra til neste år, men så fant hun en tur der hun kjente til reiselederne fra før. For til Israel vil jeg ikke dra på egenhånd. Da er det både tryggere, mer lærerikt og mer komfortabelt å dra med turoperatører som “kan” Israel.

Nå har vi bestilt og drar avgårde to uker i oktober. Jeg gleder meg ikke til den lange flyreisen, men jeg tror det blir en fin tur. og fint å ha mor med på laget.

Nå får vi bare holde oss sunne, raske og friske inntil reisen. 

Er det noen som har vært i Israel før, og har tips e.l, så tar jeg imot med takk…….

Det blomstrer ved mors steingard i hagen.

KYSTVAKTSTIEN

I går hadde jeg et ærend hos mor, og siden det var fint å være ute tok jeg først en tur ved Ormhilleren i Øygarden. 

Her er flere stier å gå, jeg gikk bare en kortversjon av kystvaktstien denne dagen, og her startet jeg. Dette er en tur som både helt unge og godt gamle tåler.
Her kan man sette seg ned og nyte utsikten fra en liten topp. Man ser rett i havet….

Dette er broen mellom Torsvik og Rong, og under her har jeg fisket en stor torsk engang…

Det var også her vi måtte ta skolebåten da jeg gikk på ungdomsskolen. Da var ikke denne broen bygget, og vi dro i all slags vær, men jeg husker det som en fin tid…..

Her er det en åre som viser vei. Her var endel kuriositeter som man kunne forbinde med kystmiljø gjennom løypen.

Tilbake på Ormhilleren. Folksomt her i dag, selv om ikke badesesongen har begynt. Barnefamilier har slått leir, unger leker i sjøkanten…

 Dykkere gjør seg klar for å dykke  i sundet her, noen fisker… Mange  er det som koser seg i solen denne dagen.

Her er noen som har tenkt kjærlighetstanker kanskje …..De har hatt litt jobb  mens det var fjære sjø, for jeg så ulike mønstre som var laget av stein.

Så drar jeg videre til mor og tilbringer noen timer med henne.

Ærendet mitt får få et eget innlegg….

 

ENKLE nattevaktsmiddager

Det skal gå litt fort i svingene med matlaging når man sover bort halve dagen….

Her er to nattevaktsmiddager denne uken. Og jeg laget dobbel porsjon så hadde til  fire dager. 

Risen her er akkurat så gul som på bildet. Jeg fikk noe god gurkemeie hos en indisk arbeidskollega, og da blir risen så fin på farge pluss at gurkemeie er sunt, (selv om jeg i farten ikke husker for hva….:)

Ellers inneholder woken aromasopp, løk, paprika, spinat, soltørkede tomater og erter.  Jeg har også tofu i .

Denne tofuen kunne jeg spise når jeg blandet den i wok e.l. Den er jo et godt supplement hva angår proteiner for oss som spiser vegetar. Inneholder mye proteiner.

Dette er den andre sorten middag denne uken. Glutenfri pasta, pesto, soltørkede tomater, erter. Blir godt når man steker grønnsakene med litt av oljen i soltørkede tomater.Tofu hadde jeg oppi denne også.

Lett å lage, og godt å spise selv om man ikke jobber natt…..:)

 

MED farmen i tankene…..

Her er det pus liker å være når hun nå har fått lov til å være på terassen igjen. 

Hun ligger her og ser bort til neste hus i rekken. Bort dit som kattemor hadde sin faste plass, i nabohuset. Så lå de der og glodde på hverandre og koste seg og kanskje kommuniserte de også på en måte….Nå er den tid forbi, for kattemor døde jo her for litt siden….

Rett nedenfor her er det jeg har drevet i treghogstbransjen de siste dagene….

Min søster ertet meg og sa at jeg fikk finne meg en handyman som kunne hjelpe meg, men da var jeg ikke sen med å finne frem sagen igjen og komme meg ut…..:)

Og mens jeg stod der og var ganske fornøyd med meg selv og fremgangen med å rydde utsikt, var det jeg kom på den” brave ” tanken at jeg kunne sannelig melde meg på farmen….:)

Om kvelden da jeg leste blogger så jeg at det var noen andre som ikke bare hadde tenkt tanken men som hadde vært påmeldt et år.

Det var hevhodet.  Modig gjort det…

For meg ble tanken raskt borte, for mens jeg saget som verst fikk jeg plutselig vondt i brystet og måtte gi meg en stund….

Her er best å ta det med ro, og gjøre litt om gangen ,for som sagt er jeg ikke ung og sterk lenger….

 

April. Bursdagsmåned nr.1?

Dette bildet ble tatt 9 april, fra min terasse. Det var bare fantastisk fine blåfarger.  Jeg greier ikke helt å fange de på mitt kamera, men nydelige farger var det ….

Jeg har selv vært i 2 fødselsdagsselskap på under en uke.  Jeg vet også om mange som fyller år denne måneden og leser om flere på blogg også som fyller år eller har vært og feiret en dag.

Kanskje april er den måneden flest fyller år?

Søndag feiret vi et tantebarn, og heldige de som har plass til mange….

En veldig god grunn til å gå er også å få snakke med mange av de man ikke ser altfor ofte….

Denne dagen kunne vi også sitte ute og la snakketøyet gå og spise kake…

Litt vinduspynt hos min søster, som bor på landet.

Jeg får lov å være med i besøk, for jeg bor her også.

En fin dag for alle, og jeg håper bursdagsbarnet  var fornøyd med dagen…

PÅ TIDE å begynne å forsere noen fjell igjen….

Etter 8 minutter kjøring og 20 minutter å gå kom jeg hit. Nordnes dalen heter det her.

 

Å bruke kroppen tror jeg er noe av det viktigste man gjør jo eldre man blir. Tiden da man uten å tenke på det, brukte kroppen mye, er forbi.

Jeg tenker på da alle mine fire var små…..

Jeg fikk nok av hverdagstrim kan man si.

Nå er det slik at man må passe på å bevege seg nok. I alle fall er det slik for min del.

I dag var det umulig å ikke ville ut en tur. Jeg startet ikke før klokken tre, og traff ikke så mange sjeler, men det gikk fint å gå alene likevel.

jeg hadde tenkt meg på Gravdalsfjellet, via Nordnesdalen og viggohytten.


 

Her var store forandringer siden sist jeg gikk her. Mange trær var hogget. En del var nok trær som hadde falt ned i vinterstormene. Kanskje de skal bruke noe av det til å bygge opp igjen Viggo hytten som brant ned for etpar år siden…Den befinner seg en halvtimes tur oppover herfra. En halvtime for meg da….

Man skal ikke behøve å gå seg vill. Skiltingen er upåklagelig.

og her er stier å følge hele veien opp..


Så var jeg oppe ved Viggohytten
Den nye grunnmuren til hytten som brant , er kommet opp, og jeg gleder meg til å se den ferdig. Her har jeg stått og solgt hjemmelagde skillingsboller for en del år tilbake, og vafler ….:) Det var når ungene var i speideren….

På toppen av Damsgårdsfjellet kan man se innover mot byen og byfjorden.

…..og ganske så vidt omkring. Denne turen er akkurat passelig lang for en litt utrent sjel . Her er for det meste fint terreng å gå og man kommer høyt opp på kort tid. 

Til slutt drister jeg meg til en jeg-er-glad-jeg-kom-meg-ut-på-tur-selfie

 

TRERYDDING og død mus på en kattetrapp

Det er dette jeg hadde tenkt å få gjort noe med i dag. Jeg må sage ned noen trær før alle bladene begynner å sprette. Da blir jeg “buret inne “, som i fjor sommer. Disse trærne blir nemlig slik når bladene har gjort sin entre.


 

(bildet tatt med mobil i fjor sommer)

Men det er hardt arbeid å drive å sage og klippe på trær. Fy fader, man er ikke 20 eller 30 lenger….:)

Men jeg hadde så lyst å få det gjort….

Kom halvveis i dag i alle fall. 

På denne siden av huset har også pus sin inngangsdør. Og tror du ikke den hadde lagt fra seg en død mus på kattetrappen.

 

Jeg synes den var både stor og tykk, så den var sikkert gravid… Jeg uffet og æsjet meg noe fælt da jeg måtte ta den bort….

Men pus var nå flink som la den fra seg på sin egen trapp må jeg si, og ikke tok den med inn…

Jeg tror jeg må ha døren inn til dette soverommet igjen når jeg sover eller ikke er hjemme. For katteluken går inn til et soverom . Og jeg kommer nok til å lure på hvor lenge det tar før pus kommer inn med både fugler og mus, slik som i fjor….

Selve katteluken skal få være åpen til ut april. Da stenger jeg, så har jeg full kontroll når pus kommer inn min ytterdør. For det er guffent når man ikke vet om pus har noe i kjeften når den kommer inn….
 

MANGE drømmer å fange….

Dette er en drømmefanger som min kreative datter jeg kaller svensken, har heklet og “snekret” sammen. 

Hun har laget den til sin søster…

 Bildet yter ikke særlig rettferdighet, for den er veldig, veldig fin. 

Kanskje jeg får tatt et bedre bilde en annen gang, når jeg husker kamera…

Det var bursdagsfeiring på gang i går. 

4 hele år ble han vi feiret , mitt eldste barnebarn, og jeg tenker han har foran seg mange år med å fange drømmer…,

både i våken tilstand og i drømmeland…..

Det var mye av denne sorten på bordet, så han var nok litt “giret” da han skulle legge seg….:) Senere på kvelden da jeg var kommet hjem til meg selv igjen, fikk jeg snap fra min datter med bilde av han i en sovestilling der han så ut som han holdt på å hoppe….:)

Er fint å treffes, en flik av familien. Og jeg tenker vi er svært, svært heldige , vi som er så mange…

Jeg tenker spesielt på det  siden en jeg kjente døde nå nylig. Han var rik på penger, men hadde absolutt ingen etter seg….

 

Det er flere bursdagsfeiringer på gang denne uken, så det blir ikke noen lavkarbo uke akkurat…:)

Og dette var noe jeg baket en dag og hadde til dessert/kos ved to anledninger her hos meg. Denne inneholder både gulrøtter, valnøtter, sitronskall og appelsinskall, og er så absolutt noe jeg kommer til å bake mer av.

En søster som var et av besøkene mine, hadde hørt om min sjokoladefrie måned, og omtenksom som hun er, hadde hun tatt med jordbær og blåbær til meg.

og jeg kvitterer med å ta frem høykarbomuffinser…

Vel, vel , sjokolade var det ikke i den…..:)