Det er ikke bare mennesker som kan etterlate seg et dypt inntrykk og savn, det kan også dyr gjøre. Vi hadde for noen år siden en katt som var helt spesiell. Her er bilde av den på armen til min sønn, da det var han som hadde mest med den å gjøre. Den ventet på han ved inngangsporten til gaten vår hver dag , og sov i fotenden av sengen hans hver natt. Det var en forunderlig og snill katt , den var ikke redd for noe eller noen, og gjorde seg til venn med gatens “skrekk og gru-katt” ganske raskt.
En påske, for 4 år siden ble den påkjørt. Heldigvis fant vi den i veikanten. Jeg har i ettertid sett for meg at bilen kom i stor fart og at Gråpus ,- som den het -bare stod rolig i veien og ble påkjørt. Jeg håper at det skjedde fort og Jeg skulle ønske å snakke med vedkommende som kjørte på den…
Vi begravde den i bakhagen og jeg plantet forglemmegeiplanter der, som sneglene spiste opp da jeg ikke passet på. Det har vært vanskelig å få fatt i planter og frø av forglemmegeiplanter de siste årene , men i dag har jeg vært og handlet på Plantasjen .Der fant jeg til alt hell noen frøposer til å plante i minidrivhuset , som jeg også kjøpte der. Så får vi se om det dukker opp noen spirer som jeg kan plante på kattegraven og ellers i hagen min, de er så fine og har slikt et fint navn…
Vi sørget en stund over gråpus , men fant ut at vi skulle prøve en katt til, og heldigvis hadde” bråkenaboene” et kattekull . Denne katten er mer knyttet til meg enn min sønn, og er alltid i nærheten av meg. Men det er en helt annen katt, for dyr har ulik personlighet ,som mennesker har det…