ELSKER DEG FOR ALLTID……

Har du barn, barnebarn eller andre du leser for, eller har lyst å gi en barnebok til ,så anbefaler jeg denne på det varmeste. Den har stor tekst på sidene, passelig  mye tekst på hver side, mange fine illustrasjoner og har en fin historie man kan kjenne seg litt igjen i.

En enkel og samtidig rørende fortelling. Jeg har alltid problemer med “en klump i halsen “, når jeg leser den, så det er i grunnen en utfordring å lese til barnebarnet mitt…:)

Handler om en mor og sønn, det er bare de to hovedpersonene i boken. De bor alene og vi får være delaktig i morsomme små og store opplevelser til gutten blir voksen og flytter for seg selv.

Boken slutter med at mor blir gammel og da er det sønnen som må holde rundt den gamle moren sin:

” sønnen gikk bort til moren , klemte henne og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake og sang:

Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever, vil jeg alltid elske deg…

“Da sønnen kom hjem den kvelden, stod han lenge og så ut vinduet.

Så gikk han inn på rommet hvor den nyfødte datteren hans sov. Han løftet henne opp og vugget henne fram og tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake mens han sang:

Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever ,vil jeg alltid elske deg.

 

Tekst av Robert Munsch, illustrert av Anthony Lewis

 

HAVREGRØT OG croissanter

Dette var det jeg hadde lyst på til frokost i dag. Helst flere stykker og en med sjokolade på. NAM Det er det beste man kan servere meg til frokost, jeg spiser det helst hver dag når jeg drar til syden…

Men i dag er jeg ikke i syden, her er det tåkevær og regn og jeg har bestemt meg for å få på treningsskoene etter frokost, som i stedet for croissanter ble dette

Havregrøt med mandler og eple. Ikke særlig godt men magen vil takke meg. Dessuten, hvem kan spise frokost klokken 14 om dagen og gå på trening etterpå? jeg er en av de heldige. (slik driver jeg og kjefter på meg selv, når jeg egentlig ikke har lyst på hverken havregrøt eller trening.:)

Så skal jeg jobbe de tre neste nettene, “heldige meg”, kjefter jeg videre. Og , ja , jeg er heldig som både har en jobb og kan jobbe, jeg vet da det…

Dessuten kan jeg sove bort de neste tre dagene, som jeg jo bare må når jeg jobber om natten, og det er bare drittvær her så det gjør jo ingenting, for meg da…

Men snart er det sommerferie og da får jeg ” kjefte oppover”, for er egentlig sugen på både sommerferie og sommervær nå.

God dag til dere alle, husk å spise havregrøt…)

TRENING OG SJELEVRENGING

Jeg vant over meg selv i dag, selv om det holdt hardt. Hadde absolutt ikke lyst å gå på trening, men hadde bestemt meg da jeg satt og spiste  stekte raspeballer klokken 02 i natt ,at i morgen, da er det avgårde. Og det gjør jo så godt etterpå! Den gode følelsen holder resten av dagen. Jeg går aldri på oppsatte timer, liker apparattrening når jeg bare kommer meg innforbi dørene. Da har jeg selvdisiplin nok til alenetrening. 

Det er omtrent som å sitte på buss eller bane når man trener. Det er lett å høre hva andre som samtaler snakker om. Av og til synes jeg synd på de personlige trenerne , som også fungerer som “psykolog”, da det foregår en del “sjelevrenging” fra den som trener. Jeg har hørt noen historier om grusomme ekser osv. 🙂 

Men jeg har spurt en PT før, og de blir kurset i dette også, hvordan forholde seg til den de er PT for. Jeg beundrer de i alle fall, for de fleste,- i alle fall der jeg går -er unge mennesker som naturligvis ikke har så mye livserfaring. I alle yrker der man kommer tett på mennesker, det gjelder også i mitt yrke, skal man være bevisst sine egne grenser og også den man skal hjelpe.

“HØST MIDDAG”

 

Raspeballer ble middagen i dag når jeg fikk besøk av min eldste sønn, min eldste datter, samboer og barnebarn. Sist jeg laget raspeballer ble de rett og slett ikke god . Derfor kikket jeg på ulike oppskrifter og laget de på to litt ulike måter. Den ene med litt kokte poteter i røren , den andre “vanlig”. Den fant jeg frem til oppskrift på bloggen til matmors  

Viktigste tenker jeg, det er å bruke en til tre deler med mel. tre deler byggmel og en del hvetemel. Det er greit med raspeballer for man kan ha tilbehør både til kjøttspisere og vegetar. Jeg hadde både bacon og svineknoke og pølser til gjengen, mens jeg fant soyapølser til meg selv. Og kålrabistapp som er noe av det bestejeg får.

Gjengen synes middagen var god , og da er jeg fornøyd. Is etterpå, for dette er tung mat.

KJÆRE dykk Spanjoler…..

 

Det var engang noen værsyke Bergensere som bestemte seg for å overvintre i Spania. Vi var to veninner med tilsammen 5 barn som hadde planlagt dette lenge, og nå var tiden kommet.  

De to eldste guttene våre ble værende igjen hjemme og passe hus og hjem. Jeg solgte en bil og hadde ved siden av, barnetrygd og bidrag å leve på. Permisjon fra jobben var ordnet og vi hadde bestemt oss for å være i alle fall et halvt år, til våren kom. Jeg var dessuten lei av alt og alle , og var svært motivert for å komme meg bort en stund.

Barna våre gikk på 5 ulike klassetrinn og det var jeg som skulle ha ansvaret for å være lærer, med god hjelp fra min veninne. Det var forøvrig en oppgave som jeg synes var kjekk å ha. 5 av barna gikk i barneskolen og 1 på ungdomsskolen. 

Den yngste min, som er svært hjemmekjær, var mest opptatt av om vi hadde penger nok til biletten hjem igjen. 🙂 Og var vel den av alle som var gladest da vi satte “snutene” hjemover etter bare tre måneder. 

Vi bodde i to leiligheter rett ved siden av hverandre, hadde badebasseng i hagen og bodde i et strøk som var mest befolket av engelske, noen norske og ellers spanske. Dette var i Torrevieja. Forøvrig en by jeg ikke kunne tenke meg å dra tilbake til. Vi hadde mange opplevelser der, reiste bl.a til Benidorm noen dager. Og fikk besøk hjemmefra av min mor og sønn . 

Når man har vært på et sted mer enn noen uker får man mer følelse av hvordan det er å bo der. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt på at jeg skulle lengte slik hjem. Den gangen , dette var i 2001, skrev man brev. Det kjekkeste var å hente post i byen – vi bodde et stykke utenfor-, og få brev hjemmefra. Det hadde så mye å si for oss. Min far sendte ofte brev og de begynte med : KJÆRE DYKK SPANJOLER… Han henviste oss til å komme hjem igjen og skrev ellers på en så humoristisk måte at jeg lo hele veien tilbake til leiligheten, så ungene var like flau over meg hver gang. 

Av ulike grunner så ble vi der i bare tre måneder. Vi hadde også i vår familie fått et nytt medlem og dro rett på klinikken når vi kom hjem. Etter denne historien så har jeg egentlig ikke vært ordentlig værsyk, og jeg vet at jeg aldri kunne tenke meg å bo i et annet land. Jeg ønsker å tilbringe mer tid i solen jo eldre jeg blir, og det tror jeg at jeg skal få til, men bo , det gjør jeg bare her. I drittværsbyen.Det handler for meg om tilhørighet, familien min , trygghet og alt jeg er glad i . Så får det heller bare bli som det vil , dette været…..

EN KALD CORONA OG TILBEHØR…

Jeg innrømmer at jeg synes jeg har det utrolig godt her jeg sitter en fredag kveld. Alene?, ja, med en iskald Corona, og ser på Sex og singelliv, og innrømmer at jeg liker de damene der. De er fornøyelige, kommer med ordentlige sannhetskorn innimellom og man kan kjenne seg igjen i mye …..og flire av mye….   

og så har jeg jo selskap da, noen cm fra meg…

Later til å kose seg i mitt selskap også.     Savner jeg kanskje en armkrok av og til?  Kanskje, men som karidansen sa i et av sine innlegg, da må man ta med alt det andre også, og der er jeg ikke sikker på om jeg er enda…… Godnatt med dere, drøm noe kjekt 🙂

EN FIN DAG Å DRA UT MOT HAVET

I dag stod jeg opp tidlig etter nattevakt for å benytte dagen, vi var blitt lovet litt varme og sol. Det er 40 minutter å kjøre fra der jeg bor til barndomshjemmet mitt og flotte “autostradoer” utover så jeg tråkket litt ekstra på gassen selv om jeg ikke skulle rekke noe, bare fordi det er så fristende, ellers pleier jeg å holde fartsgrensene. (FY skam meg..) Så  skrudde jeg opp musikken ,-de fineste av Elvis, litt for høyt siden jeg skulle synge med 🙂 , og synes livet var herlig. 

Min mor hadde hentet far tidligere på dagen,-på sykehjemmet-, så han kunne få kose seg sammen med oss i dag. Han har gått litt rundt fra vindu til vindu og snakket om hvor fint alt ser ut, Rhodendendrontrær og mye annet står i full blomst og det er virkelig vakkert her ute.Og det er så kjekt at min far enda kan legge merke til og gi tilbakemelding på, alt han ser og synes om.  Enda.  Mr. Alzheimer har ikke helt tatt over.

Jeg pleier alltid få lyst å flytte “på landet” på denne årstiden, men det går over når høsten kommer. Men jeg får litt ro i sjelen hver gang jeg kommer ut til sjøen. Bildet over er fra en av flere broer jeg kjører over på veien hjem. 

Siden det var denne ene dagen foreløpig det ikke skulle regne så fant min mor ut at hun skulle slå plenen. Min far og jeg stod i vinduet og kommenterte sprekingen der ute. Men etter en stund så var det tv som var det viktigste. “Kan du slå på tv apparatet”.  “ja da”, sier jeg og blar gjennom de få kanalene som finnes her i huset. Det blir Nrk 1 som vanlig, men jeg skrur av lyden for det er nyheter på samisk.   “Må ha på lyden”, sier min far.  ” Javel, men det er nyheter på samisk”.    ” Det er nå rart at det alltid skal være nyheter på samisk når du slår på tv apparatet”.  “Ja, ja , sier jeg , jeg går ut på trappen og slår av en prat med onkel , så får du sitte her og høre imens.”


Her er utsikten fra trappen.

Når det er tid for å dra tilbake på sjukeheimen er det den alltid kviefulle trappen som venter.  Det går slett ikke verst  denne gangen, og vi klapper når du kommer deg ned og sier “dette er ny rekord, du skal snart få komme hjem igjen så flink som du er til å gå i trapper”. Min far er med på notene, og tøyser med oss på veien ut. 

Oppi all elendigheten med Alzheimer er det godt for oss at min far er enkel å få med seg hjem og enkel å få med seg tilbake til sjukeheimen. Han trives begge steder, og får bekreftelse på før jeg forlater han der, at vi kommer og henter han hjem igjen en dag om ikke så lenge….

 

 

 

 

KVEITE- Dyrt, men godt!

Jeg har vært  litt bortskjemt med å få gratis fisk, men siden det var tilbud på kveite på Obs, og det er en av fiskesortene jeg synes er aller best å spise, så kjøpte jeg noen stykker i dag. Min sønn som bor hjemme vet jeg aldri om kommer eller går, og min eldste var opptatt med andre ting, så jeg laget meg et herremåltid alene.

Pus ble kastet ut, for hun får ikke fisk som koster 150 kr. for tre biter. Og alle “luker” skalket, for den katten blir gal når hun lukter fisk.

Jeg synes den blir best når den stekes på pannen, i dag stekte jeg med både olje og smør, men tenker at bare smør er best til neste gang. 

P.S Jeg gjemte et bittelite stykke til den katten likevel…. 🙂

NATT-MIDDAG

Mens de fleste er opptatt med å drømme, eller i det minste sove, så lager jeg middag. Som det nattmenneske jeg er. Så sent blir det noe lettvint. Jeg deler opp gulrøtter og løk, surrer det i litt olje og krydder-( i dag gurkemeie og paprika) , heller oppi ris og vann og lar det koke til risen er ferdig. 

I mellomtiden tar jeg scampi i hvitløksmarinade (kjøpt i frysedisken på Rema-den sausen er utrolig god), og har over i en liten ildfast form som jeg har i ovnen på ca.200 grader 10-15 min. Jeg slenger også inni litt broccoli oppi sausen. Enkel og god nattmiddag!

MAKK I JORDEN OG JORDBÆR I STØVLENE

I dag har det vært et lite streif av sommerfølelse. Jeg har passet barnebarnet mitt noen timer siden min datter som jobber skift har kveldsvakter hele uken.  Pappaen ville på fisketur og mormor hadde anledning til å komme en tur. Det var  fint noen timer  med været ,så det gikk bra å være ute og finne på ting. De har en stor tumleplass rundt huset og mange frodige vekster , både spisende og andre blomstrende .Mens småen var opptatt med å grave etter makk, -noe mormor ville ha seg fritatt for å være med på-, tok jeg heller noen bilder. Her har de plantet noen jordbærplanter utenfor drivhuset , ganske kreativt synes jeg. 

og gressløk er vel dette her. De er så heldige at det ikke har funnet vei noen brunsnegl på område der ( enda), og jeg tar med meg en klatrehortensia  som jeg skal prøve å få til , samt en annen staudeblomst. Man skal visst stjele avleggere, men jeg spør og får beskjed om å ta med det jeg vil. De har rikelig , og mye er plantet fra før de kjøpte huset for noen år siden.

Når det er tid for kveldsmat  går vi inn igjen, og jeg får “det vanlige” spørsmålet: ” Liker du kaptein sabeltann mormor? “.  “Nei, det gjør jeg ikke , han bare kjefter”.

“ja, men han har diamanter”.  ” Ja, da kan du si til han når du treffer han i sommer at om han har diamanter til meg , så liker jeg han ”     🙂

Småen sovner nesten før han treffer puten i kveld, pappaen kommer hjem ,og mormor drar hjem igjen til seg selv . Nå skal jeg skynde meg å plante de “stjålne” avleggerne mine, så kanskje de vokser litt i løpet av sommeren. Klatrehortensia er fin å ha på terassen også.