Det har blitt litt turer ut mellom regnbygene, men jeg har pga. været brukt litt tid til å gå på treningssenteret i stedet for å sole meg,- som jeg savner å gjøre nå i ferien.
På treningssenteret har det hengt en kjempestor plakat på veggen , med bilde og reklame for Bounty-bar. Den har vært så lekker å se på at jeg hver dag etter å ha trent gikk, -uten egentlig å tenke over det , og kjøpte meg en Bounty sjokolade, for det var det jeg hadde lyst på, skikkelig sjokolade…..slik med tre deler inni…
Jeg hadde etter å ha gjort dette en stund , tenkt å spørre de på senteret om de kunne være så snill å ta ned den plakaten, men jeg synes det var for galt, jeg burde da ha litt selvdisiplin……
Men her en dag jeg skule ta bilde av den fristende plakaten, så var den vekk. Takk og lov! ,kanskje det var noen andre som hadde dristet seg til å spørre?
I alle fall, i dag har jeg ikke kjøpt sjokolade etter treningen. Reklamens makt altsåd……
Jeg har fulgt med på et dokumentarprogram på TV 3, som handler om voksne damer, som faller for langt yngre og fattige utenlandske menn. Det disse damene har til felles er at de har vært i en sårbar situasjon slik som skilsmisse eller en partner som er død, de har reist på ferie, eller via internett , truffet en ny mann, som er langt yngre enn de selv.
Kjærlighet gjør som kjent blind, og det er ikke enkelt å tenke rasjonelt når det er sterke følelser med i bildet. Uansett hvor mange råd de fikk ,så var det nyttesløst. De gjorde alt de kunne, la ut mye penger, og fikk etter mye strev mannen til å få oppholdstillatelse, og flytte sammen med de i deres land. ( Dette var Britiske damer, men det skjer nok i alle land, også her hjemme…..)
Alt gikk greit en stund, men plutselig var mannen borte, og de satt igjen med et bristet hjerte og en haug med gjeld. Disse kvinnene som her stod frem, var tøffe og oppegående damer, og de hadde ingen forklaring på at de hadde kommet i en slik forferdelig situasjon, annet enn at de trodde på kjærligheten…..
Jeg tenker det er ulike reaksjoner på det de har opplevd og vært tøffe nok å stå frem med. Man kan si at de burde visst bedre…., man kan mene at det var tilpass til de, voksne damer – unge menn…… De kunne tatt sine forhåndsregler…, men igjen , Kjærlighet gjør blind…
Jeg satt igjen med en følelse av at jeg synes veldig synd på de, det må være forferdelig å gå igjennom noe slikt, ikke bare å tape kjærligheten, men sitte igjen med bunnløs gjeld, og følelsen av å ha mislykkes så til de grader…
Da skal det mye til for å åpne hjertet sitt igjen….
For en stund tilbake hadde jeg gått i lang tid og hatt så vondt i en skulder. Ikke kunne jeg bevege den mye uten at det var vondt, ikke kunne jeg ligge på den om natten osv. jeg gikk så og fikk en henvisning til MR av min venstre skulder, og sa at jeg ville ha prøveresultatene i posten, så jeg kunne “studere” selv hva som var galt.
Da MR var tatt, og prøvesvar omsider kom i posten,og her kan ting ta tid, det vet man….. Jeg åpnet brev fra legen mens jeg satt i trappen hjemme, og min sønn satt oppe i stuen. Han trodde det hadde “klikket” for meg ,for jeg fikk totalt latterkrampe da jeg satt og leste brevet.
Hør bare: MR venstre skulder: ….Stor u-formet cranial gjennomgående cuffdefekt som omfatter supraspinatus og antagelig involverer helt craniale infraspinatus feste……Ingen fettinfiltrasjon i cuffen eller vesentlig hypotrofi, pasienten bør snarlig vurderes med hensyn på cuffsutur. Normal framstilling av cuffen ellers. Økt signalintensitet i proksimale horisontale forløp av lange biceps suspekt på tendinopati og mistanke om labrim ruptur……ingen atrofi i cuffen.
Dette er bare et lite utdrag, og legen hadde skrevet under: “…ny time dersom du plages like mye…” Jeg synes han måtte forstå hvor mye jeg plagdes etter dette lange “foredraget” om lidelse. 🙂
Jeg fikk meg i alle fall en god latter, tørket lattertårene, og tenkte at her var bare å bestille en time for å få greie på hvilke rot dette var i “skuffen”. For her hadde jeg “tatt meg vann over hodet”. Som Hjelpepleier hadde jeg ikke mulighet for å tyde dette…. Hører med til historien at jeg enda ikke er operert, og forhåpentligvis slipper det også, men at jeg trener forsiktig armen/skulderen, og føler at det er til å leve med.
Noe rot med sener og feste kan jeg huske at han forklarte meg, men jeg takket nei til operasjon foreløpig, for kan jeg unngå det, så gjør jeg det…..
Nå skal jeg ta meg en tur på trening i drittværet , så det ikke blir enda mer “rot i skuffen”…:)
Dette var lunsjutsikten i dag, hos min søster og familie. Terassen de har, har utsikt til byfjellene. Og deilig pai fikk jeg som jeg håpte på. Vegetarpai og salat er deilig og lett sommermat, og oppskriften hadde hun funnet på en blogg. Og selvsagt vanket det is og jordbær, og sjokolade…
Utenom fikk jeg sms fra min yngste sent i går kveld, om at han hadde fått plass på lærerskolen i Bergen. Så da var murerkarrieren over for hans del. Han blir vel boende hjemme en god stund til, og jeg synes det er bra av en eller annen merkelig grunn….. Fordi han er sistemann som flytter ut kanskje…., men også fordi jeg ikke vil at han skal begynne sitt voksenliv med mye gjeld. Det er så ulikt hva man mener om hjemmeboende voksne barn…. Det har vært like spennende hver høst , hvem flytter ut , eller inn ….
En god Fredagskveld til alle. Jeg har tenkt å lage en kruttsterk suppe som moms kitchen hadde oppskrift på. Jeg spiser fortsatt sent, men legger meg litt tidligere for hver kveld……
Om dere ser godt etter så er det bare dette besøket jeg har hatt i dag, (humlebesøk),foruten pus da…… En hel fredelig dag på terassen. Jeg har vært der hele tiden, inntatt all mat og drikke der, og forflyttet meg inn først nå. For her gjelder hvert minutt, vet ikke hvor tid solen dukker opp her neste gang….
Jeg tåler godt noen slike dager. Jeg kansellerte til og med søsterbesøk, men jeg skal heldigvis få komme dit i morgen, og håper hun lager pai til meg da….Om hun bare kunne blitt frisk av den isjaslidelsen sin, for det er harde dager for henne. Om det er noen som vet noen gode råd, så må dere si det…..
Ellers har jeg hatt god tid å tenke, og heldigvis fått snap fra tre av mine barn, så jeg vet de har det bra. Min ene sønn er på fjelltur i Jotunheimen, min andre sønn er på ulike konserter i Oslo noen dager. Familien til min datter er på vei til Kristiansand- håper barnebarnet mitt husker å spørre kaptein Sabeltann etter diamanter til meg…., og min yngste datter jobber “ræven av seg” i Stockholm. Pus og jeg holder fortet hjemme….
Nå skal jeg forflytte meg ut i hagen en stund og blant annet se etter disse herlighetene,-peoner, som er det vakreste som finnes av blomster. Og jeg må også på sneglesanking…..
I hele går, innimellom besøk av barn og barnebarn, huslige gjøremål og en tur ut, gikk mye av tiden med å sitte på pc. Se, vurdere, se enda mer, og være like lite klok på om jeg skulle trykke på bestill når det gjaldt sydentur. Jeg stoppet i siste sekund tre ganger. Jeg kjente på at jeg ikke ville ta sjansen på å reise uspesifisert, og jeg var heller ikke fornøyd med å måtte betale over ti tusen for å få en ønsket tur. Jeg bestemte meg tilslutt for at her er bare til å ta dagene som de kommer , men jeg skal IKKE tillate meg å være sur over en kald sommer…….
Både i går og i dag har jeg vært sammen med mange familiemedlemmer. I dag har jeg oppholdt meg flere timer ved sjøen. Et sted som heter Ormhilleren, i Øygarden. Der er helt nydelig der, mer enn nok plass for både strandliv og fiske. I fjor tilbrakte jeg flere dager her , og badet også. Men er selvsagt for kaldt for det nå. Det er flere merkede løyper man kan gå, og i det hele tatt et sted man kan være lenge. Etterpå besøkte jeg far på sykehjemmet sammen med en søster og niese, og han var heldigvis i “storslag” i dag.Vi pakket han godt inn, så vi kunne sitte ute.
Senere dro vi til mor og var der en stund , sammen med enda flere familiemedlemmer. Alt i alt , en fin dag. Jeg føler meg heldig som har steder å dra til, og en stor familie å være sammen med……..
Jeg har hatt ferie en uke i dag, og kjenner meg litt sur….. Og samtidig litt dårlig samvittighet…. Men jeg greier ikke se det slik jeg sitter og leser Toves tanker i Tara-blad. Hør bare hva hun sier: ” jeg skal stå opp tidlig, sitte på trappa, drikke te og høre rødstrupens tynne morgensang….Jeg skal ta på meg joggesko og gå over stier som er glatte av furunåler…..Jeg skal ta bussen til byen og gå fra fontene til fontene for å se lyset brytes av vannstråler….” Her er en lang, lang rekke med ting hun skal gjøre hjemme i Norge i sommer. Jeg misunner henne litt, for det eneste jeg vil det er å ha litt sol og varme, og hoppe i sjøen når jeg er varm….. Jeg skal tenke på det til i morgen….da er et mulig jeg gjør et aldri så lit stunt….
Det er ikke det at jeg kjeder meg, for det gjør jeg aldri. Bare om noen ser meg løse kryssord, for det er virkelig kjedsommelig, synes jeg. Og det er mange år siden sist jeg gjorde….
Men jeg hadde trodd at jeg skulle være fornøyd med “bare” å ha ferie og sose litt rundt, være litt sosial, ta dagene som de kommer, men desverre , jeg mangler noe…..
Denne genseren er strikket på frihånd. Det er min søster som er så kreativ, hun har fått alle kreative evner jeg ikke har. Mønsteret har hun laget av et bilde hun fant i et ukeblad. For tiden har hun en svært smertefull rygg og fot, isjias. Her om dagen når hun kom på besøk, så måtte hun ligge på sofaen min og strikke. For strikketøyet tar du ikke fra henne! I dag møttes vi på et senter for en prat og en youghurt is, men etterpå måtte hun hjem og ligge på rygg igjen.
Når jeg hører og ser hvor vondt hun har det, får det meg til å tenke på hva jeg IKKE skal gjøre mer. I lengre tid på jobb , har vi på nattestider drevet og hentet pasienter som har falt på gulvet opp igjen, uten å bruke hjelpemidler/heis. En forferdelig dum ting å gjøre! Jeg tenker at etter ferien skal jeg helt slutte med dette…..
Jeg burde også visst bedre. For mange år siden , når alle barna var små, ble jeg sengeliggende i lang tid pga. ryggen. Ingen kunne komme bort i meg, før jeg skrek. Det tok lang tid å komme seg igjen, jeg hadde prolaps og isjias-det henger sammen- og jeg nektet å gi meg før jeg bare en dag falt sammen, og som sagt, ble liggende. Det er det vondeste smertene jeg noen gang har kjent, jeg kunne fødet alle mine barn i stedet for å ha det så vondt over så lang tid. Jeg knasket på sterke smertestillende, likevel så var det grusomt. Siden har jeg alltid hatt vond rygg, men har visst å passe meg. Utenom slike dumme ting som man gjør for lettvint skyld, å ikke bruke hjelpemidler…
For min søster sin del ble dråpen da hun forslet seg på blomsterjord, og det skjer plutselig. Hun har nytte av å gå til Naprapat, og det vil jeg anbefale.
Man må ta vare på ryggen , både i jobbsammenheng og fritid, det gjelder også ungdommene, for man får igjen for det…
Når man ikke kan ligge på stranden , -er for kaldt-, kan man i det minste ta seg en liten fjelltur. Jeg valgte å gå en tur jeg har vært mange ganger før, vi var passelig ofte her når barna var små, da dette er bydelen de er vokst opp i. Jeg parkerte nede i “dalen” for å få litt puls oppover bakkene før jeg kom inn i skogsterreng.
Her kan man gå selv om man aldri har vært her før, og selv om man har TMPR. Denne diagnosen har jeg fått hos karidansen, :), og jeg var veldig glad for endelig å ha fått en diagnose. Se bare her, her er skiltet helt til topps.
Det var ikke mange jeg traff på fjelltur i dag. Kan jo hende de som ikke har reist til syden har høyere topper de vil bestige, for det var så absolutt turvær i dag. Det er lenge siden jeg gikk her, og jeg var forbauset over å se alle de digre trærne som vinterstormen har hvelvet, her må ha vært noen voldsomme krefter. På veien opp går man forbi en benk med dette skiltet:
Her står det: Naturen gir alle mennesker anledning til å bli lykkelige, bare de forstår å benytte den. Fint, hva? Jeg har lagt fra meg mange problemer ,bekymringer og tårer på denne turen opp før. Jeg har bodd i denne bydelen over 20 år, og regner det som hjemme……
Vel oppe, det er ikke så langt , men om jeg hadde gått noen minutter til hadde jeg trødd Gravdalsfjellet, 284m. I alle fall, vel oppe på Viggohytten som var målet mitt, vet jeg hva som møter meg, men jeg har ikke sett det. En branntomt. Hytten brente nemlig ned i vinter, men jeg håper de får den opp igjen. Jeg har til og med stått her oppe før og solgt skillingsboller, når mine barn var speidere 🙂
Da jeg kom hjem igjen ble det dette
Kaffe, is og chiapudding med honning og jordbær. oppskrift til chiapudding har jeg funnet på en blogg, men jeg husker ikke hvilken. Jeg har begynt å lage den ganske ofte. Det er jo supermatsunt med Chiafrø, og jeg lager så jeg har i flere dager. Trenger ikke så mye om gangen, for det er mettende.
I går ringte min datter akkurat da jeg hadde pakket treningsbagen min ( noe fornuftig må man jo finne på i disse kalde sommerdagene).
Hun lurte på om jeg ville komme å spise fiskekaker, samboeren var på fisketur og skulle lage fiskekaker om litt. Det er en halvtime å kjøre ut til de, og jeg dro avgårde på trening først.Jeg kunne jo ikke si neitakk til nylagde fiskekaker og til å “henge litt” med barnebarnet mitt.
Tidligere på dagen hadde min gravide datter og småen løpt rundt for å samle sammen gåsene til naboen som var på rømmen. Naboene var på ferie og det var vel det gåsene også hadde tenkt seg…I alle fall hadde de et svare strev med å samle de sammen og få de tilbake i innhegningen. Jeg liker det slett ikke, all denne aktiviteten hennes. Nå har magen blitt stor og hun føler hun kommer til å få barnet før tiden…..
Etter å ha fortært gode lyrekaker, for småen og mormor på luftetur. Vi skulle kaste stein i sjøen, men først måtte vi sjekke om gåsene var hjemme. Det var de, de løp og gjemte seg da vi nærmet oss. Vi var ved sjøen en stund , fikk noen myggestikk, men pytt, er deilig med sjøluft……
Så dro vi hjemover igjen til kaffi og sjokoladekake. Småen våkner ofte tidlig om morgenen, og ønsker å bake kake. Han vil være med på å bestemme hva som skal bakes, og vet gangen i det. Først må man se om man har ingredienser(han bruker ordet:)) Hvis ikke må man gå og handle…
Om kvelden når jeg legger han , er han som vanlig ikke trett, selv om jeg har lest bøker og sunget en sang. Han selv har en nydelig sangstemme, mens mormor er mer som en dårlig stemt kråke, så det holder liksom med en sang. Jeg sier at han blir nødt for å sove , for nå har Jon blund vært her og kastet sovesand i øynene på han. Dette liker han dårlig, men det tar ikke mange minuttene før det er stille.
Skulle ønske Jon Blund kunne komme til meg og om kveldene, men det ble en sovepille i stedet. For jeg vil opp om dagene nå når jeg har ferie …
