LUDVIG er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer.
Ludvig er personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk.
Når den ellers saktmodige Ludvig lar seg begeistre og rive med, er det grunn til å stoppe opp.
Vi kjenner vel alle en Ludvig, jeg kjenner i alle fall et par stykker……:) Denne henger for øvrig på veggen hos min datter, han er nå litt fin denne Ludvig….
Jeg befinner meg i mitt barbdomshjem, på rehabiliteringsopphold. Både badet mitt og meg selv hadde behov for fornyelse, og jeg har fått min etterlengtede sykemelding,etter å ha blitt operert i en fot. Jeg kommer meg på frem omtrent som Mr. Flick i komiserien ” Allo,allo”, og det er ikke mye å se på….
Men jeg kommer meg på butikken her “på landet”, derav det muntre salgstrikset (bildet over). Jeg kjöpte noen, jeg……:)
Ettersom min far bor på sykehjem bare fem minutter fra barndomshjemmet mitt, tenker jeg å være flittig å besøke han de neste dagene.
Når jeg kommer i dag, og vi har avklart hvem jeg er og hvor fruen er(som forøvrig har bevilget seg en tur til Madeira), er det tid å øve på å sette på tv-apparatet.
FAR: “men kor i huleste heite er fjernkontrollen, er det denne”? Nei, det er en kalkulator, sier jeg , men jeg skal lete , er ganske god på det. Kanskje mor har gjemt den foreslår jeg. Eller kanskje vaktmesteren har lånt den for å ordne noe med tv-kanalene? (Jeg tenker at du har godt av å få opp pulsen litt.)
“I huleste heite, han har å komme med den med en gang”. Min far er stresset og rød i fjeset. ” Kanskje en av de andre pasientene har lånt den”, foreslår jeg og legger til at det er bra de ikke har lånt tennene dine eller brillene. Jeg vet av egen jobberfaring at de går inn på hverandres rom og “deler litt” på ting .
En av personalet blir med på leteaksjonen, og sier plutselig : “har du sett etter i stolen han sitter i? OG DER ligger fjernkontrollen. Vi kjefter og ler og jeg lager lapp til han som jeg teiper fast i bordplaten. SLÅ PÅ TV: TRYKK 1 SLÅ AV TV: TRYKK RØD KNAPP. Det er viktig med så få ord som mulig. Mens du øver ca. ett hundre ganger på å slå av og på tv, skriver jeg i svarteboka/dagboka di : Mor er på Madeira, kjem heim snart. Vi har leitet etter fjernkontrollen, og fant den i stolen du satt i, under ræva di.
Jeg leser det høyt for han, vi ler litt til av det, så går jeg hjem og hviler hodet mitt og Mr. Flick-beinet mitt……
I morgen er det min sykehusdag. Jeg som selv jobber i helsevesenet er en pyse uten sidestykke når det kommer til meg selv. Jeg er faktisk livredd for sykehus og operasjoner, narkose og hele pakken, og det irriterer meg sterkt. Jeg kjefter på meg selv, og sier at “halloo, du har født 4 barn, hatt flere operasjoner i mitt 52-årige liv, og det er bare en liten en denne gangen. “
Men det hjelper ikke, jeg er nervøs som bare det.Det har faktisk blitt verre med årene, det er det som er så merkelig. Skulle ønske jeg var som de gamle damene Dagfinn Lyngbø snakket om en gang :”gamle damer er ikke redd for noe som helst, de er bare redd for trekken…”
Så nervøs er jeg at jeg bestemte meg for å jobbe tre netter nå i helgen og komme meg rett på operasjonsbordet i morgen tidlig. Så i natt håper jeg det blir en rolig natt, at alle sykehjemsbeboerne på min avdeling holder seg i sine respektive senger, og ligger på “lite de parade”, helt til jeg har forlatt sykehjemmet i morgen tidlig…
MEN ETTERPÅ, gu ka jeg gleder meg. Det er ca 10 hele år siden jeg har vært borte fra jobb i det hele tatt, men nå akter jeg å “grine” meg til en lang “ferie”, som jeg skal fylle tiden min med akkurt det jeg vil. Ønsk meg lykke til da!
Denne “scary” bamsen heter Brumle og er ca. 50 år . Den var engang min aller beste følgesvenn, den var med meg over alt, og jeg glemte den de utroligste steder, men den kom alltid tilrette. Nå bor den på loftet hos min mor. Hver gang hun rydder på loftet, kaster ting eller andre henter noe, så er det ingen som kaster denne. Den er rett og slett litt “levende”. Ingen “tør” å kaste den. Etter fotoseansen var det rett på loftet igjen, men nå lurer jeg på om det er noen som kan reparere den, så jeg får den med meg hjem igjen ,når jeg engang får tilbake hjemmet mitt etter baderomsrehabilitering.
Jeg må si det er forferdelig stressende å ikke ha sitt eget hjem, jeg skal bo tre ulike steder disse ukene, tre flotte steder, men gleder meg veldig til å komme tilbake til mtt eget hjem.. Så får vi se hva sjebnen til Brumle blir…
Jeg liker ikke dette…
PÅ LAPPEN PÅ DØREN STÅR DET: Heia arbeidsfolk! Jeg bor her i huset. På dette rommet her har jeg mat og vann. Jeg har også egen inngang på dette rommet (katteluke). Døren inn her må stå litt åpen for jeg vil ha tilgang til resten av huset. Se på bildet av meg og ikke slipp inn andre katter, for det hender at jeg vil gå inn og ut av hoveddøren. HILSEN PUS
Mor forlater nå hjemmet for de neste 14 dagene. Håper hun kommer innom og fyller matskålen min. Jeg gruer meg, det gjør mor og. Men kanskje det blir fint etterpå med helt nytt bad!…
På hjertet står følgende tekst: GIKK VALENTINSDAGEN DÅRLIG, MANDLER ER I ALLEFALL GODT FOR HJERTET!
Tenker den som fant på dette i dag har mange smil på samvittigheten. Jeg kjøpte tre kilo og satser på Hugh Grant til neste år….., og et godt hjerte
Disse kan redde liv og helse
Hei til alle pårørende! Det handler om å falle (bokstavelig talt). Noen par med antisklilabber er minst like viktig å ha med i bagasjen når man flytter inn på sykehjemmet som et nytt tv-apparat (som jo er pålagt). Det burde være en “må ha ting” for alle sykehjemsbeboere.
Kjøp de på apoteket, om det koster litt ekstra der, så er det verdt det, for det kan spare mye lidelse.
En natt for ikke så lenge siden: Jeg var på vakt, og tenkte at her er jammen fredelig her i natt. En av natteranglerne, som alltid er redd at jeg fryser siden jeg går med bare armer, sier jeg det samme til som jeg alltid gjør: “neida, jeg fryser ikke, er i overgangsalderen vet du”. Hun flirer godt og selv om ikke språket er så lett å forstå lenger , hører jeg at dette vet hun alt om.
På morgenrunden finner jeg en som har fallt på gulvet. Det siste jeg ser før jeg går av vakt er ambulansepersonell som tar han med seg. Det er alltid-jeg snakker for meg selv- så mye dårlig samvittighet rundt det å finne en pasient på gulvet. Tenk om…, bare jeg hadde….,om han bare hadde hatt antisklilabber på, så kanskje…
Det kommer til å skje igjen, både med og uten antiskli, men jeg er sikker på at disse kan forhindre mange fall og mye lidelse i ettertid.
Så har du en mor, far, besteforeldre , eller andre du er glad i, så løp og kjøp!
Dette må du bare prøve å bake om du vil ha et fabelaktig godt hvitløksbrød du aldri før har smakt. Du kan bruke glutenfritt mel eller hvetemel.
2 dl KESAM, 1 pose LYS GLUTENFRI MELBLANDING (Toro) 3 klyper SUKKER/SUKRIN, 50 gr.FERSK GJÆR. 2 dl LUNKENT VANN.
Bland gjær i lunkent vann, mel (husk alltid å sikte) og kesam blandes i litt etter litt, hiv sukker oppi sammen med melet.-deigen skal være klissete. Heves en halvtime -45 min.
Lag hvitløkssmør, gjerne dobbel porsjon så du har på brødet og til å smøre på etterpå.
HVITLØKSSMØR: 3-4 hvitløksfedd, ca 50 gr. smør, krydder-salt,pepper,oregano. (P.S. SØSTRENE GRENE har en veldig god hvitløkspepperblanding)
Bre hvitløkssmør over brødet som er hevet. Stekes i ovn: 200 grader i 30 min. Ha ost på toppen de siste 10 minuttene.
Til vanlig så liker jeg å spise glutenfritt, men når jeg baker innrømmer jeg at jeg bruker hvetemel. Så spiser jeg ikke kaker og sånn hver dag da..
Denne gulrotkakeoppskriften fikk jeg hos en svensk kokk, Anders. Den er veldig enkel å lage og blir aldri mislykket. Bare om du brenner den.
2 egg, 2 dl sukker vispes til eggedosis. (Visp noen minutter så det blir en fin og god eggedosis.) 2 dl hvetemel(sikt alltid hvetemel til all slags bakst), 2 ts kanel, 1 ts bakepulver, 1/2 ts natron, 1 ts. vaniljesukker.( Blandes i. ) 1 dl matolje(-hell den i røren litt etter litt og visp godt). 3 dl gulrøtter(røres inn til slutt).
Stekes 150 grader i 45-50 minutter. (passer fint i 24 cm rund form).
KREM: 150 gr. Philadelfiaost, 50 gr smør, 3 dl melis, 1 ts. vaniljesukker, litt sitron, ca 1 ss. Blandes sammen og ha på avkjølt kake.
Hus i hver busk, kunne min mor si når noen av oss ringte hjem, gråt, og ville flytte hjem igjen… Vi var mange søsken, og det var nok en befrielse når noen pakket sakene sine og flyttet ut… Jeg skal snart tilbake for å bo i barndomshjemmet mitt noen uker mens “Hugh Grant” ordner badet mitt…
Etter jeg fylte 16 år har jeg bare bodd “hjemme” noen få måneder. Da var jeg rundt 18 år og hadde behov for tak over hodet og en trygg havn…
Jeg flyttet inn på jenterommet, og fikk i tillegg jobb på et fiskemottak der ute i havgapet. Som LEGGERSKE, jeg har attesten enda .
Jobben bestod i å legge sardiner i boks. Manuelt. Vi jobbet på akkord, så her var om å gjøre å ha raske fingre. Jeg lærte meg ikke den kunsten og ble snart forflyttet rundt omkring til jeg endte opp på et lager. Men den lukten, jeg sier det bare, den satt i klær og hud leeenge etter at jeg hadde sluttet der. ..
Hører med til historien at jeg aldri siden har spist noen form for fisk i boks….synd, for det er jo så sunt
Min rolle som Leggerske varte heldigvis bare en kort periode, og siden har jeg ikke bodd i barndomshjemmet mitt. Jeg grugleder meg…
