Utsikten min når jeg passer barnebarnet mitt.
Det første jeg så var en kraftig blåveis da jeg hentet mitt barnebarn i barnehagen i går. Merkelig , tenkte jeg, at han som er så forsiktig går rundt med blåveiser så ofte. Det går for seg i barnehagen….
På hjemveien spurte jeg hvordan han hadde fått dette til. “Det var en bukk som stanget meg”. ” Nei , nå tuller du”, svarer jeg. “Neida, det var en pappabukk.” “Du må ikke lyge for mormor, ja , ja …”. Jeg gir meg. Han synger resten av veien hjem, en rar regle som han har lært i barnehagen , og som jeg aldri har hørt før.
Da jeg snakker med min datter på telefon senere på dagen , kunne hun fortelle om blåveisen. Det var faktisk en pappabukk-en vær- som hadde stanget han , da de var på tur med barnehagen, og han hadde fallt og slått hode i en stein. Så jeg skyldte han en unnskyldning fordi jeg ikke trodde på han ….:)
Pus er også et medlem av familien til min datter. Her ser den på utsikten.
Neimen stakkars! Også du som ikke trodde på han:) Han må jo ha blitt veldig redd når det skjedde, ikke bare bare med disse bukkene! Fin utsikt og søt pusekatt:)
Det var flott utsikt ..og fin katt :)) ..stakkars han som hadde fått blåveis da..men da er han en erfaring rikere..og han lærte nok mer om bukker enn han ville gjort bare ved å se på dem..dette glemmer han ikke så lett :)) Du får gi ham en unnskyldning ja..men skjønner jo du tvilte litt :))
littavkobling.blogg.no: Ja, han kommer til å få høre historien noen ganger …:) Han er så uredd når det gjelder dyr, hadde visst gått bort og “plukket” på denne bukken før han ble stanget
annebe: Ja, det er jo gjennom erfaringer vi lærer… Og det gikk nå heldigvis bra for såvidt, og han har livlig fantasi, så jeg gikk utifra at det ikke var sant det han fortalte.
stakkar 🙂 Og så ble han ikke trodd en gang 😀 he-he
frodith: 🙂 ja barnehagen kan by på mange opplevelser for en liten en