Noen bilder og hva å gjøre på en soldag…

Vi skal vel her vel…?

Ikke her?

Endelig en stranddag igjen ,og det eneste jeg ville i går etter å ha klippet plenen var å dra hit…

Søster og svoger gikk annensteds, til en annen strand, der de synes det var finest…

Ikke noe uvennskap i det…:)

Vi møttes til god fiskemiddag som mor hadde laget og siden tok vi turen til der mine tre yngste barn og tre barnebarn holdt hus nå…

Her e d liv…

 

Etter litt kaffe og søtt spurte jeg om 5-åringen  hadde fått skolesekken sin i posten nå, og så måtte han inn og hente den for å vise den frem…

Det er nemlig en mormorgreie å  kjøpe skolesekk…

 

Når de andre hadde gått innendørs og den minste var i seng satt vi to igjen , han spiste kveldsmat og jeg leste “operasjon påskelilje”, en spennende detektivbok…

Så dro vi voksne hjem.

I dag skal noen dra og noen skal komme og være her en stund…

 

 

Kjærlighetens språk…

Kjærlighetens språk…

Ja, hva kan det være?

I følge psykologen Gary Chapman har han kommet frem til 5 punkter:

Anerkjennende ord…

Tid for hverandre…

Gaver…

Tjenester…

Fysisk nærhet .

Dette var det presten denne varme julidagen i går tok for seg som en del av talen til brudeparet. Bruden er min niese som jeg er fadder for, og som dere ser er hun svært vakker.

(Jeg fikk tillatelse å bruke bilder av henne, ville spare andre for mas om det…;)

 

De to unge har allerede vært gift i ett år, -og fått tid til å utforsket sitt kjærlighetsspråk…

Men i går var det tid for kirkebryllup og mange bryllupsgjester…

Og hva er kjærligheten SPRÅK? Er det italiensk, fransk, nynorsk/dialekt kanskje…

Hmm, ja si det. Jeg tror jeg velger meg fransk, det er jo så vakkert at man kan dåne av…:)

En buffetmat med varierte varme og kalde retter (som jeg ikke har bilde av)

og et bugnende kakebord senere…

Skulle virkelig ønske jeg kunne smakt på alt…

En nydelig dag, og hyggelig selskap på alle måter,  med plass nok både inne og ute til at vi kunne overholde koronnaregler og samtidig være sammen…

Det er jo så lenge siden…

Tenker at flere enn meg merket all surringen av stemmer, og latter…, og kjente stor glede ved det…

Er det noe som heter kakoman…:) Jeg tror jeg har et snev av det…:)

Jeg valgte å kjøre hjem til natten, som den eneste her i huset. Noen må jo passe på å lukke døren til drivhuset/hagehytten….:) og jeg synes det er godt å komme seg hjem,

selv med noen timers kjøring og omkjøring fra Hardanger.

Takker alle for en finfin dag!

Hotell og hotell…

Høyt henger det…

Etter å ha lest boken bienes historie gikk jeg til innkjøp av et insektshotell, så får vi se om noen vil flytte inn…

Disse blomstene har  fått flytte innendørdørs på hagehyttehotell, får stå her inne og tørke litt sammen med tomater og annet som har vokst . Det har regnet så mye i det siste at de var nær ved å drukne ute…

Min datter kom omsider til lands i går.Ventetiden ble lang…

Går mye ekstra tid når man ikke rekker flyet videre fra Oslo til Bergen fordi ulike bagasjebeskjeder, kø for testing, løpe, løpe med barn og bagasje på slep og ja, alt…

Noen timer for sent kom de endelig og det var uendelig godt å endelig kunne klemme de…

Jeg innlosjerte de på søsterhotell hos min andre datter, en liten times kjøring fra meg, der skal de være noen dager, så blir det litt frem og tilbake med å bo…

Heldigvis blir de værende hjemme en stund!

Var interessant å se tre fettere i går som hadde blitt et helt år eldre og som skulle finne “tonen”igjen…

Jeg var hos de til leggetid og kjørte hjemover igjen.

I morgen er det tidlig opp for det skal feires bryllup. Min niese som giftet seg i fjor sommer skal endelig få holde en familiefest.

Gleder meg til å se alle sammen igjen…

 

Mens jeg venter…

Ja, ikke på været da…

Sommer er det okke som…

Rosene ved steingarden formerer seg i hopetall og er alltid et vakkert syn, synes jeg.

Mens jeg venter i dag har jeg lest ferdig denne boken

For en viktig og fantastisk skrevet bok! Om du ikke vil eller kan lese så unn deg å høre den på lydbok.

I alt det alvorlige og vonde som skjer så kan du få deg en god latter underveis i alt det rare birøkter George kan få seg til å si…:)

Jeg, jeg venter på beskjed om min datter og barnebarn kommer seg greit frem og HJEM til oss i dag…

Ett år siden jeg har sett de og jeg håper og tror at det aldri mer går så lang tid…

Egentlig skulle jeg kledd meg i festkjole og en stor blomstrende stråhatt , men det er vel ikke helt meg og hun hadde vel besvimt.

Jeg skal prøve å ikke grine…

En spennende dag!

Hva skal du ha til MIDDAG? og oppskrift

Hå, hå, dette var litt to-much-gryte Jamie…

Denne gryten laget jeg en dag etter å ha sett på Jamie Oliver en natt…

Han kutter løk og annet som besatt og slenger det ene etter det andre oppi gryten i stor fart…

Oppskriften jeg greide å skrive ned og som jeg har laget gryten av ble mektig og god og er en gryte som passer når man er mange til middag…

Men BÅDE poteter og ris,som hørte til Jamie sin gryte, tja, det synes jeg var unødvendig så kokt ris oppi her sløyfet jeg…

 

Min oppskrift på CHILLIGRYTE

1 søtpotet-begynn med dette for det skal i ovn. Skrell den og skjær i terninger, krydre med salt og pepper eller blandingskrydder og bak den i ovn i ca. en halvtime.

Imens kutter du hvitløk, løk og chilli (jeg brukte krydder) og steker det litt  i olje i gryten ,sammen med cajennepepper, røykt paprikakrydder, spisskummen, salt.

Ha i en gul og en rød paprika. (fersk koriander hører med , men jeg tok litt korianderkrydder).

Ha så oppi en boks hvite bønner, kikerter, plommetomater og litt vann.

Kok gryten 20-25 min. Ha tilslutt oppi de ferdigstekte søtpotetene.

NAM sier bare jeg.

I dag blir det fisk til middag, skikkelig god fisk, så mor hadde tatt det utav frysen da jeg kom meg ut av sengen og satt med morgenkaffen…

Hva skal du ha til middag i dag?

 

 

 

Travel trivelig tirsdag…

I dag var jeg innom Gjest Baardsen-hulen på Askøy. Han har visst overnattet her…

GB var både forbryter og forfatter, en litt rar kombo spør du meg…

Min datter tok meg med på topptur i dag. Jeg hadde noen gjøremål på butikker og måtte levere… og ta med meg noe… og da kunne vi likegodt treffes , og spise Sushi ute et sted når hun kom fra jobb…

Siden hun ville rett på tur etterpå, kunne jeg også henge meg med og få opp pulsen litt i oppoverbakker…

Ja, jeg må hvile meg litt her i Kvilo, så er det påan igjen til vi når toppen.

Toppen er Kolbeisvarden 231 m.o.h , ikke så høyt men jeg blir andpusten nok i oppoverbakker, selv om jeg synes jeg greide å raske på…:)

Oppe er det utsikt i alle retninger, litt disig med regndråper i dag, men akkurat passe turvær…

Her ser vi innover mot Bergen.

Denne hytten er ganske ny, og mange nye hytter rundtomkring har dukket opp siste året.

Det er et stort pluss ved turgåing for både store og små å ha et sted å søke ly, hvile, raste…

Her var det hele tre steder på veien opp. De to småingene til min datter har også turet her, så  passer for de fleste…

Til kvelden ville jeg innom å levere noe til en jubilant og da ble det kakespising…

Og når jeg tenker meg om var det noen som var og spiste frokost hjemme her i dag tidlig også…:)

En sosial dag for å si det enkelt…:)

 

“Slaraffendag” som ble til turdag…

Seilbåt på sjøen er noe av det fineste…

Gårdsdagen tenkte jeg at jeg bare skulle være inne og sysle og ta det heeelt med ro og lese, strikke og bake noe…

Så ikke så fint ut værmessig før utpå dagen…

Om ettermiddagen dro Sølvi og jeg på kystpasstur til Bjorøy bl.a.

Passerte disse på veien, var en hel flokk med store og små forresten…

og vi går forbi en historisk plass. Det må ha vært vakkert med en steinkirke her…

Vi hadde en lang pause ved en strand, var ikke så varmt at det ble bading men noen gjorde det og…

Klipp i kystpasset fikk jeg og  vi stopper på tilbakeveien ved kirkesteinene igjen, før vi kjører avgårde til neste klippepost som er nærmere hjemme…

Larslibua på Straume er en dagshytte , bare en liten spasertur fra Foldnes kirke.

Her kan man gå inn

Her er bøker og sitteunderlag. Et greit mål å gå, kanskje spesielt i regn og uvær?

Det er grusvei hit, så en fin mulighet for alle. Den siste biten av turen begynte det å regne og da jeg var vel innenfor døren hjemme høljet det ned. Jeg synes vi var heldige!

 

NEGATIV ENERGI I HUS, finnes det?

Det skjedde meg på turen hit…

Jeg er ikke av de som har alle kanaler åpen til en annen dimensjon,

om man skal kalle det det…?

Selv om jeg er veldig åpen for at det finnes så mye rundt oss som vi ikke kan forklare…

og jeg innimellom kjenner på dette…

Det var natt til en søndag og vi som var på Lofottur overnattet en natt der vi ikke hadde basen vår mens vi var på  ferie her…

Jeg har opplevd det før, men da i et annet land sammen med en søster som også opplevde det samme selv om vi ikke snakket om det før lenge etter…

Historien er: Jeg satt som vanlig oppe etter at resten av følget hadde lagt seg…

Jeg skulle ligge på et soverom innerst i leiligheten vi hadde leid for en natt.

Det var ingenting å være redd for, jeg hadde jo selskap av tre sovende i andre enden av kjellerleiligheten.

Da jeg var søvnig nok til å legge meg, gikk jeg inn på rommet der jeg hadde satt fra meg tingene mine…

Plutselig bare bråstopper jeg og kjenner hårene reise seg på kroppen. Kjenner et stort ubehag bare ved å være på dette rommet. Prøver å summe meg litt og kjefter på meg selv…,

legger meg så ned, men står fort opp igjen. Jeg må ha døren åpen og neste dør også helt inn til stuen.

Kroppen føles i beredskapsmodus og jeg lurer på om jeg skal gå inn på stuen og legge meg.

I stedet tar jeg en sovetbl for jeg vil sove, dagene er hektiske nok…

Sovner etter en stund men blir liggende med dørene åpen helt til morgenen.

Man kan gjerne analysere dette på flere måter…

Jeg tenker at her har det skjedd noe som ikke er av det gode og det er det jeg kjente slik på og er åpen for å ta inn…

Har du opplevd noe lignende eller er du av de som bare slår det fra deg som noe som ikke eksisterer bare fordi det ikke kan forklares…

 

 

 

En første gang for alt…

Alt er en første gang…

I dag var det min første gang…

til å holde dette vidunderet.

Mitt barnebarn nr.4 i rekken, men første farmorbarn.

Tre uker gammel og farmor måtte i det minste få sin første vaksine før hun turte holde deg i armene…

Jeg er en av de som har blitt litt skjør av tiden med smitte rundt oss. Jeg vil enda en stund bruke munnbind i butikker og andre innendørs steder med mye folk. Jeg skvetter til om noen hoster og nyser på butikken, kan rett og slett ikke hjelpe for det…

Da pappaen din var så liten som du var jeg bare 19 år, alenemor, hadde fått leie meg en leilighet og var tøffere enn toget…

Det kjennes ut som et helt liv siden når jeg står her nå, men føler meg ikke gammel , bare veldig takknemlig og lykkelig over å få oppleve det…

og litt mer skjør …

 

 

 

Brød og bier…

Brødet ble godt , selv om det ikke var like godt som Nyksund brød.

Det ser litt for rustikt ut…,

neste gang må jeg lage tynnere “striper”.

Det har vært varmt her på øyen i dag selv om solen bare har vært fremme i korte perioder gjennom dagen…

Jeg oppholdt meg på stranden etpar timer før jeg dro hjem og fortsatte å være UTE.

Det er det viktige for meg på denne tiden av året.

Fravær av regn, ja du finner meg ute…

Hadde med meg strandlektyre i dag, lånt av søster som var her i går , hun hadde med seg et knippe bøker og det er jeg takknemlig for. Hadde lyst å lese litt gjennom sommeren.

Jeg valgte å begynne på “Bienes historie”.

Var ikke imponert etter noen sider men den tok seg opp og var humoristisk oppi all elendigheten.

Så jeg skal fortsette å lese den…

Vann og hjemmebakst var strandmat i dag. Og kjeks med sjokolade såklart. Man må alltid ha litt sjokolade…

I morgen er en dag jeg gleder meg til, da skal jeg gjøre noe for aller første gang.

Så best å komme seg i seng. Med nesten engang.

Godnatt og håper dere drømmer noe fint…