På midt-i-mellom-dager (les: dagene mellom nattevakter) skjer det svært lite kan man si…..
Da er det mest soljakt det går i når den viser seg her. Og akkurat det har jeg ikke noe å utsette på , for solen har tittet frem hver dag i det siste, bare så synd at jeg har jobbet så mye og sovet bort de korte dagene…
Når jeg står opp utpå ettermiddagen er det kun kaffi som gjelder. Etter at kaffitrakteren er i gang, legger jeg litt ekstra nøtter ut til fuglene , tar med meg min morgen-kaffe-mat, dette:
Setter meg i sofaen under et pledd og med tykke labber og morgenkåpe på (jeg har ikke noen å ta hensyn til, så hvorfor ikke, ingenting er som rolige oppvåkninger….)
Så drar jeg frem den lille kikkerten min….
og kikker på småfuglene på fuglebrettet utenfor.
Føler meg litt som en eksentrisk gammel dame da, og flirer litt for meg selv fordi jeg sikkert ser litt komisk ut, men
Hvorfor ikke?……
Så flytter jeg meg etter hvor solen er , drar med meg en stol og kaffekoppen.
Slik våkner jeg til live.
Det har ikke alltid vært slik. Jeg har også hatt hektiske morgener med “blodsmak i kjeften” og 4 barn som skulle avgårde…
Alt til sin tid, og nå har jeg tid til dette. Om morgenen. På ettermiddagen….
Jeg kommer kjørende og skal parkere på min faste, tildelte parkeringsplass i fellesgarasjen vi har. Det er bare det at de må ha vært syltynne eller litt fandenivolsk de som engang mente at her var plass nok da de laget dette garasjehuset…..
Det hender det er plass nok, også for meg å komme meg utav bilen på en normal måte, om bare den unge jyplingen som har sin faste plass ved siden av, kunne være så snill å tenke at jeg trenger noen centimeter til å komme meg ut på …
Er jeg et slangemenneske kanskje….
Men, men. Her er bare å ta sats ,slenge seg over girstangen og havne i passasjersetet for å krype ut der….
Men man skal ikke være særlig stiv av seg da…..
Om bilen på passasjersiden også står lagelig til så må jeg krype ut bagasjerommet, har jeg tenkt , men jeg har fått unnslippe. Hittil….
Ja, ja her er best å holde seg myk, og forresten har jeg trent litt yoga på hjemmebane i det siste.
Krigeren heter en av stillingene. Jeg kan ikke vise den for det ser så klumpete ut….:) Jeg skal spørre svensken en gang (dinematvaner) for hun ser flott ut når hun gjør den……
Jeg liker navnet og stillingen, men vet ikke helt hva jeg kriger mot….
Men det kan jo hende jeg treffer på den unge jyplingen når han har parkert på mine tildelte centimetre en an gang, og da skal han få høre hva han utsetter den gamle damen med volvo for…
Bare vent, jeg øver på krigeren, helt til jeg ser fantastisk ut….
Til vanlig etter tre netters jobbing har jeg lite med energi.
Men i går MÅTTE jeg stå opp da klokken ringte. Før jeg sovnet den morgenen hadde jeg nemlig bestilt time hos tannlegen…
“Jeg har så vondt i kjeften, kan jeg være så snill å få en time, til røntgen om ikke annet….”
Ja, jeg sa det, for jeg hadde hatt vondt i flere dager, og var rimelig sikker på at det var noe på gang. I kjeften. Og jeg vet det ikke hørtes pent ut men time fikk jeg… Kl 14. Jeg hadde noen timer å sove på først, etter siste nattevakt , men var sjeleglad for at jeg fikk lov å komme til tannlegen.
Forunderlig nok fant han ingen feil, det var noe som KUNNE utvikle seg, men ikke noe som var nødvendig å foreta seg enda. Tannlegen mente at det kunne komme av forkjølelsen jeg ikke var helt ferdig med. Og jeg lovet i samme slengen å være flinkere til å bruke biteskinnen jeg har fått….
Håper han har rett. Jeg ble i alle fall så glad at jeg gikk rett ut og kjøpte en berlinerbolle. Til frokost. På ettermiddagen.
Etterpå gikk jeg innom en butikk og så på parkett, for soverommet mitt er fortsatt bare revet ned og ikke bygget opp igjen…
Jeg hadde fått litt sol i øynene, og kanskje det ikke er mer som skal til for jeg følte meg plutselig så full av energi…
Etter å ha tatt meg litt kaffe og laget ordentlig frokost hjemme, ville jeg pakke treningstøy og trene utpå kvelden. Selv om min datter pr. snapchat “ordinerte” yoga øvelser og te med ingefær, dro jeg avgårde….
Før treningen inviterte jeg meg hjem til en stikk-innom-tur til eldste sønn, og han synes som vanlig at mor hadde mye på hjertet…
Jeg hadde jobbet tre netter og hadde nesten ikke snakket med noen på tre døgn, så ja, det hender jeg blir litt snakkesalig da….:)
Det ble trening , og før jeg var vel hjemme igjen hadde jeg vært på butikken og kjøpt en hel haug med julegavepapir…
EN KRONE pr. rull, da bare må man….:) Men jeg pakker ingenting før advent…
Jeg kjenner jeg trenger flere soldager, da er livet slett ikke så verst. I november…
Denne boken er den neste jeg skal lese. Jeg tror det kan være en trist bok, og da passer det fint å lese den i november…..
Jeg fikk den forresten i gave fra en av mine søstre da jeg hadde søstersamling for etpar uker siden. I stedet for blomster, sa hun. For en fin vri. Er det noen som har lest den hører jeg gjerne en liten omtale….
Denne boken derimot, er endelig ferdiglest. Den har vært med meg hjem fra Kypros, der jeg ferierte sammen med noen søstre i september. Begge hadde lest den og sa den var god, og da ble den med meg i kofferten hjem igjen. Jeg begynte på den, og la den fra meg…. Så pakket jeg den i kofferten da jeg dro til Israel like etterpå. Der startet jeg å lese og hadde kommet et stykke før jeg igjen la den fra meg da jeg kom hjem.
Den lå på stuebordet noen uker før jeg bestemte meg for noen dager siden at nå, nå var tiden inne for å gjøre meg ferdig med historien. Den var spennende forstår du, med mange impliserte parter og når den hopper frem og tilbake i tid, og i ulike verdensdeler….Ja, da skal man egentlig ha tid til å lese den litt sammenhengende, for ikke å miste tråden og måtte begynne på nytt……Den er jo også 534 sider lang.
De siste dagene har jeg lest innimellom. Og innimellom går fort. I går hadde den blitt så spennende at jeg bare måtte ta den med på jobb i natt. Der ble det også innimellom tid….
Jeg begynte rundt kl 01. De gamle var i sengene sine , og jeg satt meg godt tilrette og var oppslukt en stund , langt inne i historien, i en fjell landsby i India der vevere kunne bruke et år på å veve et sjal….
Da jeg i historien var i gang med en hemmelig fødsel, hørte jeg lyder av tassende skritt i korridoren….
Jeg gjorde meg til kjenne for “John”, plukket opp noe tøy han hadde kastet fra seg, rettet på nattskjorten som jeg ikke forstår hvordan han har fått på seg aldeles på tverke…. “Eg har så vondt i ryggen” greier han å si. Jeg prater med han mens vi går mot soverommet igjen og sier jeg kan finne noe smertestillende til han. Jeg spør han hva som gjør at han har så vondt i ryggen. ” Eg har jobba et langt og hardt liv…” Det er så godt når de fortsatt kan kommunisere , for det er langt under halvparten av “mine” pasienter som kan det lenger. Med ord…..
Tilbake i landsbyen i India skjer det mye spennende og historien forflytter seg både til England og Sveits de neste timene . Innimellom andre virkelighets-nattlige-gjøremål….
Etter å ha sett at alle puster, delt ut morgenmedisin og laget kaffi til trette morgenvakter som skal komme, har jeg ikke så mye igjen før boken er ferdig.
Når jeg kommer hjem til meg selv om morgenen, pleier jeg være så pass “besvimt” at det ikke tar lang tid før jeg når drømmeland. Men i dag bestemmer jeg meg for å ta med boken til sengs og lese ferdig….
Slik leser jeg, jeg blir rett og slett litt oppslukt når jeg synes en bok er god. Derfor leser jeg i perioder. Jeg kan ikke til vanlig lese på sengen for jeg greier ikke legge boken fra meg…
Er det noen som kjenner seg igjen?
Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal begynne på boken jeg fikk av min søster nå med en gang, kanskje jeg må vente noen dager. November måneden er en fin måned å lese i dere , mørk og kald som den er……og lydbøker er jo også svært populært. Så sliter du litt med november- som jeg gjør, ta et dypdykk inn i bokverden da vel…..
I går fikk jeg besøk av to studenter, min sønn og kjæreste. Siden den ene ikke vil spise gluten og den andre spiser vegetar som jeg også gjør, var det dette jeg serverte. Vegetar lasagne med salat
Hakk løk, paprika, hvitløk , gulrot i småbiter (evt, rasp gulrot grovt) . Stek det litt i rapsolje e.l og bland sammen med kjøttdeigsaus og tomat boks, pluss krydder. La det koke noen minutter. Jeg har oppi annamafarse og koker det sammen i gryten ( i stedet for kjøttdeig)
Jeg steker noen sopp for seg selv og har oppi gryten til slutt. Du kan også bruke en boks med sopp og ha oppi gryten.
Da er det bare å gjøre klar pasta plater. Det går 9 pastaplater til denne oppskriften. Både de med og uten gluten.
Gluten frie pasta plater er litt “pø” med, fordi du må koke de i noen minutter før du legger de i formen.
Men er bare å bruke tid…
Jeg legger lagvis pastaplater og kjøttsaus. Ostesaus på toppen.
175 grader i ca. 30 min. Etter halve tiden tar jeg litt mer revet ost på toppen og du kan gjerne ha på aluminiumsfolie de siste minuttene så den ikke skal bli for stekt/brent på toppen.
Ved siden av lagde jeg en salat med raspet fersk rødbete i . Veldig godt å ha i salat!
Oppskriften er til 4 personer , og min sønn tok med restene til å ha til lunsj dagen etter. Er man student så….:)
I dag holder jeg meg innendørs og heller innpå med alt mulig som jeg tror kan være med på å stoppe forkjølelse. Jeg lager te med ingefær og sitron, gurgler meg med salt vann, suger på strepsildrops og lager meg shot av eple, rødbete, ingefær , lime. Og drikke rikelig med vann….
Jeg skal jobbe tre netter og ikke for mitt bare liv at jeg vil legge meg syk i helgen….
