maikensnattblogg

Vandredag 7.     Fra Porto Marin til Ocoto 

Før vi kom hit til hotellet som var i denne vakre hagen , måtte vi komme oss gjennom en lang vandredag…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen begynte godt. Vi var tidlig oppe, fikk sekkene på ryggen og la i vei. Mange andre vandret med oss gjennom dagen,

så vi var slett ikke de eneste som var tidlig oppe…

Den første delen av dagen var det ikke  føttene eller varmen som var problemet mitt.

Det var blæren…Det var et langt strekk mellom wc -stedene på formiddagen…

Jeg har diagnose Interstitiell cystitt og det er kort fortalt her : hyppig vannlating både dag og natt, smertefullt når blæren blir halvfull.

Vi såg at mange stakk til skogs denne formiddagen, og til slutt så måtte jeg kapitulere om jeg aldri så lite liker det. Vil jo aller helst komme meg et sted der det er wc.

Vel, med buksen på knærne alene i skogen hørte jeg noe tassing…

Plutselig ser jeg to hunder  stå foran meg,  i en fart  fikk jeg på meg buksene igjen,  og ropte på søstrene mine…

Heldigvis var det bare et lite stykke igjen før jeg ble “reddet” , selv om det da var lang dokø. Akkurat  det er jo naturlig med så mange vandrere samtidig…

Etter 4 timer skinte solen, heldig da at vi hadde trær over oss mye av veien og gikk på skogsstier.

Litt senere på dagen var vi her…

En real puse mellom flere småpauser. Og det ble skifte av sko og sokker flere ganger gjennom  dagen…

Vi hadde medbrakt mat , men satte oss ned et sted også og fikk spist, er så ymse hva det er å spise langs veien forresten, så lurt å handle litt med seg gjennom en lang dag…

På vei igjen. Dagen ble lenger enn lang…

Da vi kom til hotellet  hadde jeg gått mer enn 36 km og 50.000 skritt!!!

Så langt skal jeg aldri mer gå!

Men etter å ha gått sakte omkring i den vakre hagen

og spist en deilig middag der…

kikket oss litt rundt på dette helt spesielle hotellet…

Og fått sovet en god natts søvn… (Jeg lå her, de to andre ovenpå…)

Ja, da ble vi restituert såpass at vi kunne vandre videre neste morgen…

Temp gjennom dagen har vært fra 14-29 grader.

Vandredag 8 .  Fra Ocoto-Arzua

Litt slitne etter gårdsdagen… Søster klemmer et tre, jeg har gjort det her før da vi gikk  i 2019…

Vi har vandret i passelig tempo gjennom dagen, i visshet om at det ikke ble så langt som gårdsdagen…

Da vi spiste lunsj ved et av serveringsstedene ved leden og jeg hadde fortært spansk omelett, strakte jeg armen ut der jeg satt.

Plutselig var det en katt som hoppet opp og klorte meg til blods i en finger.

Jeg spritet meg og gikk en stund med sårsalve og plaster , men det gikk bra, fikk ingen reaksjoner senere…

Her på plass i Arzua etter å ha innlosjert oss i et  rom på et leilighetshotell/herberge.

Etter italiensk pizza tar vi en tidlig kveld.

24 km vandring denne dagen.

Forts. følger…

Vandredag 5.    2.august

Med trærne som tak over oss går vi de fleste kilometerne  denne dagen…

Bortsett fra noen svært  bratte nedoverbakker og noen km langs en hovedvei, en fin vandredag.

Vi visste at det ikke ble så altfor langt og det var også god temperatur. Jeg hadde fleecejakken min på og av gjennom dagen. Da vi nærmet oss Sarria var det 22 grader og 26 utpå dagen.

Sarria var der det hele startet da vi for første gang gikk pilgrimstur i 2019. Da var vi to søstre .

Det er her de fleste starter, for nå er det 116 km igjen til Santiago…

Om man vil ha bevis for gjennomført vandring, skal man gå hele etappen herfra. Vi har med oss pilgrimspass og stempler i det underveis på steder vi er innom eller overnatter. Stempler ligger mange steder langs leden.

I dag har vi unnet oss litt luksus. En stor leilighet i sentrum av Sarria , 3 soverom og fullt utstyrt med stue, kjøkken og 2 bad.

Vi er fremme i rimelig tid, har gått 16 km pluss noen km inni byen og er fornøyd når vi kan ha litt ekstra tid til å handle litt god mat og lage til i leiligheten, samt til frokost neste morgen. Vi vasket klær og og bare slappet av  til vi gikk  ut og spiste middag  om kvelden.

Disse 5 vandringsdagene har vi ikke møtt mange medvandrere. Men når  vi nærmer oss Sarria er det langt flere. Flest spanske, mange i flokker. Men mange vandrer også alene.

Forresten har jeg fått flere blemmer på tærne disse dagene Da er det til god hjelp å plastre med gnagsårplaster.

For en oppfinnelse det er! Velsigne den som har funnet opp det! Det tar mye av smertene bort og så får man bruke smertestillende i tillegg om det blir ille. Jeg hadde heldigvis med gode sandaler i tillegg til sko, og gikk flest kilometer med de, for å avlaste tærne. For det er der jeg får sår.

Fra Sarria til Porto Marin

Den 6. vandredagen toger vi utav Sarria. Det er mange langs veien i dag. Luften er full av høylydte spanjoler. Litt av en forandring for oss som har vært nesten alene og bare hørt fuglesang i luften i 5 dager..:)

Men etter noen timer så har vi spredd oss litt, noen stopper opp , andre har raske føtter og vil fort fremover…

Guardia  civil har heldigvis ikke annet fore denne morgenen enn å stemple pilgrimspassene våre..:)

Litt lenger fremme møter vi denne flokken som må få lov til å passere…

Vi går jo gjennom jordbruksland og gårder mange steder.

og her kan vi se hvor langt vi har igjen før vi entrer Santiago…

Målet vårt for dagen er i sikte.

Porto Marin, en fin liten by. Tungt å gå de siste km.  i solsteiken , 38 grader på det meste i dag .

og jeg kjente at jeg hadde drukket litt for lite…

Vi finner leiligheten vår i utkanten av byen og det er bare så godt å få av seg sekken denne dagen. Mine søstre går rett til sengs mens jeg går og legger meg i hagen utenfor og vil sole meg en stund etter litt klesvask og vann-og kaffedrikking…

Her har søster også tatt turen ut .

Vi tar oss en liten runde i byen, spiser is og finner oss en restaurant  der vi bestiller to pizzaer-en vegetar og en med kjøtt.

Vet ikke helt hvor det gikk galt men dette var det vi fikk…:) Pasta og vegetarpizza. Vi spiste det vi fikk, vi var sultne.

Vi legger oss tidlig, for vi vil tidlig opp å komme oss i gang i morgen. Vi vet det blir en lang vandredag…

Forts. følger.

Skogsstiene er bratte oppoverbakker  den 3. vandringsdagen vår…

vi blir skikkelig svette i varmen…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På et platå stopper vi . Her er det en kirke, vi ser oss omkring og tenner lys før vi setter oss ned utenfor.

Like ved kirken er det et herberge, og det er nok populært å overnatte her. Flotte omgivelser, og halvveis til vi er helt oppe på toppen.

Vi hviler oss en stund og spiser litt før vi igjen tar fatt på veien…

Jakob og meg…

Vi møter Jakob mange steder på pilgrimsleden .

” Apostelen Jakob ble begravd i Galicia, i den byen som i dag heter Santiago de Compostella. Etter hvert ble graven glemt, men på 800-tallet ble den gjenfunnet, og det ble bygget en praktfull  katedral over graven. Den dag i dag finer du Jacob sine levninger i et sølvskrin nederst i kirken”

Vi går gjennom flere små, koselige  og velholdte landsbyer i dag og her er alberque for overnatting mange steder vi drar forbi.

Her er vi nesten oppe . Se hvor bratt det er i bakkene hvor kuene beiter.

Etter å ha forsert kuskitruker så godt vi kan,  og en søster har brekket seg av den sterke lukten , er vi fremme ved herberge vi har bestilt for natten, Alberque la escuela.  Jeg kaster et blikk inn på den kompakte sovesalen og er lettet over at vi har fått et eget rom for natten..  Da gjør det ingenting å dele bad med andre.

Denne natten er vel kanskje den verste når det gjelder søvn. Bare fordi det var et himla spetakkel hele natten av hundeglam like utenfor.

Vandredag 4.   1.august.

Vi trodde vi hadde enda langt med oppoverbakker foran oss, men vi ble positivt overrasket da vi oppdaget at det hadde vi unnagjort etter etpar km.. Vi går 2 km til O Cebreiro (1300 m.o.h)

Utenfor kirken Santa Maria la Real- som er en av de eldste kirkene som står langs pilgrimsveien til Santiago-er det et minnesmerke over en som var prest her i mange år(1929-1989). Det var hans ide å merke pilegrimsveien med gule piler for å hjelpe pilegrimene på rett vei.

For en lykke for slike som meg…:)

Frokost før vi igjen begir oss videre…

Vi pleide å gå en time eller noe før vi satt oss ned og spiste frokost. Det er noe med å bare stå opp, pakke sekken, vandre i vei…

Veien er god i dag, med godt underlag å vandre på og passe temperatur . Sol til å begynne med, men lenger fremme er det tåkedis  vi går inn i. Vi velger en alternativ vei for å slippe å gå langs bilveien. Siste del av veien er det mye oppover og nedover bakker . Bratte  og lange nedoverbakker tar på for knær og føtter. Blir litt skjelven etterhvert…

Vi ankommer Triacastela og overnatter i en fin leilighet som tilhører et herberge. Utenfor er det restaurantgate så heldigvis bare noen få skritt mer for å spise middag. Vi har hatt endel stopp underveis, for å hvile, spise , skifte av sokker og sko, men har vært på vei i 9 timer. Vi har tilbakelagt  ca. 27 km.

Forts. følger…

Snart en uke siden hjemkomst fra pilegrimstur, og jeg vil fortelle litt fra reisen to av mine søstre og jeg dro avgårde på denne sommeren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Reisen til startstedet for vandringen vår tok en hel lang dag. Det er en del av den franske pilegrimsruten vi har gått i år.

Vi overnattet hos en søster som bor i Bergen og måtte opp kl. 04 om natten, etter å ha feiret bryllupet til en niese…

Vi måtte komme oss til Ponferrada denne dagen (28 juli) Det var herfra  vi hadde lagt opp vandringen i år.

En varm og tålmodighetsprøve av en dag- mye venting i Madrid, før en 4 timers togtur til Ponferrada.

Vi var utslitt da vi sent på kveld fant hotellet vi hadde forhåndsbestilt, og stupte bare i seng på hotell Nirvana.

Denne 3 vandringen til Santiago -fra ulike startsteder-, hadde vi på forhånd bestilt alle overnattingene , så slapp  vi begynne å lete etter en lang vandringsdag,  og vi var sikre på at vi hadde bra steder å sove på…

VANDREDAG 1.

En god natt søvn etter reisedagen var vi tidlig oppe og la i vei mot Villa Franca del Bierzo.

De siste 7 km gjennom grønt og flott terreng å gå i men vi vandret visst alene her…?

Det hadde begynt å lyne og tordne noe forferdelig , og jeg må innrømme at jeg ikke greide å nyte de siste par timene, jeg gikk heller som ” et olja lyn”, med småkjefting til mine søstre som kom hengende leende på slep bak…,

og ikke ville høre på hvor farlig dette var…

Jeg er så redd for slikt vær, og vi gikk mest i åpent terreng.

Da vi nærmer oss byen begynner  det så smått å regne, men vi finner fort frem til overnattingsplassen

Tres campanas. Et kjempefint hotellrom med gode senger å sove i. Vi har gått ca. 25 km i dag.

Vi tar en liten tur inn til byen og finner noe å spise til middag, før vi tar en tidlig kveld.

Det har vært all slags vær denne dagen, opptil 34 grader, sol og skyer , regn og torden.

Bilder fra en park vi gikk gjennom da vi var på vei for å finne noe å spise om kvelden. Mine to fine reisesøstre her, som hadde kjoler med seg i sekken. Jeg droppet det i år…

VANDREDAG 2 .

En kort dag i dag. Vi går 16 km, mest i slak oppoverbakke langs hovedvei. Det er varmt med sol i ryggen. Vi går gjennom 2 små landsbyer som virker helt forlatt, men kan se at det bor folk her…

Det er forresten langt mellom steder der vi kan spise og gå på wc, så vi spiser medbrakt. Doing må foregå i buskene ved siden av veien… Det går jo greit selv om jeg misliker det sterkt, og en av oss var så uheldig å  brenne seg i rompen av en brennesle. Etter litt vann på , ble det bra igjen…

Mye asfaltgåing i dag så glad ikke det var så langt å gå. Vi kom frem til La Portela de Valcarsel i rimelig tid og overnattet på hotel Valcarsel…

fortsettelse følger…

Et aldri så lite livstegn fra varmen i pilgrimsleden.  Har vært opptil 34 grader varme i dag, så noen tunge km har det vært…Første vandredag i dag og dette skiltet gikk vi forbi etter 7 km . Det viser hvor langt vi har igjen til vi entrer Santiago. Blogger mer og forteller om turen når vi kommer hjem om etpar uker…

I morgen er en livsviktig dag …

For to unge som skal gifte seg…

Jeg skal i bryllup dagen før jeg tar med meg denne ca.10 kg sekken på ryggen…

Jeg gleder meg til både bryllup og pilgrimstur.

Det skal bli en stor glede å feire en flott begivenhet i samme kirke som vi begravet mor fra ,

for 7 mnd.siden…

Siste 5 dagene har vært litt berg-og dal  bane , men mest av alt har jeg vært forferdelig reisesyk…

Jeg har vært to dager hos mine to eldste barnebarn, der vi dro på fisketur en kveld . Mor som styrte båten,

og jeg hadde lovet å ta fisken av kroken om vi fikk noe. Heldigvis så fikk vi bare en fisk, for det er et styr med den drepingen…

Alt bare fordi jeg har sagt at jeg bare spiser det jeg kan drepe selv…

Min datter fikk den ombord og skjærte den litt …

og fordi den enda sprellet banket jeg den forsiktig i hodet med et trestykke før jeg fortsatte skjæringen. Den kan jo få lov å besvime før jeg setter kniven i den. Ikke særlig barmhjertig noe, men det kommer gå bedre neste gang…

Bade gjorde vi også de to dagene, på ulike strender. Her like ved huset som har en brygge med en strand. Pus følger med på hva vi gjør…

Jeg badet ikke men fikk nå bløte beina litt…

Da jeg kom hjem til meg selv på onsdag var det Ormhilleren-varmt, så jeg tok en tur etter plenklipping.

Bading ble det heller ikke her, men fint å bare ligge og sole seg.

Jeg har mine tvil om bading her til lands også i år, men skal bade på verdens ende…,

Finisterre- en liten busstur unna Santiago, når vi kommer dit…

Badetøy og håndkle har jeg ikke med men jeg kommer å bade likevel. Det er jeg rimelig sikker på..:)

Det er mye å gjøre når det er varmt og opplett her hjemme.

Maling begynte jeg på også, og måtte forte meg noe aldeles forferdelig  for å få på malingen på trappegelenderet før det øste ned…

Nå kan kvelden og natten bare komme for jeg vil bare komme meg i gang

Med både bryllup og reise…

God fredagskveld!

Bare for å bevise at…

Inntil i dag, så kunne jeg flette en flette av det lange håret mitt…:)

Jeg var hos frisøren i dag ,og sant skal sies at der har jeg ikke lagt igjen mye penger i livet mitt inntil nå…

Siden jeg i mange år av mitt liv har beholdt håret langt.

Blir jo litt av identiteten min…

Da jeg satt ferdigklippet i frisørstolen og tok en selfie som jeg bare hadde tenkt  å sende til min datter i Stockholm…,

så gikk det litt skeis uten briller og dårlig tasteteknikk så jeg la det ut på story.

Etterpå når jeg oppdaget flausen måtte jeg rett og slett sende dette bildet med tilhørende tekst…

Vel, vel slik kan det gå …

Jeg øver meg forresten på…Ja, ikke på å være geit da, men denne stod midt i stien min og glodde på meg…,

da jeg med sekken full av blåbær var på vei hjemover her en dag…

Jeg turte ikke å konfrontere den på noe vis så jeg tok til høyre og klatret ned en skråning, for å berge liv og blåbær…

Etterpå klappet jeg meg selv på skulderen og synes klatringen var en bragd i seg selv…

Ja, for jeg øver meg på å akseptere og å være komfortabel med å bare være …

i den alderen jeg er…

for det tar tid det…

Hvertfall for meg…

Nå er det slik at jeg lurer på å bestille “vi over 60” bladet. Men jeg venter litt til…:)

Jeg har allerede forskjøvet pensjonsalderen min litt lenger frem i tid i forhold til slik jeg hadde tenkt .

Ja, ja, jeg øver meg på å være i 60-årene. Om litt over to måneder er jeg 62.

Nå tenker jeg ta en rolig time i hagen for å glede meg over solbærbuskene som har kommet med litt mer enn en håndfull bær,

i fjor var det nemlig bare en håndfull. Kanskje jeg kan greie å sylte noen glass.

Men det må bli i morgen.

Jeg skal mote meg opp til å ta mine to siste nattevakter før ferien, og da må man hvile…

Jeg er tross alt i 60-årene…:)

 Gave fått hos en søster som snart skal være med på langtur . En glasstein kjøpt i England der hun for litt siden var på vandretur… passet nok til meg, er det noe jeg er god på så er det bekymringer… Nøyer meg ellers med å poste noen julibilder. Pc min er kaputt og innlevert og jeg synes det er vanskelig å blogge på mobil…her fra en kystpasstur med min andre medreisende søster.Og fra min kystpasstur i dag… bare noen få dråper fra oven så jeg bestemte meg for å la det stå til. God søndag, jeg skal sitte her og fundere på om jeg skal ut på bærplukk…

Onsdagsbilder…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er glad jeg har tatt litt bilder siste uken…,

for å bevise at det har vært fint og greit å oppholde seg ute , om man har beveget seg eller holdt seg i ro…

Her er det sitte i ro. Jeg liker jo  helst å lese ute og har tatt frem igjen boken jeg ikke ble ferdig med på stranden på Kypros i fjor, i september…

Beveget meg ute har jeg gjort flere dager i uken som har vært. Øverste bilde på søstertur. Kystpass Gardafjellet.

Neste dag, markatur med Sølvi. Bare for å treffes og mase litt og samtidig bevege seg. God kombo det…:)

Se hvor fint her er

Torsdag var det igjen søstertur. Med en søster som skal være med på langtur snart…

Denne dagen såg jeg for første gang orm midt i løypen. Jeg ble så forbauset at jeg ikke greide å skrike engang.

Ekkelt! Men man vet jo at de kan dukke opp…

Nå er det arbeidsvær, sove-bort-dager. Det regner og blåser og er småkaldt. Virkelig ikke junivær.

Måneden har ikke bydt på mange dagene med fint sommer -og strandvær

som man helst vil ha i en junimåned.

Jeg er likevel fornøyd med å ha fått mange utedager .

God lørdagskveld!

En lørdagskveld dagen før sankthansaften.

Jeg hadde en plan sammen med eldste datter …,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

for lenge siden, med denne  helgen,

men vi var enige om at det fikk bare være, og jeg kjenner at det var riktig…

Jeg skal likevel ikke tilbringe lørdagskvelden alene

og da blir det et aldri så lite vers Haiku over kvelden…

Sommerfest i kveld…

Ute. Litt kaldt? Ta med klær.

Varmt med menneskemøter.

God lørdagskveld!