Forhåpentligvis kommer den/de jeg venter på snart. For venting er det verste jeg vet…..
Men det kan jo være Hugh Grant som kommer med det nye kjøleskapet mitt i dag…..?
Først måtte jeg stå tidlig opp etter nattevakt…, bare for å sitte her og vente. jeg kunne heller ikke ha mob. på lydløs som jeg pleier når jeg sover.
Levering av kjøleskap må man være våken til, og for sikkerhetsskyld vekket de meg med to sms som fortalte at de skulle ringe før de kom…..
og du verden så populær jeg har vært for telefonsalg også i dag…..
Jeg håper jeg ikke har pratet i søvne med noen….
Bildet over er fra stuen min. Eføy i glassbollen er inspirasjon fra et innlegg av tepausen.
Var et bilde hun hadde fra et kontor hun satt og ventet på. Jeg synes det var fint med den blomsten oppi en glassbolle, og glassbollen hadde jeg bare stående i et skap….Slik kan man få blogginspirasjon.
Denne blå flasken/vasen er den første av mange jeg tenker kjøpe i år, for disse har jeg forelsket meg i….
Nå jobber ikke jeg til vanlig med “hønsehoder”, men det har hendt i løpet av min karriere at jeg har tenkt tanken noen ganger….
Jeg jobber stort sett alene når jeg er på jobb, men den lille sosiale kontakten med greie arbeidskollegaer er veldig viktig, ellers blir det lange nattevakter……
Vi har fått inn noen ferierende “pasienter”. Det er disse som skal være her i sommer og gå rundt i den lille hagen vår på jobb.
Vi har tre stykker av sorten hønepøne. Tre helt ulike. De legger seg klokken 20, da er det inn i buret for natten, og de står opp 04.30. Da får de nattevaktfrokost hos meg, -noen brødbiter.
Men det er vel strengt tatt ikke noen god grunn å be om lønnspålegg for….:)
Det er litt blandete meninger om dette ferierende hønsholdet på sykehjemmet, men jeg synes det er veldig koselig.
Pasientene er med på å hente egg hver dag, og flere av pasientene er vant med høns fra før. Nå ser ikke jeg, som bare jobber natt, hvor opptatt pasientene er av disse nye innkvarterte, men jeg tenker at det kan være gode opplevelser å ha de rundt seg ute i hagen. Og noe å følge med på….
Jeg skulle gjerne også hatt en katt, for det hadde de der far bodde på sykehjem. men det er vel kanskje for mye forlangt…..
Kjøkkenet mitt er kjøpt på Ikea (3-4 år siden tror jeg), og jeg er egentlig fornøyd med det. Spesielt den store, dype, dobbel vasken er jeg veldig fornøyd med.
Jeg kjøpte et fancy blandebatteri der også men det var ubrukelig og måtte skiftes.
Jeg er ganske sjelden og handler på Ikea, men i dag måtte jeg ta turen.
Det er nemlig operasjon hjem her for tiden. Ikke nok med at kjøleskapet røk midt i alle helligdagene. Men jeg hadde merket at sluker og slikt ikke fungerte optimalt lenger og måtte ha en skikkelig opprenskning på både kjøkken og bad.
Jeg er så heldig å ha en sønn som hjelper meg med slikt, for jeg er ganske god på å få ting fra hverandre , verre er det når alt skal på plass igjen…
Når kjøkkenrørene/delene skulle skrues sammen igjen så , så røk det en liten del. Det var derfor jeg måtte ta turen til Ikea. Jeg tok med den defekte delen og det var ingen problemer å få den skiftet ut, helt gratis!
jeg lurer på om det er noen som drar til Ikea uten å handle med seg noe….? Jeg nekter nesten å tro det. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe noen ting i dag, men kikket selvsagt innom markedsavdelingen med ting og tang for alt og alle.
Dette var det jeg endte opp med. Nesten gratis! 200 kr
To hyller til å sette bilder på. to skjærebrett, plastbokser. Og den dingsen jeg måtte bytte.
Jeg har sagt før at jeg ikke er noen fan av Ikea, men i dag var det tommel opp….
Ellers så ønsket jeg meg veldig dette kjøleskapet her. Likte så gode de fryseskuffene og doble dørene.
Siden mitt tok kvelden så måtte jeg uansett skaffe et nytt. Etter nøye overveielser, der begrenset plass var det som veide mest , ble det ikke noe av.Jeg kjøpte et kjedelig enkelt kombiskap i stedet…., som jeg forhåpentligvis får på mandag.
Så i helgen er jeg uten kjøleskap og oppvaskmaskinen kan jeg ikke bruke ,pga. delen som mangler.
Nå skal jeg nå bare jobbe og sove bort nesten hele helgen, så jeg skal ikke irritere meg for mye….:)
I de siste ukene har det blitt feiret ulike dager i storfamilien vår. I tillegg til 17-mai har vi feiret to konfirmasjoner på ulike steder i landet, og med mange tilreisende.
MEN, en som bare ville la sin store dag gå forbi i stillhet er min tante. Hun ble 80 år , midt oppi de andre feiringene, og synes det fikk være nok…
Men, man kan da ikke la en 80 årsdag til en veldig god og kjær tante bli “glemt”?
Nei, det kunne vi ikke. Hun har alltid vært en stor del av familien vår på så mange måter….
Heldigvis var det noen av mine søstre som” la hodene i bløt” ,og planla hvordan vi skulle få feiret 80-årsdagen, helt uten min tantes viten på forhånd.
Alle vi andre måtte jo vite om det og være med på å stelle i stand, men greide vi holde det hemmelig for henne? uten å forsnakke oss på noen måte?
Det gjorde vi, selv om det holdt hardt og ble servert noen “hvite løgner”…..Var vel verst for min onkel…:)
Det var mye som skulle klaffe , og jeg må si det var en deilig følelse å se min tantes reaksjon når vi alle hadde greid å holde på hemmeligheten.
Hun trodde at hun var invitert i middagsbesøk til min søster , men ble i stedet møtt av en hel hær med folk og flagg, som hadde gått i dekning rundt om. Til og med bilene våre hadde vi gjemt unna….
Besøket fant sted hos min søster som har den aller beste plassen til “hele bølingen” vår…., og var enda en fin feiring av dager i mai måned.
Som jeg har skrevet om før , var jeg hos dyrelegen med pus. Det var den 20 april. Legen fant ikke noe galt. Grunnen til at jeg dro til legen med henne var at hun ikke spiste noe særlig og hadde tatt av . Hun ville ikke ha tørrfor i det hele tatt.
Hun levde på fisk og sheba, begge deler noe hun vanligvis likte svært godt.
Jeg fikk tatt ormekur på henne, og håpte at det bare var det som var galt.
Tiden gikk, hun ble tynnere og tynnere. Spiste mindre og mindre, og kastet opp hver dag.
jeg fikk time hos legen igjen, men da hadde jeg ikke noe særlig håp, for jeg skjønte at hun var veldig syk.
Det merkelige var at mammapusen (naboen sin ) døde for bare etpar måneder siden, og hadde de samme symptomene.
Jeg synes det var fælt å ta henne med til lege igjen. Hun er så redd for buret ,og så redd i bil.
Jeg innrømmer at jeg håpte hun kunne legge seg ned ute og få dø i fred, men hun kom hver kveld hjem igjen til meg, og la seg på sin vanlige plass.
Siste kvelden før jeg dro til legen var hun usikker på å gå inn. Som om hun skjønte noe….
Dette viste min datter meg når hun var hjemme nå mens pus var syk. Hun fant relaxing music for katter på nett , og det var bare nydelig å se henne når vi spilte. Hvordan hun responderte på musikken. Har du katt, så prøv…
Jeg dro som sagt til dyrelegen igjen med pus, og det var en fæl opplevelse. jeg visste ikke om jeg fikk henne med meg igjen, men tvilte. Jeg fortalte gråtende at jeg ikke orket se henne slik mer, det hadde vært noen tøffe uker…
Legen som undersøkte henne mente hun var forgiftet, hun var en utekatt, og det kunne være et eller annet i miljøet hun hadde fått i seg. Det var ingen tvil om at hun burde avlives.
Pus hadde tydelig gitt opp, og beveget seg ikke engang da hun kom på benken. Hun bare lå der, helt i ro. Jeg klappet og strøk på henne den tiden det tok før hun sovnet, og dro så hjem igjen med tomt bur…
Pus har vært endel av livet mitt de siste fem år. Jeg kunne bli kjempe frustrert når hun dro inn mus og fugler via katteluken, men alle de positive tingene er det jeg tenker på og savner…
Hun lå ofte utenfor soveromsdøren når jeg stod opp, uansett når tid på døgnet det var…
Hun satt på sin vante plass på kjøkkenstolen når jeg laget mat…
Hun var godt selskap når jeg satt alene hjemme om kveldene, og var alltid i nærheten…
jeg visste når jeg skulle se etter henne om kveldene når hun var ute, for hun ville helst bruke hoveddøren…
Bak denne stubben, under en busk holdt hun til i det siste…., dette er et av de siste bildene jeg tok av henne.
Jeg orket ikke ta henne med hjem og begrave henne i hagen der det ligger en katt fra før, så jeg tok noen av disse
Forglemmegei blomster, og plantet på plassen hennes.
Jeg savner henne mye, men har bestemt meg for å ikke få noen ny katt så lenge jeg bor her….
I dag hadde jeg planer om å gjøre litt av hvert på hjemmebane, både inne og ute. Vekkerklokken var på, og dagen begynte passelig tidlig for en natterangler. Jeg får en sms fra søster om vi skal gå på Løvstakken ,og etter litt frem og tilbake takker jeg ja til tur. Det er ikke så ofte det klaffer så fint som i dag med at vi begge hadde tid og det var nydelig turvær. Jeg var litt i tvil om jeg greide gå helt opp , men jeg var lovet skravletur, og da går det bra…..:)
På vei opp. Søster skuer utover byfjorden. Løvstakken er et av de syv fjell rundt Bergen og ligger 477 m.o.h.
Jeg hadde ikke gått denne ruten opp før, fra Melkeplassen, men etter i dag så vet jeg at denne er best…
Her er vi kommet til topps, og jeg var passelig imponert over meg selv. Ikke vondt hverken her eller der, i alle fall ikke før i morgen….:)
Vi traff på ganske mange i dag, selv på en tirsdag formiddag. Det er deilig å se folk komme seg ut og til topps. Virkelig få bruke både kropp og sinn. Det var det i alle fall vi to gjorde i dag.
Tusen takk for et flott påfunn og fin tur i dag søster!
Jeg måtte prøve å vasse til knærne…:) , men det var da en begynnelse….
Vi som turet var min datter , den aller minste på 8 mnd og jeg.
Den lille mannen har lagt hos mormor i natt, men moren har også det. Tøffere er jeg ikke….:)
Resultatet av overnattingen er i alle fall tidlig opp og få benyttet den fine dagen. Til å være ute i solen, møte på glade mennesker som tumlet rundt.
Kunne ikke vært bedre…..
Ser at det er mange som har heist flagget på frigjøringsdagen. Det synes jeg er fint. Ved siden av det forbinder jeg denne dagen med far. Han hadde vært 80 år i dag om han hadde levet.
En fin sommerdag har det i alle fall vært i dag, og vi ønsker velkommen til flere slike dager….
Mai må være den måneden man pynter seg aller mest i?
Og spiser svært mye av slikt?
Det var for hele storfamilien nok en flott konfirmasjonsdag, der man også denne gangen fikk snakke med de man ikke traff så ofte….
Jeg får nesten litt gåsehud når jeg tenker hvor fort tiden har gått, siden nevøen min vi feiret denne dagen, ble født.
Jeg kan huske vi kom hjem fra Spania etter å ha bodd der tre måneder. vi dro rett til klinikken og hilste på den siste nye…..og nå er han blitt en nesten voksen mann , som til og med holdt en fin tale til alle sine gjester….
Jeg må ha med et nydelig bilde som hang på veggen der
Og et bilde av meg selv i bunad. En bunad som jeg synes er veldig fin, men tenker er siste gang jeg går med, fordi det er noe “herk” å få på seg, og jeg liker ikke gå med den….. Vil heller ha på meg en komfortabel kjole…..:)
Denne suppen er virkelig god og ekstra god med godt brød til. Svensken, -som er i Bergen en liten uke, laget denne en kveld til oss før jeg gikk på nattevakt.
Fres hvitløk , rødløk , poteter og gulrøtter i olje, f. eks. rapsolje. Kok opp ca 1 liter vann med buljongterning. Etter å ha freset grønnsaker en stund, ha de oppi buljongvannet, sammen med tomatpure og chilli pluss chillikrydder og spisskummenkrydder. Ha i linsene og kok 30 minutter.
Bruk stavmikser når suppen er ferdig , så den får suppekonsistens. Brød hører til. Jeg er veldig glad i hvitløksbrød og spiser gjerne det til.
Bønner inneholder substanser (lektiner og trypsininhibitorer) som gjør det vanskelig å bryte ned og absorbere proteinene i de. Dessuten inneholder de oligosakkarider som er problematiske for mennesker å bryte ned. Det resulterer i magevondt og produksjon av gasser.
For å unngå dette bløtlegges bønner og linser. Det er viktig å skylle bløtlagte bønner godt. Om man kjøper den tørre varianten kan de godt bløtlegges et døgn før de skal brukes. For å eliminere substansene helt må bønner og linser kokes ca 30 minutter.
Til tross for litt krevende arbeid er bønner en super kilde til protein og fiber og kan brukes til det meste.
