SMARTERE enn meg?

I går kveld trosset jeg frykten for å kjøre på snøføre, fordi jeg tenkte min datter måtte få komme seg på badetur og noen timer fri igjen. Forrige gang passet jeg den lille på 4 mnd. her ,og det ble et slikt spetakkel at det ikke frister til gjentagelse på en stund…. 

Nå skulle vi være hjemme hos min datters familie og der var både storebror og pappaen hjemme. Så det lå an til en grei kveld. Første timen gikk fint, men så tror jeg at den lille oppdaget at mamma ikke var her. Da begynte hylekonserten.

Jeg overtok storebror på 3 og et halvt, her var det leggetid og etter å ha vasket skitne ører , sure tær og alt midt imellom med den “berømte” mikkemusshampoen, bar det i seng . Han ville lese om Karius og Baktus, og etterpå ville mormor synge kveldssang. Jeg spurte om jeg kunne få velge , men det ville han ikke gå med på….

Jeg ville gjerne velge, for å slippe å se i gjennom en bok han har med sanger, og jeg ville overta den lille igjen, så vi pappaen kunne få litt avlastning.

“Hvorfor får ikke jeg velge sang da? Jeg har de jo inne i hodet mitt”. Det er da han sier de ordene som jeg skal erte han med når han blir stor:

” Forde eg e smartere enn deg”.

“Hææ,” dette hadde jeg virkelig ikke tenkt å la han slippe unna med.  ” Mormor er smartere enn deg, men du blir nok en veldig smart mann når du blir stor…..”

Hvor tar de det fra tro, alle disse ordenene som man ikke vet de kan og forstår engang….

Det ble godnatt, og jeg listet meg nedenunder til den lille igjen. Tror han skrek i en og enhalv time tilsammen, selv om både meg og pappaen prøvde “alt”.

Med det samme mammaen tok han i armene, ble det stilt. Den lille kommer til å bli en svært viljesterk mann…. Jeg og pappen er enige i at det blir en stund til neste gang hun får være borte flere timer i strekk ….:)

 


Bildene er fra tur i forgårs

HVITT ute , og en “hvit” måned….

Hvitt og fint i Bergen som i så mange andre byer og steder i landet vårt.  

Siden Januar  for mange er en ny begynnelse, så har jeg også en avtale med meg selv denne måneden….

Jeg leser med glede, og et smil, om mennesker som skal ha kjøttfrie mandager, hundre (eller var det mer) dager uten sukker, og andre som er klar for en ny kamp for å trene.

Kjøttfri spiser jeg jo alltid, minus sukker har jeg ikke lyst å være med på… trening har jeg ikke kommet helt igang med . Jeg har enda engang fått påminnelse i form av sms fra treningssenteret….

Men min januar avtale med meg selv er faktisk litt viktig . Ikke fordi jeg er “tung på flasken”, men jeg tenker at jeg har godt av det…

Avtalen  min med meg selv er en måned uten alkohol. Enkelt og greit.

Er det andre som har avtaler med seg selv? 

HAR DU fyr?

Har du fyr?

Har du lykter langs din vei

Har du fyr?

Et signal om riktig lei….

 

Ei lampe som gløder i mørket

og loser deg ut og frem.

Som tar deg bort og hjemmefra,

men også tar deg hjem…

 

Hørt denne før? Er nydelig….

ENDELIG framme….

“Kortid er vi framme?”

Det har vært det store spørsmålet til far vår den siste tiden…

Hvor mye han forstod at det bar mot slutten, det vet jeg ikke, men han bevarte språket nesten helt til siste slutt…..Det som jeg alltid var så redd for at han skulle miste….

Vi har vært hos deg døgnet rundt i det siste. Du skulle slippe å være alene far, for du var så tydelig på at du ikke ville det…..

vi hadde mulighet til å være hos deg , fordi vi er mange , og fordi mor vår gjorde en svært stor innsats. Hun flyttet inn og sov hos deg hver natt. Da var du trygg….

Alzheimer har vært din følgesvenn i mange år, og har selvsagt tatt en bit av det som var deg. Likevel var du den samme for oss. Følelsene dine var der, det milde vesenet ditt, humoren din, de gode kommentarene, glimtet i øynene dine når du ertet oss…Du har alltid hatt ordene i din makt..

“Kortid er vi framme”? 

Det var ikke så lett å svare på , vi prøvde oss med det meste…..

Men dagen i går ble til natt, og så endelig var du der…Du var framme…

Hvil i fred far!  Vi kommer til å savne deg, men vi skal huske deg, og snakke om deg ,med et smil om munnen….

 

Gje meg handa di ven, når det kveldar.

Det blir mørkt og me treng ei hand.

La dei ljose og venlege tanker

fylgje oss inn i draumars land.

La varmen frå ein som er glad i deg,

tenne stjerner i myrkaste natt.

Gje meg handa di ven, når det kvelder.

det blir mørkt og me treng ei hand

 

Varme tankar  og hender som trøyster,

er som sol over frosen jord.

Kjenne varmen frå ein som er nær deg,

gjev langt meir enn store ord!

Lat varmen frå ein som er glad i deg,

tenne stjerner i myrkaste natt

Gje meg handa di ven, når det kveldar

Det blir mørkt og me treng ei hand.

KUNSTEN Å TA I MOT…

Bildet er lånt 

 

Jeg har i det siste opplevd og også blitt fortalt, om kunsten å gi og ta i mot….

Det kan ofte være lettere å gi enn å ta i mot…..Det kan handle om å ta i mot store eller små gaver, økonomisk hjelp, en hjelpende hånd i hverdagen…

Vi trenger alle en eller annen gang hjelp til noe..

Det er noen som ønsker å glede deg på en eller annen måte, og vil vise at de setter pris på deg, at du betyr noe. Noen som ønsker å hjelpe….

 

Det finnes mennesker som kun vil være på giversiden, og ikke evner å ta i mot noen ting…

Da glemmer de den som vil gi. For du gleder også giveren, når du kan ta i mot med glede…..

Vil bare minne om at det er en større kunst å ta i mot enn å gi. Tenk på det neste gang noen vil  gi deg noe, kanskje uten at du har bedt om det engang….

 

GODT nytt år!

 

Ønsker alle her inne et godt nytt år!   Bildet er for noen dager siden, bare som et bevis på at kong vinter tok en rask tur hit i 2015…..

I dag har det vært blå himmel, sol og ingen snø, og jeg har vært en liten tur ut, bare for å få lys og sol i fjeset, og smile litt i solen….

Jeg kjenner at de siste ukene i desember har vært både slitsomme og fine. Fine fordi julen er en tid for å samles, slitsom fordi jeg , som de fleste damer(?) har hatt litt mye å gjøre og ordne. Min søster og jeg er enige i at vi damer burde hatt jobbefri i desember. Det hadde vært noe det……:)

De siste ukene har også vært slitsomme på grunn av den uavklarte situasjonen til far.Vi holder litt pusten hele familien. Han er med oss i tankene hele tiden….

For noen dager siden, ble jeg  tilkalt av mor, og fløy over broene. For det var det jeg følte jeg gjorde, det var et vindfullt og voldsomt uvær, og jeg holdt hardt i bilrattet over broene da jeg kjørte. Da jeg kom frem og så far ligge i sengen, tenkte jeg : “du har bare noen dager igjen nå”. Jeg ble værende utover dagen, og delte fine timer med mor og en søster. Far er blitt svært engstelig for å være alene og i det siste har det vært noen hos han døgnet rundt. 

Det rare er at han er ute og reiser, på en båt. Dette er noe jeg har opplevd-siden jeg jobber på en dement avdeling selv-, at mange tror de er på en båt og lurer på når de kommer frem….Slik også med far nå, han lurer fælt på hvorfor det drøyer slik med å komme frem…..Han vil til kai, og gå i land….

Han som er så livende redd for å være på båt. Han er tross alt oppvokst med høye fjell og innestengte daler på alle kanter…. Og selv om han på grunn av mor godtok å bo på et vindfullt sted ved sjøen, så ble han aldri komfortabel med å være i båt. 

Denne dagen jeg satt med far, hadde han og mor sin 54-års bryllupsdag, og jeg måtte ta bilde av de, der far lå i sengen sin, mens mor satt i stol ved siden av og holdt han i hånden. Det gjentatte spørsmålet var :  “kortid er vi framme”? 

Mor forteller mens vi sitter slik og holder han med selskap, om den gangen han var omreisende lærer og hadde fått en lærerstilling i Sandnessjøen. Jeg var nyfødt, og det var en strabasiøs tur i dårlig vær. De måtte på flere store og små båter før de kom frem til bestemmelsesstedet. Min far har senere fortalt hvor godt han likte seg der , trass i svært enkle kår. Men for mors skyld dro de sørover igjen, hun ville hjem….

Min far har tilbrakt de siste dagene til sengs og vi lurer på hvor lenge det vil drøye…For det er ingen hemmelighet at vi ønsker han skal få fred nå…

Men det tar den tid det tar, og ene dagen ser det slik ut: Nå skjer det, nå er han så dårlig at han ikke kan greie mer. Neste dag spiser han tomatsuppe, og lurer på hvor tennene hans er….:)

Det er latter, og det er tårer, vi venter…..på at han skal komme til lands….

I går feiret vi nyttårsaften her, noen få voksne sjeler. Det var deilig å bare senke skuldrene, og til og med ha anledning til å høre kongen tale. En fin kveld.

“Svensken” har reist tilbake til svenskeland. Hun synes ikke Bergen er noe blivende sted. Hun har vært borteboende så lenge at hun blir sjokkert over det dårlige været vi til stadighet har…..:)

JEG vil i alle fall ønske alle et godt nyttår. Ha et åpent sinn og vær nysgjerrige….

DA LYSET KOM….

Jeg stod grytidlig opp i dag og fikk et fantastisk måneskinn inn i stuen min. Det var fristende å vekke noen av de som sov, bare for å ha noen å dele det med…..

Senere når det var blitt lyst , fikk jeg beskjed om at det var lurt å gå ut å røre litt på seg, av “svensken”. 

I dag var det fristende å ta en tur, sol og kaldt som det var. Og en liten tur opp i haugen i nærmiljøet kunne jeg helt sikkert ha godt av. Vi, min datter og jeg, tok med oss kamera, for det måtte jo selvsagt foreviges når det var fint vær i Bergen by…


Jeg visste at det fantes en slengdisse her oppe, for jeg kan se hit fra vinduet mitt, når skoleungene drar på tur og spiser matpakke ute. Det burde forøvrig vært obligatorisk å oppholde seg ute når det ikke regnet her i byen….

Jeg lot min datter teste slengdissen, for jeg vet ikke om den hadde holdt meg etter all julematen….:)

Ellers har dagene vært fylt med familiebesøk. Senest i går kveld var her en liten “bøling” til kvelds her….. Veldig koselig.

På Julaften var det et forrykende uvær, og vi måtte gjøre litt om på planene siden vi skulle forsere noen broer. Det ble til at vi dro tidligere enn planlagt, og heller gikk i kirken der vi skulle feire julaften. For meg hører det med til julaften å gå i kirken, og jeg liker det….Men den vinden….det var et facinerende uvær. 

Vi overnattet ute i havgapet og ble der til i går ettermiddag.Etter  middagsbesøk hos min tante og onkel var det å komme seg hjem igjen. Nå tenker jeg det blir noen rolige dager, og jeg skal virkelig love å komme meg ut om dagene blir slik som nå.

I dag benyttet jeg anledningen til å klemme et tre igjen, det kjennes best om man er alene og kan være litt mindful…., men jeg ville ha et bilde, så min datter fikk forevige

Sjekk de stilige vottene da….Min søster som har strikket….

Tenk det var så kaldt at det gikk an å bruke votter i dag. Se bare her:

Nå skal jeg skynde meg å sette på middag, for han som må bæres kommer her med flokken sin en tur…

En god dag til alle sammen. Ut og gå en tur om dere er tung av all julematen! Og klem gjerne et tre….

EN FIN JUL TIL DERE ALLE……..og en søt liten gave

 

Ønsker alle en RIKTIG GOD JUL . 

Håper at alle kan finne glede , både denne lillejulaften, i morgen på selveste Julaften,  og de andre kommende  juledagene…..

Jeg håper at alle kan feire slik de ønsker feire julen…., eller i alle fall i nærheten av slik man ønsker….

Det er alltid hensyn å ta, det vil jeg tro det er for alle…..Mange “kabaler” som skal gå opp…

Ønsker i alle fall at alle kan finne glede, ro og fred. Om man er sammen med mange , noen få, eller alene…..

Det er så mange ulike måter å feire jul på…..

For min del er stikkordet familie. Vi er mange, og prøver å møtes flest mulig. Litt logistikk må til, men det er slik det må være…

I går feiret vi mor sin 73-års dag. Både folk og dyr var innom henne, og det var en herlig røre…..baby-skrik og ville valpefakter, og innimellom fikk vi snakket med de fleste  og spist mye godt.

Tro om hun ønsket seg et annet sted, for det var ganske så hektisk….:)

I dag har jeg bestemt meg for å ikke gå ut før jeg skal på jobb i natt. Så blir det en spennende dag i morgen. Kommer vi oss dit vi skal?, for det har meldt uvær forstås….

 

I går fikk jeg en overraskelse i posten. Fra jule konkurransen til frodith . En myk og fin lue, som var god å ha på hodet, og som jeg tenker bruke om det blir så kaldt at jeg fryser på ørene….

Takker hjertelig!  Jeg lar min datter være modell og vise den frem:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

God adventssøndag

Skulle ønske disse siste dagene før jul hadde litt flere timer….

Det har blitt mer hektisk etter som dagene går, og det er en stor kunst å la være å stresse….

Men jeg er vel i godt selskap med andre av landets kvinner….

Tenker vi er mestere i å planlegge og få ting unnagjort….

I vår familie er det like spennende hvert år om vi greier å få pakkene levert dit de skal. Ofte er det en søsterfamilie, meg selv inkludert, som mangler noe på pakkefronten fordi de ligger et annet sted…., og vi flirer fælt av det….

EN GOD ADVENTSSØNDAG TIL DERE ALLE!

Ett blogg år, og hvor er jeg nå?

I dag er det ett år siden jeg snek meg inn her……

Lite ante jeg hva jeg hadde her å gjøre, og lite skjønte vel andre hva jeg hadde her å gjøre også….:)

Men veien blir til mens man går…

Sitter her og kikker på mitt første blogg innlegg, kan finne det HER , og tenker “hva har forandret seg”?

Jeg er fortsatt singel ( veldig frivillig, siden Hugh Grant ikke har banket på)…

Jeg bor fortsatt på samme sted og har den samme jobben…

Jeg tror fremdeles på ånder, engler, hjelpere, og UFO-er…..

I flokken min har noen gått, andre har kommet til, uten at jeg skal si noe mer om det….

En har blitt født, mitt andre barnebarn på tre måneder nå. I andre enden av livet klamrer min far seg fortsatt fast….

I storflokken har en søsterfamilie fått et nytt medlem, en firbent en. Denne hundevalpen, som er aldeles bedårende 


og som jeg nok skal få tatt mange fine bilder av…..når jeg husker ta med kamera på besøk 🙂

For meg har dette blogg året vært på mange ulike måter, et interessant år….

Jeg har lært mye, blitt litt kjent med mange jeg ellers aldri ville truffet på, tror jeg…..

Jeg har ledd mye, tatt til tårene noen ganger også, og revet meg litt i håret av og til…..:)

Hadde egentlig tenkt å gi meg, men henger med en stund til….

Jeg er da et nysgjerrig menneske….:)