og nesten helt sikkert den kaldeste…
bruke den til å hoppe i havet var bare å glemme. Aaaltfor kaldt. Verdt et besøk selvom…
i et kulturlandskap fant vi denne skulpturen, døpt til dusjkabinettet av lokalbefolkningen…
Men det blir tidlig kveld kjenner jeg for vi skal visst på fisking i morgen…
Et lite livstegn med dårlige mobilbilder…
som viser litt veien frem dit vi reiste i dag: Lofoten, Strønstad ,ca. en halvtime fra Svolvær.
Her vi bor heter det midnattsolveien😀
vi tok fly fra Bergen til Narvik, leide bil og kjørte ca 2 timer.
Her er vakkert, ingen tvil om det , og vi skal nok få utforsket litt mer de neste dagene.
Huset har vi leid via air bnb og jeg synes vi har vært heldige. 3 soverom og har ellers alt…
Som dere ser møtte vi på Rudolf og fikk filmet litt også…
Blir tidlig kveld, de små har lagt seg uten et «knyst» ,min datter sitter ute og nyter stillheten men tror Ingen av oss blir sittende oppe hele natten…
Godnatt fra oss i midnattsolveien
Jeg har begynt å gjøre som jeg pleier når jeg pakker til sommerferie…
Legger frem og strør rundt meg…, tar bort… Legger frem noe annet, så blir det alt for mye…
og slik holder jeg på…:)
Til denne reisen må jeg visst pakke for alle årstider, så dere skjønner vel at jeg ikke har tenkt å dra på noen sydenreise…
Ullgenser fra reisen til Peru for endel år tilbake blir med. Det er den varmeste, letteste og mest komfortable ullgenser jeg har hatt. Angrer på at jeg ikke kjøpte flere da jeg var der.
Det er forresten helst menn som strikker i Peru, de var rene kunstnere med strikkepinnenene sine, og gjorde som folk her hjemme i gamledager…
De som strikket mens de holdt på med helt andre ting, f.eks. med kjipe på ryggen på vei for å hente brakebusker å fyre med, ja, da måtte strikketøyet være i hendene. Ingen tid skulle gå til spille…
Men skal jeg ta med badetøy eller la det være? Vi skal jo besøke noen fantastiske strender …
og om jeg ikke husker feil, så har jeg veddet med 9-åringen på at jeg skal bade uansett hvor kaldt det er…
Jeg skal reise med eldste datter og guttene på 9 og 5 år, og gleder meg til å bo med de
og være sammen en ferieuke.
Jeg pakker mest med tanke på at det kommer til å bli vått og kaldt, men jeg har ikke vært i nærheten av destinasjonen før, så uansett blir det en opplevelse…
Etter å ha inntatt noe hjelp til å få forandre på døgnrytmen i går- noe nytt på markedet som fungerte, selv om jeg inntok det på feil måte. Lærdom: Les pakningsvedlegg først!-,
startet dagen min grytidlig for min del.
Med kaffikoppen og sjokolade med meg i underetasjen-mor skal få spise frokosten sin i fred…- ser jeg Godmorgennorge og svitsjer innom matkanalen og får med meg en oppskrift på chilligryte av Jamie Oliver. Jeg noterer raskt ingredienser og tilberedning for det går fort i svingene her…
Og alt dette før kl.09 om morgenen!
På bildet over er det selvsagt fra hagestuen, lykt er gave fra mor, steinhjertene gave fra de i søre enden…
Blir en laaang dag i dag, da jeg må inn til Bergen på et møte, så er best jeg hopper i klær og får mest mulig ut av dagen. Jeg går i hagen og ordner med gulrøttene før frokost…:)
Som det står på et av steinhjertene: …Finn din hvilepuls. Vel jeg er ikke helt der enda…:)
God dag til alle morgenfugler!
I år blir jeg fornøyd samme hva jeg får utav plantingen av ulike grønnsaker …
Det er tross alt første gangen jeg prøver meg
og noe må det da bli…
Jeg er glad for tips og hjelp, og jeg har fått begge deler…
Hjelp til å fjerne noe som ikke skulle være der fikk jeg av sønn og kjæreste da de var her for litt over en uke siden…
Før tur og middag , måtte de ut og renske opp noe som ikke skulle være på plantene…
og nå liker jeg helst ha på meg briller når jeg er ute og vanner og ser til det som vokser
både ute og inne…
Jeg har endelig fått langfri fra jobb, men det er ikke så lett å snu på døgnet slik med det samme.
Det blir litt nattvåking før jeg er i mål med å bli dagmenneske for noen uker, hele 5 friuker har jeg til rådighet…
Jeg kikker litt på matkanalen om nettene når jeg sitter oppe, der er mange mattips å få.
I natt var det bl.a persisk matlaging. Mye krydder og saus,
noe jeg liker godt.
Jeg tenker etter hva som er et av de beste måltidene jeg har spist, og husker enda et nydelig måltid i Goa, India, på en strand der…
Det var noen store reker, mye godt tilbehør og saus…
og selvsagt det å spise ute på en strand…
Vet ikke om det blir strandspising i år på meg men det kan jo tenkes…?
Nå har jeg satt til livs en hel pose chips igjen , så i morgen tror jeg det blir det salat..:)
Drømme noe fint dere som sover, jeg håper det blir noen goumetmåltider på meg når jeg engang sovner…:)
I dag har vært en lykkens dag og jeg har i grunnen ikke gjort “det skapte grann”…
annet enn å gå rundt å smile…
Etter noen lange, nervepirrende ventedager og netter kunne jeg slippe jubelen løs i morges…
Min første farmorgutt ble født …
Han er selvsagt, som de 3 andre barnebarna mine,
det vakreste som finnes!
Jeg skulle gjerne vist han til all verden, men det får være opptil mammaen og pappaen å gjøre…
Her i hagestuen var det litt av ventingen fant sted, på dagtid
På nattestid var Lucinda Riley med meg da også…
og kanskje neste år kan han sitte sammen med meg og de tre andre guttene her…,
han er jo et sommerbarn…
eller løpe rundt her og vente på kalvene som kommer…
Her er vakkert om dagene før gresset blir slått…
Magnus er navnet på den helt nye gutten, og jeg vet om en oldefar som hadde vært utrolig stolt over det flotte navnet som er et av hans navn…
Hvor var du hen siste lørdag kveld i mai….?
Jeg var her!
Tidligere på kvelden var jeg på vei opp Ulriken i Bergen, 643 moh. De ca 1300 trappetrinnene tar vanligvis en times tid å gå opp. Men ikke for meg og med 14 kg på ryggen…
Vi gikk fra Montana.
Vi, Sølvi og jeg, hadde planlagt denne turen over vidden, fra Ulriken til Fløyen en stund.
Med både tid og optimalt vær la vi i vei med friskt mot.
Trappene opp en varm lørdag ettermiddag fikk i hvert fall min puls til å gå høy og jeg måtte ha endel hvilepauser underveis …
Sølvi merket nok allerede da at hun var i litt bedre form enn meg…
Men jeg ville så gjerne prøve det ut , å gå opp trappene med sekk på ryggen…
Man må jo kjenne etter av og til hva man tåler fysisk også, og trening har vært ganske fraværende siste året for meg, annet enn gå turer med hvilepuls…
Dette skulle være en test på hva jeg tålte å bære med på en tur der å telte var med i planen…
Jeg hadde på forhånd kjøpt sovepose og liggeunderlag og hadde kun med det som var strengt tatt nødvendig, mente jeg.
Dessuten går det ikke å fylle vannflaskene på Ulrikens topp nå, der er det foreløpig en byggeplass.
Og nok vann måtte vi ha med. Og mat…
Vi gikk en bit av vidden innover før vi slo opp telt og Sølvi startet å kokkelere. Jeg vil helst ikke komme i nærheten av noe med gass så jeg er takknemlig for at hun sørget for noe varmt å spise. Det var ganske kaldt når solen gikk ned…
Magisk! Ikke sant? Bare dette var verdt turen…
Det var tre andre telt i nærheten så helt alene var vi ikke.
Men jeg er glad jeg ikke visste at det er ulovlig? Å ligge i telt her…
Hadde en oppsynsmann kommet og jaget oss så vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort.
Jeg var veldig sliten allerede og det var godt å krype i soveposen da solen gikk ned.
Vi hadde foran oss 13 km dagen etter og i til tider ulendt terreng.
Etter noen få timers søvn, var vi oppe i 6-tiden , og siden vi begge var våkne kunne vi like gjerne starte dagen…
Vandrer med friskt mot…
Bare å følge vardene.
Ca. halve veien kan man fylle på vannflaskene med frisk vann.
Jeg slet skikkelig de siste kilometerne. Det var ikke en muskel jeg ikke hadde vondt i…
Jeg hadde aldri trodd det skulle være en såpass kraftig anstrengelse…
Jeg gjør det virkelig ikke igjen! Jeg går gjerne langt og lenger enn langt, men ikke med denne vekten på ryggen. Det forringer hele opplevelsen av turen og blir bare til en utholdenhetsprøve til slutt.
Men det var interessant å kjenne at man tålte det, ingenting er helt ødelagt i kroppen.
Tror jeg da…:)
Det nærmer seg en hel uke uten jobb og regn selv om det er helt to ulike ting…
Men jeg har hatt fri i snart en uke, og regnet glimrer så mye med sitt fravær
at mor bare venter på mld. fra kommunen at vi må spare på vannet…
Skulle gjerne gjort som disse to søte her rett utenfor soveromsvinduet mitt…
Bare det beste vårsyn…, eller egentlig inngangen til sommer…
I stedet ble starten på en uke fri dette: Noe å handle…
jeg har hatt mer enn nok å henge fingrene i…
Jeg er pr. i dag grusomt lei av å beise, men det er så godt å ha det nesten helgjort, for jammen tar det tid!
Denne nederste delen fant jeg litt tilfeldig da jeg handlet beis og ville ha ny farge på terrassen…
Genialt å bruke på terrassegulv…
Tur hører med når man har fri og været er ,
ja , turvær…
En søster har tid å være med , det er i nærheten av der hun bor…
Og på enden av smalaneseturen var det at vi gikk forbi glampingteltet (øverste bildet)
Det kan leies og finnes på Algrøy i Øygarden
og er kanskje et alternativ for noen i ferien i år?
Jeg tenkte litt på å leie det til neste høst, men da trenger jeg ett til…
For man kan ligge og se på stjernene i det, og hvem vil ikke det ?
På bilde nr. 3 med innkjøpene siste uken er det noe jeg brukte i helgen som jeg ikke har brukt siden jeg var liten, men det trenger jeg et eget innlegg om.
Kjenner det i kroppen enda, føler meg helt mørbanket…
