Hvor var du hen siste lørdag kveld i mai….?
Jeg var her!
Tidligere på kvelden var jeg på vei opp Ulriken i Bergen, 643 moh. De ca 1300 trappetrinnene tar vanligvis en times tid å gå opp. Men ikke for meg og med 14 kg på ryggen…
Vi gikk fra Montana.
Vi, Sølvi og jeg, hadde planlagt denne turen over vidden, fra Ulriken til Fløyen en stund.
Med både tid og optimalt vær la vi i vei med friskt mot.
Trappene opp en varm lørdag ettermiddag fikk i hvert fall min puls til å gå høy og jeg måtte ha endel hvilepauser underveis …
Sølvi merket nok allerede da at hun var i litt bedre form enn meg…
Men jeg ville så gjerne prøve det ut , å gå opp trappene med sekk på ryggen…
Man må jo kjenne etter av og til hva man tåler fysisk også, og trening har vært ganske fraværende siste året for meg, annet enn gå turer med hvilepuls…
Dette skulle være en test på hva jeg tålte å bære med på en tur der å telte var med i planen…
Jeg hadde på forhånd kjøpt sovepose og liggeunderlag og hadde kun med det som var strengt tatt nødvendig, mente jeg.
Dessuten går det ikke å fylle vannflaskene på Ulrikens topp nå, der er det foreløpig en byggeplass.
Og nok vann måtte vi ha med. Og mat…
Vi gikk en bit av vidden innover før vi slo opp telt og Sølvi startet å kokkelere. Jeg vil helst ikke komme i nærheten av noe med gass så jeg er takknemlig for at hun sørget for noe varmt å spise. Det var ganske kaldt når solen gikk ned…
Magisk! Ikke sant? Bare dette var verdt turen…
Det var tre andre telt i nærheten så helt alene var vi ikke.
Men jeg er glad jeg ikke visste at det er ulovlig? Å ligge i telt her…
Hadde en oppsynsmann kommet og jaget oss så vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort.
Jeg var veldig sliten allerede og det var godt å krype i soveposen da solen gikk ned.
Vi hadde foran oss 13 km dagen etter og i til tider ulendt terreng.
Etter noen få timers søvn, var vi oppe i 6-tiden , og siden vi begge var våkne kunne vi like gjerne starte dagen…
Vandrer med friskt mot…
Bare å følge vardene.
Ca. halve veien kan man fylle på vannflaskene med frisk vann.
Jeg slet skikkelig de siste kilometerne. Det var ikke en muskel jeg ikke hadde vondt i…
Jeg hadde aldri trodd det skulle være en såpass kraftig anstrengelse…
Jeg gjør det virkelig ikke igjen! Jeg går gjerne langt og lenger enn langt, men ikke med denne vekten på ryggen. Det forringer hele opplevelsen av turen og blir bare til en utholdenhetsprøve til slutt.
Men det var interessant å kjenne at man tålte det, ingenting er helt ødelagt i kroppen.
Tror jeg da…:)
Sånt er vondt. Men du klarte turen, og det var en nydelig solnedgang. Vær stolt av deg selv.
Ja, vær sikker på at jeg var stolt av meg selv…:)
Sprekt gjort åkkesom – og så magisk kveld da! Jeg har gjort det – gått med tung sekk i fjellet i fire dager…….. det var tøft, men fikk ingen men jeg heller! Kanskje får du lyst til å gjøre det igjen om ei stund – jeg har iallfall lyst igjen….! Klemmer <3
Ja, du vet helt sikkert hvordan det er!
Spreke de👍
Ja, jeg også kjente meg litt sprek når jeg greide gjennomføre…:)
Sprekt med så tung sekk. Jeg gikk etter jobb, onsdag. Er fantastisk å være på fjellet, kan si at jeg kjenner det i kroppen i dag 😂😂
Ja, jeg synes også det…Godt gjort av deg , etter jobb…
Sprek er du uansett. Du gir deg aldri Eli😍
Nydelige bilder 🤩
Tusen takk. Nei, kan aldri gi opp…