Ikke nattbilder men ettermiddagsbilder fra en ukes tid siden…
Men i natt , satt jeg oppe …
til ved 03-tiden. Jeg begynte å se på “Leo og de farlige”, en dokumentarserie på NRK, der Leo møter, intervjuer og følger ulike mennesker som sitter godt bevoktet , grunnet sine forbrytelser som har plassert de der , og til beskyttelse for allmenheten.
De er regnet å være for farlige av rettssystemet til å leve som frie mennesker.
Da hender det at tiden blir litt borte for meg for hadde ikke tenkt å sitte så lenge oppe, selv om jeg kunne sove lenge i dag…
Noen av de innsatte som Leo Ajkic intervjuet gjennom et tidsrom ,der de oppholdt seg på ulike steder, var ungdommer.
Unge mennesker, to av de jenter , som hadde sittet lenge…
Flere av de hadde mild utviklingshemming som en diagnose , bl.a andre diagnoser de hadde fått.
Ved å se denne serien, så vil helt sikkert flere enn meg sitte igjen med spørsmål om mye av det som handler om hvordan de lever sine liv der?
For meg var det fint å se at de prøvde seg på nye ting når de hadde fått forlenget opphold der…,
Flere hadde startet i jobb , vernet jobbsted, og fulgt nøye med på…
Likevel få opparbeide seg ferdigheter og kjenne at de mestret det de var satt til…
samtidig var det mindre tid til å kjede seg, for akkurat det fikk ofte dårlige følger…
Jeg mener, jeg ikke bare tenker, som er det så mange som sier, meg selv i inkludert …
men jeg MENER at akkurat det tilbudet, eller heller påbud, for det mener jeg at det burde vært, PÅBUDT med arbeid for alle, de skal tross alt være der en stund…
Man fikk også se hva som skjedde når de ikke hadde noe spesielt fore om dagene , der de satt og spilte i mange timer, og det var ikke bare fifa de spilte , en av de satt og spilte voldsspill.
Det var fint å se samtaler mellom Leo og de innsatte, spesielt ifht. de yngste.
Han er bare en helt utrolig person, jeg beundrer han stort…
Den lille samtalen med en av disse jentene som så tillitsfullt fortalte om at hun hadde skrevet ned på et ark tankene , egentlig planene hennes… i Bergen på et senere tidspunkt, hun skulle på Fløyen for å skyte muslimer…
for de kunne være hvor som helst, bare ikke i Bergen…
Derpå Leo alvorlig og lavmælt fortalte henne om at han hadde måtte flykte med familien fra sitt land , Jugoslavia , fordi folk med ulike religiøse bakgrunner skjøt og drepte hverandre. Det hadde ødelagt hele landet hans…
I samtalen sier hun: “Jeg hører jo at det er helt sykt når jeg sier det…”
En av svært positive tiltak som det kom frem hadde skjedd til en forandring,
var at de innsatte, noen av dem selvsagt, fikk være sammen om dagene. Sammen med å jobbe, lage mat, være sosial med andre enn de som “bare ” skulle hauke over de…
Det å få være sammen med andre og ikke nekte de det, må jo såklart være noe av det aller viktigste man kan gjøre for at de kan få fremgang i livet sitt. Ikke bare gjøre for de, de selv burde vært pålagt å bo sammen med andre og møte andre enn vokterne om så bare en liten del av dagen sin…
Og med tanke på å skulle bosette de i sine hjemkommuner etterhvert, så vil det jo være et svært kostbart menneske å ta vare på for den hjemkommunen om de skulle ha slike sikkerhetsopplegg 24/7 i enmannsleiligheter. Ikke rart om småkommuner vegrer seg for å ta i mot?
Min mening er at det IKKE burde vært bygget enmannsboliger , det burde vært flere som bodde sammen i en enhet.
Dette var bare noen tanker og meninger jeg satt igjen med etter å ha sittet oppe litt av natten …
Det er en veldig interessant serie og jeg anbefaler å se den
Har du noen meninger eller ytringer å gi ifht. denne serien? Har du sett noe av den?





Jeg har sett Leo og de farlige. Den gjør inntrykk. Jeg sitter igjen med at mange av disse hadde fått et annerledes og bedre liv hvis folk hadde reagert og gjort jobben sin tidligere. For flere av de hadde jo pårørende og andre ropt varsko lenge.
Det er noen menneskeskjebner der.
Isolasjon fra alle andre hjelper nok ikke, s jeg er enig med deg i at en-manns boliger slik som ei dame hadde må være veldig dyrt, og jeg tviler på at det var så veldig rehabiliterende.
Det er en dokumentar om Foxtrot på gutterommet. Eller noe slikt. Der satt en ung gutt på slik enmannsbolig og bestillte og administrerte drap rett foran de ansatte.
Ja, var ille med de pårørende som så lenge hadde ropt varsko og ikke fått gehør og satt igjen med skam og dårlig samvittighet. Synes så inderlig synd på de! Nei, isolasjon fra andre i samme situasjon gjør det bare verre. Tror jeg