Etter en lett frokost og vi hadde fått medbrakt lunsj fra Auberge borga-verten,
gikk veien igjen oppover , nå langs en asfaltvei.
Da vi kom til dette korset som vi stoppet opp ved en stund , sammen med andre som også var på vei…
gjorde vi en stor tabbe…
Vi ble stående og se litt i en bok søster hadde med seg, om pilgrimsveien , og plutselig var det bare tåke igjen å se . De andre hadde gått videre. Vi fortsatte langs asfaltveien, helt til en bil stoppet opp og en dame stakk hodet ut og sa at vi gikk feil vei. Vi skulle inn i terrenget ved korset…
Var ingen sti å se der men da vi gikk tilbake fant vi både veiviser og sti og andre som var på riktig vei. Jeg er veldig takknemlig for den hjelperen der, at hun stoppet opp og kom ryggende tilbake for å hjelpe oss på riktig vei.
Et annet symbol vi fikk øye på og gikk bort til i tåken.
Skritt for skritt gjennom tåkehavet hele dagen. Det var litt kaldt, og jeg var glad jeg hadde genser under jakken.
Her trodde vi at vi hadde kommet til grensen til Spania …
Men den var her, bare bitte litt lenger frem…
Så var vi snart på vei nedoverbakke…
Naturens eget kunstverk…
Tåken lettet omsider og vi kom inn i Roncesvalles…
Jeg kjente meg veldig lettet over at jeg hadde greid turen opp og ned Pyreneene…
Det er mange som går rundt langs motorveien i stedet, men det hadde ikke vi lyst til.
Overnatting på hotel Roncesvalles, der vi hadde en liten leilighet med to soverom.
Bygget hadde fra før huset et kloster, men nå omgjort både til hotell og herberge.
Det fineste stedet vi overnattet synes jeg. Kanskje fordi vi også fikk en god hotellfrokost der morgenen etter…
Forts.
Det ble fine bilder av tåka, da.
Takk
Bra dere fikk hjelp av noen, så dere ikke gikk feil 🙂
Ja , det kunne blitt veldig langt å gå…
Veldig nydelig bilder <3
Tusen takk!