Jeg hadde ikke tenkt å ta høstordet i munn før om noen uker, men innser at den er her for fullt. Rognebærene er rødfarge på allerede, og da føler jeg at det er virkelig høst.
Deler et vers av et dikt jeg synes er så fint, om årets tider. Det er av Arild Nyquist.
Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer utav skogen med
kofferten sin og plukker løvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene
og mange av fuglene, og så maler han
himmelen grå og mørk.
Slik er det i Bergen i dag. Himmel grå og mørk. Jeg skal ha min siste arbeidshelg denne helgen, før jeg om ikke så lenge drar sydover. Så jeg føler at det ikke ser så aller nitrist ut…. God helg til alle som titter innom her
Mennesker som man har god kontakt med over lengre tid, vil ofte være med på å forme ens liv. Gjerne uten at man tenker over det…
Kruset av klovnefjeset jeg synes passet til noen roser i vinduskarmen en dag, ble malt for 24 år siden. Det ble malt av en dame som var to generasjoner eldre enn meg, men som likevel ble min veninne. Fru K ( vi kalte henne oftest Fru og etternavn).
Da jeg skulle flytte inn i min første ordentlige leilighet som gravid nittenåring, hadde jeg ikke mange eiendeler. Jeg manglet det meste av møbler, hvitevarer, ting og tang.Og leiligheten jeg skulle leie, var stor og tom.
Ganske snart fikk jeg kontakt med noen andre jenter/damer i blokken jeg skulle bo i noen år, og deriblant Fru K. Hun var enke og barnløs, og hadde stor glede av å omgås oss yngre, og vi hadde også stor glede av å omgås henne. Hun var sosial, lett til sinns og humoristisk. Hun kjente de fleste i blokken , og var blant de som visste råd for min mangel på ting å fylle leiligheten med.
Noe fikk jeg av folk hun kjente, noe bar vi opp fra ulåste boder i kjelleren, under stor latter….Hun visste vel hvem sitt det var, om de fikk beskjed vet jeg ikke, men ingenting av det ble hentet senere….
Da min eldste sønn ble født, begynte jeg etterhvert å jobbe med forskjellig, og etter en stund startet jeg også å gå på skole. Det var en travel tid for en ung alenemor. Jeg hadde blant annet tatt på meg trappevasken i blokken vi bodde i, som “attåtnæring”, og av og til hadde Fru K vasket en del for meg. Andre ganger stod det middag i en gryte utenfor døren min når jeg kom hjem. Hun hjalp meg med barnepass, og vi gikk inn og ut av dørene til hverandre. Vi kunne ha mange diskusjoner, og spesielt der vi var dypt uenige, kom generasjonskløften tydelig frem. For vi kunne være uenige om mye, og hun pakket ikke akkurat inn det hun mente og sa…..
Jeg flyttet til en annen kant av byen etterhvert, etablerte meg, og fikk tre barn til. Vi holdt lenge kontakten , mest på telefon, men de siste årene før hun døde hadde vi ikke så mye kontakt.
Men jeg har tenkt på at hun var en av de som var med på å påvirke livet mitt, med noen av de viktige valg jeg gjorde….
Og jeg kan enda se og høre henne for meg når jeg ser på klovnekruset….
Økologisk hvit quinoa har jeg fått smaken på. Den smaker godt i diverse middagsretter, jeg kommer til å bruke den mye, som variasjon til ris, poteter og couscous.
Jeg synes det smaker best om man blander den inn i maten etter den er kokt, i stedet for tilbehør.
Quinoa kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og kalles gjerne for “Inkaenes gull”, på grunn av sitt næringsinnhold. Har et høyt kostfiberinnhold, høyt innhold av vitamin B1, og mineralene magnesium , jern og sink. Er en god proteinkilde i et vegetarkosthold, (14 gr. pr. 100 gr.), en kilde til vitamin B6 og mineralet kalium. Quinoa er naturlig glutenfri.
Jeg blandet noen grønnsaker i wokpannen , sammen med tofu som jeg hadde marinert i krydder og olje en time, stekte dette 10 min. og blandet så i kokt quinoa, som er ferdig på 12-15 minutter. En sunn og enkel middag som tar kort tid å lage.
I helgen har jeg holdt på med litt “øyhopping”. Har ikke vært langt avgårde, bare over noen broer, i sånn passe avstand hjemmefra. Der får man sjøluft på seg. Lørdag tilbrakte jeg dagen blant annet med denne gutten. Barnebarnet mitt og jeg holdt på med “krabbelurefanging” en liten stund. Det er best å være utendørs så mye man kan disse siste sommerdagene. Og sommervarmt har det jo vært , hele helgen.
I dag var jeg over en bro til en annen øy. Det var rene sydenstemningen på Ormhilleren i dag, (søndag) Mye folk,-både store og små-, båter , kanoer, dykkere, folk med fiskestenger. Det er et stort område,med god plass til alle.
Jeg satt der flere timer, som bare gikk så fort, og jeg fikk også sett en seilbåt, noe som de som kjenner meg vet jeg er svært betatt av. Jeg har alltid bilder av en seilbåt når jeg reiser på sydenturer.
Etterpå dro jeg til mor der jeg traff flere andre i familien. Jeg hadde bestilt krabbe. Det er noe av det beste jeg får,så jeg pleier å forspise meg…Krabbespisingen var det bare tre storspisere som stod for, og vi satt ute til solen gikk ned…. Da var det på tide å komme seg hjemover.
I morgen drar jeg til Ormhilleren enda en gang, kanskje for siste gang i år? Tenker jeg skal ta meg et bad, årets første og siste for min del, her i landet……
P.S Jeg har gått til innkjøp av et fotoapparat, som skal være enkelt for “gamle damer” som meg, å ta bilder med. Og jeg lover at jeg skal prøve å ta noen fantastiske bilder fra Ormhilleren i fremtiden, for det er et aldeles nydelig sted for de som liker å være med sjøen. Og mine dårlige mobilbilder yter det ikke rettferdighet i det hele tatt….Jeg trenger bare litt brifing på mitt fotoapparat, så må vente til min sønn får tid å vise meg , jeg har fått streng beskjed om ikke å røre det enda….:)
Vi har hørt det før. Det kan gjøre godt å klemme et tre. Vi satt på terassen min i flere varme og solfylte timer her en dag, tre jenter/ damer. Og” ikke gjorde det skapte grann”, som en av de sa.
Men det kan være godt innimellom det også, å ikke gjøre det skapte grann. Bare prate med oppmerksomt nærvær….
Da var det at den ene fortalte meg at hun gikk på tur alene en dag,og så et fint “klemmetre.” Hun så seg rundt og det var ingen i nærheten. Da la hun armene rundt treet og klemte godt til.
Det var fint å bli minnet på, for jeg tror at vi noen hver av oss, har bruk for det av og til.
Neste gang du går en tur, så prøv. Finn et tre som ser fint ut å klemme på, legg armene godt rundt det og kinnet inntil, øynene igjen, og klem godt og lenge.
Jeg vil gjøre det , vil du? Har du klemt et tre noengang?
Om du googler bilder av Ametyst får du opp en hel “himmel” av disse vakre steinene. I dag har jeg bestilt noen steiner , tenkte jeg måtte begynne litt i det små og samle, men jeg tror jeg må legge bånd på meg så jeg ikke fyller opp hele huset , for det er lett for….
Jeg har også levert inn et anheng av Ametyst jeg kjøpte i Stockholm, for å få en sølvlenke på, og tror nok at jeg kommer til å kjøpe endel smykker av ulike steiner. Det finnes mange som selger flotte smykker av de vakreste steiner…
Litt mer om AMETYST, fra boken jeg kjøpte av Marianne Solberg Behn:
“Krystallen styrker intuisjonen din og er til stor nytte under meditasjon. Du får hjelp til å dempe det indre stresset, og en eventuell forvirring kan forsvinne. Den mykner spenninger, både fysiske, mentale og sjelelige, og styrker ditt forhold til den spirituelle dimensjonen.”
“Det er sagt om Ametysten at den bringer fred og motvirker krangler i hjemmet. Du kan sette den i stuen eller på soverommet, og den vil spre sin gode energi i rommene. Krystallen kan forbedre søvnen din, så ha den gjerne under hodeputen.”
Dessuten har den samme farge som skumringstimen, den tiden på døgnet da folk i gammel tid satte seg ned og fortalte hverandre historier……Kanskje derfor også jeg liker den så godt…?
Når jeg har anledning til det, og været er fint en fridag, er her et av de fineste stedene jeg vet å være noen timer. August måned kan heldigvis også være en fin sommermåned.Jeg prøvde til og med å stikke føttene i sjøen noen minutter, men det ble med det….
Jeg badet her i fjor, men står over i år, tror jeg, selv om det er litt fristende….
Dette var i forgårs , og som vanlig kombinerer jeg det med en tur til far , på omsorgssenteret, noen minutter unna.
Jeg hadde tenkt å formidle noe viktig til alle som har noen de er glad i , og som er rammet av Alzheimer eller andre demensformer. Mennesker med Alzheimer har svært høy smerteterskel, derfor er det ikke alltid så lett å oppdage smerter.Så vær på vakt, prøv å observere smerter selv om de ikke sier fra . Selv om de har språk, så er det ikke alltid de formidler sterke smerter likevel. Det kan f.eks. vise seg i form av aggresjon.
For far sin del har han hatt en tendens til å falle i det siste. Heldigvis har han, og vi- mor ,som er der nesten daglig og passer på, for far vår er , i likhet med andre Alzheimerrammede, ikke flink å gi beskjed til personalet om smerter.
Det er svært varmt når jeg kommer inn til han, og han sitter inne, fordi han er redd for solen. Han har fått tilbud å gå utenfor i den flotte sansehagen, men vil ikke . Han er imidlertid lett å overtale, og vi setter oss ute en stund. Vi går, og triller, bort til epletreet han har utenfor vinduet sitt,og inspiserer det. Eplene er ikke modne for epleslang enda, sier jeg…
Etterpå blir vi med på sangandakt som de har i kantinen her. Det er bra med litt impulser utenfor avdelingen, og far setter pris på det. Han sier selv i dag at han liker seg her og har det godt her, og det gjør godt å høre….
Vi venter….Nå er det ikke så lenge igjen. Termin 12 september. Da venter min datter sin gutt nr 2, og jeg mitt barnebarn nr.2.
Det er egentlig litt dårlig “timing”, for vi har vår årlige Kypros utflukt i uke 38, vi- tre av oss seks søstre. Jeg håper gutten kan melde sin ankomst noen dager før vi drar….
Min datter som er gravid, blir 27 år 1.september, min andre datter fyller 26 år 8. september, og en av mine nieser 9.september. Så han har litt å velge i …..:)
Spennende er det i alle fall….
I dag drar jeg ut for å være ved sjøen noen timer, været er vakkert, så her er bare å få på seg solbrillene…
Jeg fikk det for meg at jeg skulle bake sjokoladekake i dag, og langpanne sjokoladekaker finnes det endel oppskrifter på. Jeg synes denne er veldig god.
Bland alt sammen i en kjøkkenmaskin og visp i 3-4 minutter. Hell i langpanne og stek ved 180 grader i 35 min. Ha gjerne bakepapir på toppen de siste minuttene om den ser ut til å bli brent.
GLASUR: 75 gr. mykt smør, 6 ss nesquik, 5 dl melis , 2 ts. vaniljesukker, 1/2 dl varm kaffi. (En skvett fløte om du har)
Bland alt godt sammen og ha oppå den avkjølte kaken.
I postkassen i dag, mellom regninger som hadde tatt veien, lå det en konvolutt med en liten hemmelighet i. Fått av Frodith , selv om jeg ikke vant engang:).
Ganske ufortjent med andre ord, men Tusen tusen takk, Frodith! Jeg velger å bruke den til “sydenportemoni”. Den er så fargerik og jeg skal til Kypros om noen få uker.
I dag har jeg hentet barnebarnet mitt i barnehagen og vi to har spist is på en benk, da vi gikk hjem fra barnehagen. Så sant det er sol, må vi ha is på en benk. Det er han selv som har funnet på det. Og kanskje ikke det er så mange soldagene igjen før høsten tar oss , så vi får benytte oss av det så ofte vi kan…
Da vi vel var hjemme og hadde spist middag, var vi egentlig ganske trøtte begge to, og tilbrakte resten av dagen på terassen, der mormor fikk høre musikk, sett skuespill, lest bøker og pratet om ganske mye forskjellig…. Og musikken var “gussjelov” ikke sabeltann i dag, men Knutsen og Ludviksen til en forandring….:)
Mammaen var på kveldsvakt, pappaen hadde tatt hunden med og stukket til fjells, der han hadde en jobb. Den eneste som var hjemme med oss to var pus. Og den koste seg, for den hadde nettopp vært hos dyretannlegen og trukket to tenner som hadde plaget den….
Plutselig var det leggetid, ikke vet jeg hvor tiden ble ut av….
