LAR DU DEG LURE?

Akkurat slik følte jeg meg i dag, sur som en sitron og stresset……..Jeg hadde som vanlig handlet inn til helgen. Prøver å storhandle en dag i uken . Da havner jeg på OBS.

De har gode tilbud om man er medlem. Om man da ikke lar seg lure, for tro meg , det er lett , og jeg lar meg irritere….

Det er ikke fordi jeg ikke har råd til å la meg lure, for det har jeg, så mye er det ikke lenger jeg bruker til husholdning. Men der er heller følelsen av å bli lurt…

Om du gjør det til en vane å få med lappen fra kassen , og du gidder sjekke, kan jeg love deg at du vil få deg noen aha-opplevelser innimellom. Og kanskje spare deg for noen hundrelapper i måneden? For det er ingen vits å løpe etter tilbud om det blir feil når man kommer i kassen….

Jeg pleier sette meg på en benk og sjekke kassalappen før jeg går ut av handlesenteret. Det er heller regelen enn unntaket at jeg går tilbake og får ordnet opp i ting som er feil.  Og av en eller annen grunn så er det på denne butikken det skjer. 

Dette gjaldt også for dagens handletur. Jeg hadde handlet mye, og kjente det var irriterende da jeg også i dag fant feil. Men i dag var det faktisk litt min egen feil! Likevel, irriterende det også…. Så ble  det en lett joggetur innigjen i butikken, utbytting av varer, tilbake igjen i disken utenfor, og alt ble ordnet….

Men jeg kjenner jeg bruker litt energi på dette, og kan egentlig ikke fordra å gå å handle inn til helgen. Kanskje det er bedre å handle litt mindre og heller flere ganger i uken?

 

ÅPENT BREV TIL STOCKHOLM….


HEI på deg!  Jeg ligger her på sengen din og hviler….Mor har åpnet katteluken igjen og er livredd for at jeg skal dra inn fugler eller mus. Men hun tar sjansen…og lukker meg inne her av og til når hun skal sove. Det er godt å kunne gå inn og ut av huset som jeg vil igjen…. håper ikke mor stenger igjen luken på en stund.

Når du kommer hjem skal jeg sove her sammen med deg, om jeg får lov….

Forresten så får jeg ikke lov å gå ut på terassen mer. Mor skal kjøpe fuglebrett sier hun….

Håper du snart kommer hjem….

Hilsen pus

11.10.2015

I går hadde jeg besøk av to små menn, og den minste som er “helt ny”, hadde på seg disse plaggene som mormor har strikket i all enkelhet.

Det er jammen en heldags jobb med slike små, og denne minste liker å “være på armene”,  så mormor måtte bære og bysse en stund. Han er så liten enda, og jeg merker at jeg helst vil at han skal være så mye i ro hjemme som mulig. Turer til mormor og andre i nærheten er greit, men ikke ut å fly utenlands enda, selv om det er på besøk til tante i Stockholm…..Det går mot vinter, man skal “holde seg heme”…….

Da jeg hørte om planene, sendte jeg en “redegjørelse” der jeg ba henne vente til våren…., og jeg kom med et forslag som jeg synes var bedre….I alle fall  for nervøse mormor-tanker……Og svaret fra min datter , det var slik: “alt du går og kverner på…..”:)

Så tar jeg en annebe . Hun delte noen nydelige bilder fra hjemme hos seg her en dag, og jeg vil dele mine bilder på veggene i min stue. Stuen  min er todelt, og det går fint å blande helt ulike bilder da. Synes jeg da, og jeg har ingen som jeg må krangle med om hva som skal være på veggene mine….:)


(har fått med en bordlampe her ser jeg:))


Dette er arvegods fra min kjære tante. Jeg liker egentlig ikke malerier, men dette får være det ene….


Dette er brodert, og min søster laget det til meg for mange år tilbake….


JEG ER HELDIG…..

Takk til evaswindow for fin oppfordring. Det er ikke så lenge siden jeg brukte ordet heldig her i et innlegg. Det handlet om min siste store heldige opplevelse, når jeg fikk svar på mammografiundersøkelsen min og jeg ikke hadde brystkreft. Da følte jeg meg heldig da…

Heldig er jeg først og fremst fordi jeg er født i dette fantastiske landet, med alt det heldige som følger med det. Alt fra trygghet, tilhørighet, 4 årstider, frisk luft, alle muligheter jeg har for å ha et godt liv….

Jeg er heldig fordi jeg er født inn i en stor familie , der vi er glade i hverandre , bryr oss om hverandre , støtter- og hjelper hverandre…..

Jeg er heldig fordi jeg har fått fire barn som har blitt voksne, og lever sine egne liv på en måte som mor er stolt over…

Jeg er heldig , fordi jeg opplever gleden med å ha fått to barnebarn….

Jeg er heldig som har god helse, har en jobb jeg trives med- der jeg kan være noe for andre…som trenger meg…

Jeg er heldig som har et hjem som er mitt eget,….der jeg kan sitte oppe til sent på natten….. legge meg når jeg vil og stå opp når jeg vil-finnes mye frihet i det…:)

Jeg er heldig fordi jeg har gleden av å få bli en del av bloggmiljøet, med alle dere flotte bloggere som finnes her inne…

Jeg er heldig som har evnen til å glede meg over både store og små begivenheter i livet ……..og det er en fin ting å kunne skrive det ned og samtidig kjenne på den gode følelsen av å være heldig….

SILJES GODE KANELKAKE (UTEN EGG)

 

Denne kaken blir en av mine favoritter!!!  Jeg bakte den i kveld for første gang, og nå lukter det kanel over hele huset…..

Jeg fikk oppskriften av min niese en dag jeg var på besøk. Hun bakte den mens vi var der, så jeg visste at den var god. Jeg liker å få  oppskrifter av andre, og det er koselig å få fra ungdommene i familien.

Her er høy karboføring , men sukker må man ha for sin mentale helse, det har min datter sagt…:) 

 

KAKERØRE:  600 gr.hvetemel,  600 gr.sukker, 180 gr. smør,  7,5 dl kefir,  1 pk. kanel,  3 ts. natron.

Smelt smør og bland inn kefirmelk.      Sikt hvetemel og bland alt det tørre.  Bland det våte litt etter litt i det tørre. 

Røren helles i en liten langpanneform . Stekes 180 gr. i 30 min.

(P.S.  Jeg hadde bare i 400 gr. sukker og det var nok. Jeg har bare en stor langpanneform, og setter en brødform i langpannen for å gjøre den mindre)

 

SJOKOLADEGLASUR:  360 gr. melis, 1,5 ss kakao, 3 ts. vaniljesukker, 6 ss melk, 75 gr. smeltet smør. 

Rør sammen alt,og ha på kaken når den er blitt avkjølt. 

 

 

 

EN FORUNDERLIG hendelse?

Kanskje jeg er en av dem som undrer meg mye?  Eller merker meg hendelser og arkiverer de under “forunderlige hendelser…”

Det er ikke noe jeg er flau over, så her er en liten slik forunderlig historie.

De som leser bloggen min har vel kanskje fått med seg min nyvunne interesse for steiner og krystaller og for hvordan de kan påvirke oss….

Se innlegg HER

En natt her forleden var jeg på ekstra vakt på en annen avdeling enn der jeg har fast base. Pasientene var ukjente for meg, og en av de som var en natterangler var en mann med dement diagnose. Han hadde jobbet på båt og vi hadde mye å prate om, for språket hadde han enda i sin makt. Da han var klar til å legge seg , fulgte jeg han inn for å hjelpe han tilrette. 

Så sier han : ” Har du lyst å se hva jeg har i nattbordskuffen min “?  Ja, selvsagt ville jeg det (nysgjerrig som jeg er:))  Han dro opp skuffen , tok noe i hånden sin, og viste meg stolt.

” Se. Jeg har fått den av min kone”, Han smiler mens han sier det… Av alle ting en mann kan ha i nattbordskuffen sin, så hadde han en stein . Og ikke en hvilken som helst stein, men min nr.1 stein. En AMETYST. Til og med en vakker og ganske stor Flower Ametyst….:)))

Jeg måtte bare smile igjen, og skryte uhemmet av den fine steinen….

 

BRYST TIL BESVÆR?


(lånt på nettet)

12 dager gikk før jeg fikk svar fra mammografi undersøkelse. Jeg holdt pusten hver gang jeg åpnet postkassen…

Hva om de finner noe? Hva om de er usikker på om det er noe, og jeg blir kalt inn igjen på ny, for det sa de at de av og til gjorde.

Og hva om de mente de hadde funnet det som kunne være eller helt sikkert var kreft?

Jeg hadde ikke tatt stilling til noe…..

Hjertet banket ekstra da jeg åpnet brevet og leste: Det ble ikke funnet tegn til brystkreft….. 

Jeg er en av de heldige…..Nå skal jeg ta meg en spasertur og puste skikkelig ut for “da e opplætt idag” (strilsk:))

Jeg kan ikke dy meg med å ta med dette bildet jeg fant da jeg googlet etter det første. Ha meg unnskyldt…..:)

05.10.2015


I går var jeg så heldig å ha besøk av noen i familien. Vi var ganske mange, og jeg er stadig glad over å ha plass. Plass til et stort spisebord. Det tenker jeg å fortsette med selv om jeg flytter. I det minste å ha plass til et stort spisebord, fordi det er så viktig….Andre ting kan heller ha mindre plass.

Bildet over her er en gave mitt barnebarn hadde med til meg. Han har laget et nydelig bilde av høstblader (med god hjelp av sin kreative mor). Og så kortet da…Men nei, jeg vil i grunnen ikke at høsten skal være starten for noe nytt og spennende , det er fint slik det er nå……:) Men tanken er god den…

En søster kom med disse:


Løker som jeg i dag har plantet, med løfte om en ny vår…..Har plantet endel løker ut i dag, kanskje jeg skal gå å finne noe granbar å breie på, vet ikke om man skal det, men jeg pleier gjøre det…

Noen nydelige blomster fikk jeg også av en søsterfamilie:

Dessuten var mitt yngste barnebarn for første gang på besøk. Så gårdsdagen var en flott dag! Her skinner solen så jeg må gå meg en aldri så liten tur ut , det er synd å la vær for jeg skal sove bort flere dager denne uken….

FØRSTEMANN TIL FROKOST…

 

 

Førstemann til søndagsfrokost, eller førstemann som våkner og får lyst på frokost, kan bake disse gode rundstykkene. Jeg smakte de for første gang for to uker siden, da jeg var i Stavanger på søsterhotell. De var gode og mettende og svært sunne…..

HER ER OPPSKRIFT:

3 egg

2 dl melk

6 dl havregryn

1 dl solsikkefrø

1 ts. bakepulver

1 ts. salt

2 raspede gulrøtter

Pisk egg lett og tilsett resten. La røren deigen svelle en stund. Form til 6 rundstykker og fordel på stekebrett.

Stekes : 200 grader i ca. 20 min.

 

 

LITT BRYSTPRAT….

Har du noen gang fått innkallelse til mammografi ? Når du kommer opp  i min alder så får man innkallelse annen hvert år. Jeg har fått innkallelse en gang før, men feiget da ut. Det var det to grunner til. Jeg har for mange år siden tatt en brystreduksjon ( selv om det slett ikke ser slik ut i dag, de vokste visst opp igjen …..:) Det er ikke meg på bildet, selv om jeg hadde ønsket mg en liten B-cup. Store bryster er for meg bare i veien , både når man kjøper klær og når man skal trene…..

Etter den operasjonen har jeg alltid vært litt ømfintlig over brystene, og ved mammografi skal de jo ligge i ganske mye klem for å få skikkelige bilder, og dette gjorde at jeg var redd det var for smertefullt.

Den andre grunnen til at jeg feiget ut første gang, var noe med overdiagnostisering, som jeg hadde hørt om.

Denne gangen kjeftet jeg på forhånd på meg selv og mente det fikk nå være måte på å være pyse…. Så jeg møtte opp.

Undersøkelsen gikk fint, selv om det var litt ubehagelig. Når jeg var på vei ut derfra, måtte jeg spørre angående det med overdiagnostisering. Jeg fikk til svar at om de finner det som kalles forstadiet til kreft, som kan utvikle seg til kreft-, så behandles det også med kirurgi. 

Da var det bare å vente på svar, for det får man uansett utfall. Jeg må si jeg synes ventetiden er lang, og jeg tenker: “Hva om de finner noe , spesielt forstadiet til kreft, vil jeg da likevel operere?” Undres også på om det er mange som ikke går til disse undersøkelsene….

Jeg vil jo egentlig anbefale , selv om jeg ikke lover å gå neste gang….