TRENING OG SJELEVRENGING

Jeg vant over meg selv i dag, selv om det holdt hardt. Hadde absolutt ikke lyst å gå på trening, men hadde bestemt meg da jeg satt og spiste  stekte raspeballer klokken 02 i natt ,at i morgen, da er det avgårde. Og det gjør jo så godt etterpå! Den gode følelsen holder resten av dagen. Jeg går aldri på oppsatte timer, liker apparattrening når jeg bare kommer meg innforbi dørene. Da har jeg selvdisiplin nok til alenetrening. 

Det er omtrent som å sitte på buss eller bane når man trener. Det er lett å høre hva andre som samtaler snakker om. Av og til synes jeg synd på de personlige trenerne , som også fungerer som “psykolog”, da det foregår en del “sjelevrenging” fra den som trener. Jeg har hørt noen historier om grusomme ekser osv. 🙂 

Men jeg har spurt en PT før, og de blir kurset i dette også, hvordan forholde seg til den de er PT for. Jeg beundrer de i alle fall, for de fleste,- i alle fall der jeg går -er unge mennesker som naturligvis ikke har så mye livserfaring. I alle yrker der man kommer tett på mennesker, det gjelder også i mitt yrke, skal man være bevisst sine egne grenser og også den man skal hjelpe.

“HØST MIDDAG”

 

Raspeballer ble middagen i dag når jeg fikk besøk av min eldste sønn, min eldste datter, samboer og barnebarn. Sist jeg laget raspeballer ble de rett og slett ikke god . Derfor kikket jeg på ulike oppskrifter og laget de på to litt ulike måter. Den ene med litt kokte poteter i røren , den andre “vanlig”. Den fant jeg frem til oppskrift på bloggen til matmors  

Viktigste tenker jeg, det er å bruke en til tre deler med mel. tre deler byggmel og en del hvetemel. Det er greit med raspeballer for man kan ha tilbehør både til kjøttspisere og vegetar. Jeg hadde både bacon og svineknoke og pølser til gjengen, mens jeg fant soyapølser til meg selv. Og kålrabistapp som er noe av det bestejeg får.

Gjengen synes middagen var god , og da er jeg fornøyd. Is etterpå, for dette er tung mat.

KJÆRE dykk Spanjoler…..

 

Det var engang noen værsyke Bergensere som bestemte seg for å overvintre i Spania. Vi var to veninner med tilsammen 5 barn som hadde planlagt dette lenge, og nå var tiden kommet.  

De to eldste guttene våre ble værende igjen hjemme og passe hus og hjem. Jeg solgte en bil og hadde ved siden av, barnetrygd og bidrag å leve på. Permisjon fra jobben var ordnet og vi hadde bestemt oss for å være i alle fall et halvt år, til våren kom. Jeg var dessuten lei av alt og alle , og var svært motivert for å komme meg bort en stund.

Barna våre gikk på 5 ulike klassetrinn og det var jeg som skulle ha ansvaret for å være lærer, med god hjelp fra min veninne. Det var forøvrig en oppgave som jeg synes var kjekk å ha. 5 av barna gikk i barneskolen og 1 på ungdomsskolen. 

Den yngste min, som er svært hjemmekjær, var mest opptatt av om vi hadde penger nok til biletten hjem igjen. 🙂 Og var vel den av alle som var gladest da vi satte “snutene” hjemover etter bare tre måneder. 

Vi bodde i to leiligheter rett ved siden av hverandre, hadde badebasseng i hagen og bodde i et strøk som var mest befolket av engelske, noen norske og ellers spanske. Dette var i Torrevieja. Forøvrig en by jeg ikke kunne tenke meg å dra tilbake til. Vi hadde mange opplevelser der, reiste bl.a til Benidorm noen dager. Og fikk besøk hjemmefra av min mor og sønn . 

Når man har vært på et sted mer enn noen uker får man mer følelse av hvordan det er å bo der. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt på at jeg skulle lengte slik hjem. Den gangen , dette var i 2001, skrev man brev. Det kjekkeste var å hente post i byen – vi bodde et stykke utenfor-, og få brev hjemmefra. Det hadde så mye å si for oss. Min far sendte ofte brev og de begynte med : KJÆRE DYKK SPANJOLER… Han henviste oss til å komme hjem igjen og skrev ellers på en så humoristisk måte at jeg lo hele veien tilbake til leiligheten, så ungene var like flau over meg hver gang. 

Av ulike grunner så ble vi der i bare tre måneder. Vi hadde også i vår familie fått et nytt medlem og dro rett på klinikken når vi kom hjem. Etter denne historien så har jeg egentlig ikke vært ordentlig værsyk, og jeg vet at jeg aldri kunne tenke meg å bo i et annet land. Jeg ønsker å tilbringe mer tid i solen jo eldre jeg blir, og det tror jeg at jeg skal få til, men bo , det gjør jeg bare her. I drittværsbyen.Det handler for meg om tilhørighet, familien min , trygghet og alt jeg er glad i . Så får det heller bare bli som det vil , dette været…..

EN KALD CORONA OG TILBEHØR…

Jeg innrømmer at jeg synes jeg har det utrolig godt her jeg sitter en fredag kveld. Alene?, ja, med en iskald Corona, og ser på Sex og singelliv, og innrømmer at jeg liker de damene der. De er fornøyelige, kommer med ordentlige sannhetskorn innimellom og man kan kjenne seg igjen i mye …..og flire av mye….   

og så har jeg jo selskap da, noen cm fra meg…

Later til å kose seg i mitt selskap også.     Savner jeg kanskje en armkrok av og til?  Kanskje, men som karidansen sa i et av sine innlegg, da må man ta med alt det andre også, og der er jeg ikke sikker på om jeg er enda…… Godnatt med dere, drøm noe kjekt 🙂

EN FIN DAG Å DRA UT MOT HAVET

I dag stod jeg opp tidlig etter nattevakt for å benytte dagen, vi var blitt lovet litt varme og sol. Det er 40 minutter å kjøre fra der jeg bor til barndomshjemmet mitt og flotte “autostradoer” utover så jeg tråkket litt ekstra på gassen selv om jeg ikke skulle rekke noe, bare fordi det er så fristende, ellers pleier jeg å holde fartsgrensene. (FY skam meg..) Så  skrudde jeg opp musikken ,-de fineste av Elvis, litt for høyt siden jeg skulle synge med 🙂 , og synes livet var herlig. 

Min mor hadde hentet far tidligere på dagen,-på sykehjemmet-, så han kunne få kose seg sammen med oss i dag. Han har gått litt rundt fra vindu til vindu og snakket om hvor fint alt ser ut, Rhodendendrontrær og mye annet står i full blomst og det er virkelig vakkert her ute.Og det er så kjekt at min far enda kan legge merke til og gi tilbakemelding på, alt han ser og synes om.  Enda.  Mr. Alzheimer har ikke helt tatt over.

Jeg pleier alltid få lyst å flytte “på landet” på denne årstiden, men det går over når høsten kommer. Men jeg får litt ro i sjelen hver gang jeg kommer ut til sjøen. Bildet over er fra en av flere broer jeg kjører over på veien hjem. 

Siden det var denne ene dagen foreløpig det ikke skulle regne så fant min mor ut at hun skulle slå plenen. Min far og jeg stod i vinduet og kommenterte sprekingen der ute. Men etter en stund så var det tv som var det viktigste. “Kan du slå på tv apparatet”.  “ja da”, sier jeg og blar gjennom de få kanalene som finnes her i huset. Det blir Nrk 1 som vanlig, men jeg skrur av lyden for det er nyheter på samisk.   “Må ha på lyden”, sier min far.  ” Javel, men det er nyheter på samisk”.    ” Det er nå rart at det alltid skal være nyheter på samisk når du slår på tv apparatet”.  “Ja, ja , sier jeg , jeg går ut på trappen og slår av en prat med onkel , så får du sitte her og høre imens.”


Her er utsikten fra trappen.

Når det er tid for å dra tilbake på sjukeheimen er det den alltid kviefulle trappen som venter.  Det går slett ikke verst  denne gangen, og vi klapper når du kommer deg ned og sier “dette er ny rekord, du skal snart få komme hjem igjen så flink som du er til å gå i trapper”. Min far er med på notene, og tøyser med oss på veien ut. 

Oppi all elendigheten med Alzheimer er det godt for oss at min far er enkel å få med seg hjem og enkel å få med seg tilbake til sjukeheimen. Han trives begge steder, og får bekreftelse på før jeg forlater han der, at vi kommer og henter han hjem igjen en dag om ikke så lenge….

 

 

 

 

KVEITE- Dyrt, men godt!

Jeg har vært  litt bortskjemt med å få gratis fisk, men siden det var tilbud på kveite på Obs, og det er en av fiskesortene jeg synes er aller best å spise, så kjøpte jeg noen stykker i dag. Min sønn som bor hjemme vet jeg aldri om kommer eller går, og min eldste var opptatt med andre ting, så jeg laget meg et herremåltid alene.

Pus ble kastet ut, for hun får ikke fisk som koster 150 kr. for tre biter. Og alle “luker” skalket, for den katten blir gal når hun lukter fisk.

Jeg synes den blir best når den stekes på pannen, i dag stekte jeg med både olje og smør, men tenker at bare smør er best til neste gang. 

P.S Jeg gjemte et bittelite stykke til den katten likevel…. 🙂

NATT-MIDDAG

Mens de fleste er opptatt med å drømme, eller i det minste sove, så lager jeg middag. Som det nattmenneske jeg er. Så sent blir det noe lettvint. Jeg deler opp gulrøtter og løk, surrer det i litt olje og krydder-( i dag gurkemeie og paprika) , heller oppi ris og vann og lar det koke til risen er ferdig. 

I mellomtiden tar jeg scampi i hvitløksmarinade (kjøpt i frysedisken på Rema-den sausen er utrolig god), og har over i en liten ildfast form som jeg har i ovnen på ca.200 grader 10-15 min. Jeg slenger også inni litt broccoli oppi sausen. Enkel og god nattmiddag!

MAKK I JORDEN OG JORDBÆR I STØVLENE

I dag har det vært et lite streif av sommerfølelse. Jeg har passet barnebarnet mitt noen timer siden min datter som jobber skift har kveldsvakter hele uken.  Pappaen ville på fisketur og mormor hadde anledning til å komme en tur. Det var  fint noen timer  med været ,så det gikk bra å være ute og finne på ting. De har en stor tumleplass rundt huset og mange frodige vekster , både spisende og andre blomstrende .Mens småen var opptatt med å grave etter makk, -noe mormor ville ha seg fritatt for å være med på-, tok jeg heller noen bilder. Her har de plantet noen jordbærplanter utenfor drivhuset , ganske kreativt synes jeg. 

og gressløk er vel dette her. De er så heldige at det ikke har funnet vei noen brunsnegl på område der ( enda), og jeg tar med meg en klatrehortensia  som jeg skal prøve å få til , samt en annen staudeblomst. Man skal visst stjele avleggere, men jeg spør og får beskjed om å ta med det jeg vil. De har rikelig , og mye er plantet fra før de kjøpte huset for noen år siden.

Når det er tid for kveldsmat  går vi inn igjen, og jeg får “det vanlige” spørsmålet: ” Liker du kaptein sabeltann mormor? “.  “Nei, det gjør jeg ikke , han bare kjefter”.

“ja, men han har diamanter”.  ” Ja, da kan du si til han når du treffer han i sommer at om han har diamanter til meg , så liker jeg han ”     🙂

Småen sovner nesten før han treffer puten i kveld, pappaen kommer hjem ,og mormor drar hjem igjen til seg selv . Nå skal jeg skynde meg å plante de “stjålne” avleggerne mine, så kanskje de vokser litt i løpet av sommeren. Klatrehortensia er fin å ha på terassen også.

EN SOMMERBOK-ANMELDELSE

Denne boken leste jeg for noen år tilbake, da jeg var “vel forsynt” med alt som hadde med menn å gjøre. Det var både det artige bildet på bokomslaget og tittelen på boken som appellerte til meg. Og litt “felles skjebne-felles trøst tenking…. 🙂 ,(selv om jeg heldigvis ikke har vært gift med noen i 30 år)

 

“Når mannen du har vært gift med i 30 år plutselig en dag forteller at han trenger pause, og pausen viser seg å være en ung, fransk kollega, reagerer du da med å: 

– Tenke at det sikkert er et innfall som snart går over?

-Bli rasende og forlange skilsmisse?

-Få sammenbrudd?

-Trekke deg tilbake til et trygt sted og tenke deg om?

 

Mia Fredricksen får først sammenbrudd, så reiser hun hjem til mors varme favn hvor hun kan rase ut og forbanne sin skjebne. Noe motvillig dras hun inn i livene til menneskene rundt seg: moren og hennes frodige vennekrets på gamlehjemmet, småbarnsmoren med den høyrøstede, voldelige ektemannen, de djevelsk utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i poesi. 

Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia ikke tristere, snarere klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser.”

Boken er som omslaget full av humor. Den tar også med samspillet generasjoner i mellom, samspillet mellom kvinner /jenter i ulike aldre

HUSK: Det er mange lydbøker på markedet, så om du ikke ,- av en eller annen grunn-, orker å lese, så er det likevel en fin mulighet.

 

LONDON Del 2

Buckingham Palace

 

Vi var selvsagt på besøk på BP.  Her er et nydelig parkområde rundt. Dagen vi var der stod det en lang kø av festkledte mennesker utenfor. Alle damene hadde hatter på , det var et flott skue. De skulle i hageparty på slottet. En begivenhet som fannt sted en gang i året over to dager. 


Svanemor med sine små i parken ved BP.

Etter slottsbesøk ruslet vi til område ved Big Ben og Westminster Abbey. Mange staselige og viktige bygninger samlet på et lite område. Her var storslagent!

Vi valgte oss også et besøk i St Paul’s cathedral. Vakkert utsmykket, som katedraler er…..skulle gjerne vært øverst i tårnet, men det ble ikke denne gangen. Vi kom halvveis opp. For noen utrolige høyder da!

Vi fannt også tid til shopping i Oxford street. Her var et svært travelt og folketett område. Det viktigste er å ikke måtte på toalettet, for det  kan det være vanskelig  å oppdrive her. jeg må også ta med at det kan være greit å bestille plass på restauranter på forhånd ,fordi det ikke finnes for mange , i alle fall ikke der vi beveget oss.

Vi bodde forresten på et hotell i Kensington- The Park city. Fint og rent , med store rom. Vi bodde på samme rom, min mor, datter og meg. Siden jeg er i “hot age”, og de to andre er noen frysepinner, så kunne jo dette bli en liten utfordring. Jeg våknet om nettene og var varm, og i halvsøvne stod jeg opp og satte airconditionen på full guffe.Men min mor er en oppfinsom dame. Hun  våknet hver morgen, godt inntullet og med et sjal over hodet og ansikt. For her “blåste storm i kastene” om natten :))

Alt i alt , en fin tur, men så er vi tre generasjoner jenter som koser oss sammen også da… Det er umulig å se London på noen få dager , og jeg reiser gjerne tilbake en annen gang….

. The Park City hotel