Tiden må vel være her snart….. Mormor skal ut å reise på Fredag, og vil så gjerne at du skal komme ut og frem……
Vil se blikket ditt, holde deg i hånden, klemme deg og hviske deg noen hemmelige ord…, og lukte på deg før jeg drar….
Du kan ikke være der inne stort lenger, og jeg håper bare på at du kan komme ut i verden snart nå…. Solen skinner om dagene til og med…
Hilsen en utålmodig mormor.
I min veske har jeg de underligste ting, men her er de viktigste jeg alltid har med:
– Kortlommebok
– To par briller
– Mobil
– Bilnøkkel
– Almanakk
– Diverse nøkler og nøkkelkort
– En portemoni med alt mulig i
– Bankbrikke
– Leppestift og lipgloss
– Lypsyl
– Tørkepapir
– Tippekuponger
– Tyggummi
– Diverse hårstrikk
– Lommespeil
– Smertestillende
– Neglefil
#iminveske
Denne ble laget litt sent i går etter noe pizzamat, bare for å prøve. De som skulle prøvesmake måtte komme seg hjem og legge småen, men går ut fra at den holder seg noen dager i kjøleskap. Mektig, men god mat.
TIL 4 PERSONER: 600 gr. spinat (jeg brukte en pose spinatblader, som er 400 gr. og det er nok). 1 fedd hvitløk, 4 vårløk, 1 ss olivenolje 1/2 ts. flaksalt litt pepper 200 gr. fetaost, 75 gr. parmesan, 3 egg, 120 gr. smør , 1 pk. filodeig- 500 gr (jeg brukte bare en halv pk.).
Skyll spinatbladene i kaldt vann og la de renne av.
Skrell hvitløksfeddet og finhakk det.
Skjær vårløken i ringer.
Ga dette i en stekepanne sammen med olivenolje , salt og pepper. La det surre noen minutter .
Ha i spinatbladene( jeg hakket de litt opp(. La det surre noen minutter videre til spinaten faller litt sammen.
Smuldre opp fetaosten, riv parmesan og bland inn. (Det ser litt gjørmete ut nå, men det skal være slik)
Ta pannen av varmen. Pisk eggene litt og rør dem inn i blandingen.
Sett stekeovnen på 170 grader. Smelt smøret.
Smør paiformen. Legg ett og ett ark med filodeig og smør hvert ark med smeltet smør. Legg det oppå hverandre, omtrent halvparten av filoarkene.
Så heller du i spinatblandingen. Legg så oppå resten av filoarkene, pensle med smør oppå hvert ark.
Skjær bort de overflødige langs kanten på paiformen.
Stek paien på nederste rille ca. 50 min. La den stå i 10 min. før du skjærer i den.
Høres litt plundrete ut å lage , men det var enkelt! og så godt!
Her er diverse” remedier”. Sitron, lime, Repsils , honning, ingefærrot, kanel, hvitløk, gojibær. og sjokolade. Sjokolade hjelper jo “mot alt”. Men sannheten er at jeg har fått en forkjølelse , og har strengt tatt ikke tid til det. Så jeg prøver “alt”. Te med ingefærrot, kanel , honning og sitron, suger på Repsils, tygger Gojibær, gurgler meg med saltvann, har hvitløk i maten.
Egentlig er jeg like sur som flere sitroner, for det er jeg når jeg en sjelden gang er forkjølet. Hver gang jeg slutter å ta mine daglige c-vitamin brusetbl. 1000mg, så skjer det samme. Det går en stund, så er jeg forkjølet. Jeg har jo fått i meg en hel masse med c-vit i det siste fordi jeg har laget meg smoothie nesten hver dag. Derfor var det jeg tenkte at jeg slett ikke trengte disse brusetablettene med c-vitamin. Men det straffet seg…..
Blir bedre for hver dag da, så kanskje det hjelper å være litt “på offensiven” med ulike remedier , kjerringråd og sånt.
Er det noe jeg ikke har prøvd?
Jeg bestilte jo noen steiner hos Enhjørningen (se innlegg “jeg velger meg Ametyst” ), og fikk de raskt tilsendt i posten.
I tillegg til Ametyst, som foreløpig er min favorittstein, hadde jeg bestilt en REGNBUEFLUORITT . PÅ Enhjørningen sine sider står det om den:
“Skaper forbindelse mellom den fysiske og spirituelle vekst. Gir oss erkjennelse og hjelper oss å uttrykke oss rasjonelt.”
Marianne Solberg Behn skriver i sin bok Stjerner & krystaller , om KLAR FLUORITT. (Det finnes mange ulike typer under samme stein navn)
“Den Klare Fluoritten hjelper deg med å fokusere, strukturere og klarne bevisstheten din. Den rene, klare strålen renser og styrker hele auraen din. Hvis du er deprimert, kan det føles som om lyset befinner seg bakom skylaget, og det er nesten vanskelig å tro at solen kommer til å skinne klart igjen. Men som vi alle vet skinner solen alltid bakom skyene….”
Jeg sier nå til min sønn at han skal ta med seg en klar fluoritt stein når han skal ha eksamener. 🙂
I tillegg kjøpte jeg tre AGAT BLÅ steiner. Egentlig bare fordi jeg er glad i blått og har mye blått i stuen min, så tenkte de kunne få plass på et lysfat.
Enhjørningen sine sider sier om AGAT BLÅ: Bringer glede, gir energi, og lærer deg å bruke dine evner. God ved kommunikasjon. Se det ja….:)
Så den er ikke bare blå og vakker…
Ved siden av steinene ligger det en blomsternål som jeg kjøpte i Dubai en gang. Den er av Zwarovski steiner og glitrer der den ligger. Skal ha den med til Kypros neste uke, passer fint på en kjole, jakke e.l. ….Jeg er glad i ting som glitrer…:)
Se HER Da er det enda håp for slike pygmeer som meg altså….:)
Man må ut på tur i stedet for å trene inne når været her i byen tillater det synes jeg. Derfor tok jeg mine gode Joya-sko på og hadde allerede laget meg en rute i hodet som var passelig lang. Jeg var på vei til Canadaskogen , men det er et godt stykke for meg å gå bort dit, pluss hjemover ,etter jeg har gått ut av skogen . Men en fin rundtur. Det tok meg to hele timer, og tar egentlig lengre tid for meg, men den siste timen gikk jeg i bra marsjfart.
I går bakte jeg skillingsboller med mandelmelk og vanlig hvetemel.Lenge siden jeg har bakt boller men det var en grei anledning til å bake da det var noen som stakk innom en tur. Magen min er slett ikke glad i hvetemel, men jeg spiste både hjemme og tok med meg noen på jobb om natten. Det er jo så godt…. Siden makkeren min på nattevakten ikke ville ha boller, så spiste jeg litt for mange, helt til kl 06 om morgenen….:) Og det straffer seg.
Det var mange på tur i dag, og selv om det begynte å bli litt sent, så traff jeg på noen hele veien. Jeg knipset noen bilder, men gav meg ikke tid å klemme et tre….., for da måtte jeg gå litt ut av stien. Litt over halvveis traff jeg min sønn som var på joggetur motsatt vei, og etter å ha gått videre lurte jeg på om han hadde latt være å låse døren, slik vi hadde avtalt, for nøkkel hadde jeg ikke med meg.
Disse måtte jeg bare ta et bilde av. Blir det mye snø i år tro ?….eller lite snø? Har hørt begge forklaringer på hvorfor det er så mye rognebær. Siste halvtimen hjem gikk unna i en fei, for her kunne jeg ikke stoppe opp, da kunne det gå galt….:) Jeg var glad da jeg kom meg inn den ulåste døren, for det sier jeg. Ser du som kjenner meg at jeg går i stor fart , så er det slett ikke sikkert det er for trimmens skyld. Jeg må kanskje bare rett og slett på do…..:)
Til dette bildet kan man få ulike assosiasjoner, men jeg tenker at her står det noen og venter …..
Jeg som har vokst opp i et samfunn omgitt av sjø, har fra tidligere tider hørt historier om sjøen, som både gir og tar fra oss mennesker, og her er en liten flik av min familie historie fra der jeg vokste opp.
Når jeg sitter og ser ut vinduet på kjøkkenet til min mor, kan jeg se ned til hennes barndomshjem. Det bor fremdeles mennesker der som vi er i familie med, og selv om huset i dag er totalt forandret , så tipper jeg at i tillegg til de som bor der , huser de noen gode “spøkelser”….
Da min mor var liten bodde det fire generasjoner her i samme hus, og det var flere svigers som måtte bo sammen, for det var slik det var, de måtte….
Den eldste, som ble kalt GOMMA var svigermor til den nest eldste, som ble kalt BESTA. Besta var svigermor til min mormor, og så min mor da , som den yngste av 5 søsken.
Min morfar var stadig på sjøen for å skaffe penger og mat til familien sin, i tillegg til at de hadde dyr og dyrket jorden.
Gomma, den eldste hadde ord på seg til å være en vrang person, hun var “et spøkelse og et fæla vesen”, er det blitt sagt. Hun hadde i sin tid 8 barn. En dag dro mannen og de to eldste sønnene på havet, og kom aldri mer tilbake…Kanskje det var en grunn til at hun var som hun var….På sine gamle dager var det at hun kom til huset der mor bodde. Da var det en annen familie som hadde fått nok av henne, og satte fra seg sengen hennes i snøen utenfor…Ellers var det jo ikke uvanlig å “gå på legd” i gamle dager, der fantes jo ikke sykehjem som i dag. Jeg føler på meg at jeg hadde likt denne damen ……
Her bodde de side om side disse sterke personlighetene, og det var ingen hemmelighet at de to eldste som var svigermor og svigerdatter ikke kunne utstå hverandre, så her var mye hurlumhei. Min mormor , som på en eller annen forunderlig måte traff min morfar i voksen alder , fikk sitt første av fem barn da hun var 34 år. Hun var fra Bergen og holdt på sin pene Bergensdialekt helt til det siste. Min morfar var en liten mørk hissigpropp, som man hørte lenge før man så han, han bante og svor, men var egentlig en snill, snill mann…
Min mor forteller at det var galgenhumoren som de hadde, som reddet de gjennom årene i barndomshjemmet, og det er en god ting å ha. Mor vokste opp, og da hun var omtrent 17 år kom det rekende en lærer til bygden og fikk øye på min flotte mor med langt svart hår……Resultatet av den historien ble 6 døtre og 20 barnebarn. Og snart to oldebarn. Men det er mors og fars historie….
Bildet er lånt
Jeg hadde ikke tenkt å ta høstordet i munn før om noen uker, men innser at den er her for fullt. Rognebærene er rødfarge på allerede, og da føler jeg at det er virkelig høst.
Deler et vers av et dikt jeg synes er så fint, om årets tider. Det er av Arild Nyquist.
Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer utav skogen med
kofferten sin og plukker løvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene
og mange av fuglene, og så maler han
himmelen grå og mørk.
Slik er det i Bergen i dag. Himmel grå og mørk. Jeg skal ha min siste arbeidshelg denne helgen, før jeg om ikke så lenge drar sydover. Så jeg føler at det ikke ser så aller nitrist ut…. God helg til alle som titter innom her
Mennesker som man har god kontakt med over lengre tid, vil ofte være med på å forme ens liv. Gjerne uten at man tenker over det…
Kruset av klovnefjeset jeg synes passet til noen roser i vinduskarmen en dag, ble malt for 24 år siden. Det ble malt av en dame som var to generasjoner eldre enn meg, men som likevel ble min veninne. Fru K ( vi kalte henne oftest Fru og etternavn).
Da jeg skulle flytte inn i min første ordentlige leilighet som gravid nittenåring, hadde jeg ikke mange eiendeler. Jeg manglet det meste av møbler, hvitevarer, ting og tang.Og leiligheten jeg skulle leie, var stor og tom.
Ganske snart fikk jeg kontakt med noen andre jenter/damer i blokken jeg skulle bo i noen år, og deriblant Fru K. Hun var enke og barnløs, og hadde stor glede av å omgås oss yngre, og vi hadde også stor glede av å omgås henne. Hun var sosial, lett til sinns og humoristisk. Hun kjente de fleste i blokken , og var blant de som visste råd for min mangel på ting å fylle leiligheten med.
Noe fikk jeg av folk hun kjente, noe bar vi opp fra ulåste boder i kjelleren, under stor latter….Hun visste vel hvem sitt det var, om de fikk beskjed vet jeg ikke, men ingenting av det ble hentet senere….
Da min eldste sønn ble født, begynte jeg etterhvert å jobbe med forskjellig, og etter en stund startet jeg også å gå på skole. Det var en travel tid for en ung alenemor. Jeg hadde blant annet tatt på meg trappevasken i blokken vi bodde i, som “attåtnæring”, og av og til hadde Fru K vasket en del for meg. Andre ganger stod det middag i en gryte utenfor døren min når jeg kom hjem. Hun hjalp meg med barnepass, og vi gikk inn og ut av dørene til hverandre. Vi kunne ha mange diskusjoner, og spesielt der vi var dypt uenige, kom generasjonskløften tydelig frem. For vi kunne være uenige om mye, og hun pakket ikke akkurat inn det hun mente og sa…..
Jeg flyttet til en annen kant av byen etterhvert, etablerte meg, og fikk tre barn til. Vi holdt lenge kontakten , mest på telefon, men de siste årene før hun døde hadde vi ikke så mye kontakt.
Men jeg har tenkt på at hun var en av de som var med på å påvirke livet mitt, med noen av de viktige valg jeg gjorde….
Og jeg kan enda se og høre henne for meg når jeg ser på klovnekruset….
