I naturskapte tunneller under løvtrær er de aller beste stiene å vandre på…

Det skygger for den skarpe solen og tar av mye for varmen …

Det var herfra vi tok ut etter den gode frokosten.

På sammen tomten som klosteret var , omgjort til hotel nå , var det en kirke.

Der var vi inne en stund kvelden før da det var messe.

Gjennom små landsbyer , idylliske og rene…

og stien gikk også gjennom store gressmarker der høyballer lå strødd og klar for å bli hentet…

Men første del av dagen var det mest slik..

Her er vi fremme ved Zubiri og har vandret ca. 22 km. Siste del av veien holdt det hardt…

Lange nedoverbakker på steinete underlag.

Og varmen, den  ble ganske intens etterhvert…

Vi visste vi skulle få “lønn for strevet” ved å stikke føttene i den kalde elven da vi var fremme.

Jeg var den første av oss til å komme meg uti det forfriskende elvevannet  like ved stedet vi skulle overnatte. Jeg hadde til hensikt å gå over, men det var svært glatt så jeg snudde og gikk over broen her i stedet. Mine to søstre greide strabasene, mens jeg fulgte med fra broen.

Om kvelden spiste vi middag sammen med andre vandrere på herberget der vi bodde-

Hosteria de Zubiri.

Herfra avtalte vi med hverandre å starte dagen tidligere. Da kunne vi gå endel kilometer før solen fikk skikkelig tak på oss. Det var en god ide siden temperaturene i dagene videre var stigende.

Vi startet vandringen opp Pyreneene i  14 grader og var oppi 38 til 39 de siste dagene. Det er svært slitsomt å gå når det er på det varmeste på dagen , og det var utpå ettermiddagene.

Så da var det best å ikke ha langt igjen å gå.

Distansene hadde vi jo gjort klar på forhånd og bestilt overnatting helt frem…

Forts.