KJENNER DU EN LUDVIG?

 

LUDVIG er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer.

Ludvig er personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk.

Når den ellers saktmodige Ludvig lar seg begeistre  og rive med, er det grunn til å stoppe opp.

 

Vi kjenner vel alle en Ludvig, jeg kjenner i alle fall et par stykker……:) Denne henger for øvrig på veggen hos min datter, han er nå litt fin denne Ludvig….

REHAB OG MR. ALZHEIMER BESØK

Jeg befinner meg i mitt  barbdomshjem, på rehabiliteringsopphold.  Både badet mitt og meg selv hadde behov for fornyelse, og jeg har fått min etterlengtede sykemelding,etter å ha blitt operert i en fot. Jeg kommer meg på frem omtrent som Mr. Flick i komiserien ” Allo,allo”, og det er ikke mye å se på….

Men jeg kommer meg på butikken her “på landet”, derav det muntre salgstrikset (bildet over).     Jeg kjöpte noen, jeg……:)

Ettersom min far bor på sykehjem bare fem minutter fra barndomshjemmet mitt,  tenker jeg å være flittig å besøke han de neste dagene.

Når jeg kommer i dag, og vi har avklart hvem jeg er og hvor fruen er(som forøvrig har bevilget seg en tur til Madeira), er det tid å øve på å sette på tv-apparatet. 

FAR: “men kor i huleste heite er fjernkontrollen, er det denne”?   Nei, det er en kalkulator, sier jeg , men jeg skal lete , er ganske god på det. Kanskje mor har gjemt den foreslår jeg. Eller kanskje vaktmesteren har lånt den for å ordne noe med tv-kanalene?   (Jeg tenker at du har godt av å få opp pulsen litt.)

“I huleste heite, han har å komme med den med en gang”. Min far er stresset og rød i fjeset. ” Kanskje en av de andre pasientene har lånt den”, foreslår jeg og legger til at det er bra de ikke har lånt tennene dine eller brillene. Jeg vet av egen jobberfaring at de går inn på hverandres rom og “deler litt” på ting .

En av personalet blir med på leteaksjonen, og sier plutselig : “har du sett etter i stolen han sitter i? OG DER ligger fjernkontrollen. Vi kjefter og ler og jeg lager lapp til han som jeg teiper fast i bordplaten.    SLÅ PÅ TV: TRYKK 1       SLÅ AV TV: TRYKK RØD KNAPP.   Det er viktig med så få ord som mulig. Mens du øver ca. ett hundre ganger på å slå av og på tv, skriver jeg i svarteboka/dagboka di : Mor er på Madeira, kjem heim snart. Vi har leitet etter fjernkontrollen, og fant den i stolen du satt i, under ræva di.

Jeg leser det høyt for han, vi ler litt til av det, så går jeg hjem og hviler hodet mitt og Mr. Flick-beinet mitt……

HJELP, JEG SKAL SKJÆRES I !!!

I morgen er det min sykehusdag. Jeg som selv jobber i helsevesenet er en pyse uten sidestykke når det kommer til meg selv. Jeg er faktisk livredd for sykehus og operasjoner, narkose og hele pakken, og det irriterer meg sterkt. Jeg kjefter på meg selv, og sier at “halloo, du har født 4 barn, hatt flere operasjoner i mitt 52-årige liv, og det er bare en liten en denne gangen. “

Men det hjelper ikke, jeg er nervøs som bare det.Det har faktisk blitt verre med årene, det er det som er så merkelig. Skulle ønske jeg var som de gamle damene Dagfinn Lyngbø snakket om en gang :”gamle damer er ikke redd for noe som helst, de er bare redd for trekken…”

 Så nervøs er jeg  at jeg bestemte meg for å jobbe tre netter nå i helgen og komme meg rett på operasjonsbordet i morgen tidlig. Så i natt håper jeg det blir en rolig natt, at alle sykehjemsbeboerne på min avdeling holder seg i sine respektive senger, og ligger på “lite de parade”, helt til jeg har forlatt sykehjemmet i morgen tidlig…

MEN ETTERPÅ, gu ka jeg gleder meg. Det er ca 10 hele år siden jeg har vært borte fra jobb i det hele tatt, men nå akter jeg å “grine” meg til en lang “ferie”, som jeg skal fylle tiden min med akkurt det jeg vil. Ønsk meg lykke til da!