Utsikten min når jeg passer barnebarnet mitt.
Det første jeg så var en kraftig blåveis da jeg hentet mitt barnebarn i barnehagen i går. Merkelig , tenkte jeg, at han som er så forsiktig går rundt med blåveiser så ofte. Det går for seg i barnehagen….
På hjemveien spurte jeg hvordan han hadde fått dette til. “Det var en bukk som stanget meg”. ” Nei , nå tuller du”, svarer jeg. “Neida, det var en pappabukk.” “Du må ikke lyge for mormor, ja , ja …”. Jeg gir meg. Han synger resten av veien hjem, en rar regle som han har lært i barnehagen , og som jeg aldri har hørt før.
Da jeg snakker med min datter på telefon senere på dagen , kunne hun fortelle om blåveisen. Det var faktisk en pappabukk-en vær- som hadde stanget han , da de var på tur med barnehagen, og han hadde fallt og slått hode i en stein. Så jeg skyldte han en unnskyldning fordi jeg ikke trodde på han ….:)
Pus er også et medlem av familien til min datter. Her ser den på utsikten.