Mennesker som man har god kontakt med over lengre tid, vil ofte være med på å forme ens liv. Gjerne uten at man tenker over det…
Kruset av klovnefjeset jeg synes passet til noen roser i vinduskarmen en dag, ble malt for 24 år siden. Det ble malt av en dame som var to generasjoner eldre enn meg, men som likevel ble min veninne. Fru K ( vi kalte henne oftest Fru og etternavn).
Da jeg skulle flytte inn i min første ordentlige leilighet som gravid nittenåring, hadde jeg ikke mange eiendeler. Jeg manglet det meste av møbler, hvitevarer, ting og tang.Og leiligheten jeg skulle leie, var stor og tom.
Ganske snart fikk jeg kontakt med noen andre jenter/damer i blokken jeg skulle bo i noen år, og deriblant Fru K. Hun var enke og barnløs, og hadde stor glede av å omgås oss yngre, og vi hadde også stor glede av å omgås henne. Hun var sosial, lett til sinns og humoristisk. Hun kjente de fleste i blokken , og var blant de som visste råd for min mangel på ting å fylle leiligheten med.
Noe fikk jeg av folk hun kjente, noe bar vi opp fra ulåste boder i kjelleren, under stor latter….Hun visste vel hvem sitt det var, om de fikk beskjed vet jeg ikke, men ingenting av det ble hentet senere….
Da min eldste sønn ble født, begynte jeg etterhvert å jobbe med forskjellig, og etter en stund startet jeg også å gå på skole. Det var en travel tid for en ung alenemor. Jeg hadde blant annet tatt på meg trappevasken i blokken vi bodde i, som “attåtnæring”, og av og til hadde Fru K vasket en del for meg. Andre ganger stod det middag i en gryte utenfor døren min når jeg kom hjem. Hun hjalp meg med barnepass, og vi gikk inn og ut av dørene til hverandre. Vi kunne ha mange diskusjoner, og spesielt der vi var dypt uenige, kom generasjonskløften tydelig frem. For vi kunne være uenige om mye, og hun pakket ikke akkurat inn det hun mente og sa…..
Jeg flyttet til en annen kant av byen etterhvert, etablerte meg, og fikk tre barn til. Vi holdt lenge kontakten , mest på telefon, men de siste årene før hun døde hadde vi ikke så mye kontakt.
Men jeg har tenkt på at hun var en av de som var med på å påvirke livet mitt, med noen av de viktige valg jeg gjorde….
Og jeg kan enda se og høre henne for meg når jeg ser på klovnekruset….
Så viktig det er med enkelte minner 🙂 Og så godt å ha et sånt minne om en flott dame <3 Det hørtes ut som et fint forhold dere hadde, og viktig å ha folk i alle aldre som omgir en underveis i livet 🙂
Fru K høres ut som en herlig dame…… Hjelpsom og snill – og samtidig rett fram. Jeg hadde en tilsvarende nabo da jeg hadde min første lærerjobb langt neri dalom. Jeg leide et lite hus (ikke direkte rønne, men ikke akkurat et slott!) og hun bodde litt lenger borte i veien. Hun kunne nok være litt snakkesalig på flere vis, men hun var så snill og velmenende. Hun hadde det egentlig ikke godt, men jeg skjønte ikke hvor ille det var med henne og mannen før etter ei stund.Hun kom seg unna ham til slutt og hun fikk det godt. Grepa dame var hun og sjelden rådlaus! 😀
frodith: Ja, gode minner er godt å ha, av flotte mennesker som kommer i ens vei…Ja, jeg synes også det er viktig å omgås folk i alle aldre.
karidansen: Ja, herlig med slike damer….Man vet hvor man har dem, men så lenge det er velmenende, så kan man bære over litt…
Sånne vennskap er unike. Og veldig gode 🙂 Og så blir det jo en ressurs. Og for deg som helt ung mor, så må jo det ha vært helt fantastisk 🙂
Jeg hadde helt i mine unge dager, en sånn god venninne i Haugesund. Hun var like gammel som min mormor. Og hver gang jeg besøkte mormoren min, måtte jeg også innom denne nydelige damen. Jeg tok også med mormoren min noen ganger. Og de to gamle damene trivdes godt i hverandres selskap.
Nå er begge damene gått bort. Men det vil alltid være gode minner hos meg, og det føles som et verdifullt vennskap, på tvers av generasjoner 🙂
Så fin en historie. Og så fint et vennskap. Den koppen hadde mye fortelling i seg.
Eva: Ja, hun var en unik dame. Vennskap på tvers av generasjoner gir en så mye. Og det går begge veier.
Nå ble denne damen godt over 90 år, og hadde i motsetning til mange et stort og godt nettverk rundt seg, og det synes jeg er godt å tenke på.
BforB: Ja, er det som er så fint når man finner frem ting…historien de bærer med seg…